"I motsetning til fotball-enker, slipper lakse-enker å stå langs elvebredden og heie. De må verken ikle seg syntetiske supporter-skjerf eller synge oppmuntrende sanger om fisk. Til gjengjeld lever de i skyggen av et underlig kjærlighetsforhold. For vel er kvinnen myk og varm, men hennes nærvær kan ikke måle seg med følelsen av å holde en kald, sleip, sprellende Atlanterhavslaks i armene. -Det er bare femten land i verden som har Atlanterhavslaks. Damer har de i alle land, sier Bobben."
De færreste er klar over at Ingrid Bjørnov tilbringer store deler av året mutters alene, desperat ventende på en laksefiskende ektemann. Som terapi har hun valgt å skrive ned sine opplevelser. Denne boka er resultatet. Med varm innsikt og kjølig distanse beskriver hun terrorbalansen i hjemmet og de merkverdige scenene som utspiller seg i påvente av napp.
Lakse-enka er ment som trøst for de pårørende, og som et kraftig hint til fiskerne. Den kan også leses som et knippe humoristiske historier ...
Ganske vittig og lettlest liten bok med funderinger om hvordan det er å bo med en fiskenerd når man ikke er interessert selv. Min mann er ikke så ivrig på fiske, men han har andre interesser som gjør at jeg kan se visse paralleller. Heldigvis kvalifiserer jeg ikke til medlemskap i Foreningen Norsk Hermegås, det bestemte jeg meg for å avstå fra da jeg var 12 og la merke til en venninne som holdt på å gå rett i fella. Det beste med boken for meg var ordspillene.