Soledad

by Tor Arve Røssland

14 år gamle Soledad våkner en morgen og oppdager at hun er helt alene. Faren, naboen og resten av beboerne på øya er forsvunnet. Soledad må ikke bare finne ut hva som har skjedd, hun må også gjøre hva hun kan for å overleve.

Soledad er en thrillerdystopi om en nær og skremmende fremtid.

Genres: Young Adult, Dystopia

194 pages, Hardcover

First published April 4, 2014

About the author

Tor Arve Røssland skriv bøker for barn og unge, og er mest kjent for serien om den vesle kultfiguren Pode. Pode er ein seks år gamal gut som vi første gong blei kjend med i boka Pode frå 1999. Seinare har Pode-fans kunna glede seg over å følgje han i Pode mister fotfestet (2000), Pode får snue (2002) og Anti-Pode (2006). Den første boka om Pode er omsett til tysk.

Røssland har også skrive ungdomsromanen Plutselig skjøna eg alle songane (2004) og lettlesboka På rømmen i New York (2008). Svarte Mathilda (2010) vart nominert til Uprisen.

Røssland voks opp på Husnes i Kvinnherad, og er no busett på Halhjem i Os, Hordaland. Han er utdanna ved Universitetet i Trondheim, med faga filmvitskap hovudfag, litteraturvitskap mellomfag og mediepedagogikk.

Reviews

[Pi · Rating 1 out of 5]

Etter å ha lese den for andre gong, står eg framleis ved mi eine stjerna.
Ho er skriven som ei novelle, med korte og ufullstendige setninger, men med ein nesten komisk måte å skildra tankar og kjensler på. Røssland hoppar ekstremt mykje frå stad til stad og handling til handling, og det suger ut alt av spenning og får handlinga til å verka rushed. Alt verka flatt og kaldt skildra fordi ingen moment er drege ut. Det var nesten pinleg å lesa.

Hovudkarakteren Soledad er irriterande. Ho går frå å vera unaturleg badass og kul (til tross for at ho veit at far hennar er "vekke". Han vert også berre nemd i ettertid gjennom flashminner, og det verkar ganske falskt), til å verta sutrete. Samstundes er ho likevel smart og tøff nok til å gjera dramatiske og drastiske ting. Ho er 14, og heile personlegdomen hennar kræsjar med seg sjølv. Det kunne vorte skriven bra som ein djup og interessant karakter dersom Røssland hadde forklart handlingane og tankane hennar. Det gjer han ikkje, og ho verkar derfor som ein ufullstendig og særs lite samanhengande karakter.

Til tross for den ekstremt dårlege skrivestilen og falske perspektivet, er plottet og settingen interessant og tankevekkande. Eg likar at det vert sett spørsmål ved katastrofen som slår dei gjennomgåande i boka. Eg likte å pusla saman det nye ein fekk vita og observera sjølv gjennom boka.

Likevel fortener denne boka ei stjerne. Eg greier ikkje gje ho meir.

[Anniken Haga · Rating 3 out of 5]

Originalt tenkte jeg å gi denne 2 stjerner, for jeg syns ikke de første 80 sidene var så veldig interessante.
Akkurat der tjente boka på at den var kort, for da var det liksom ikke noe problem å lese resten. Og handlingen hentet seg opp.
Men det skjedde rett og slett for mye de siste 110 sidene.
Så boka kunne godt vært 100 sider lenger, men da måtte skjedd mer de første 100 sidene.

Men utrolig kult konsept, og kunne godt tenkt meg å lese mer fra dette universet - så gjerne 200 sider lenger bok, da

Full anmeldelse finner dere her:
http://morellen.blogg.no/1436991478_s...

[Gjertrud F · Rating 3 out of 5]

Føles litt som om noen har lest "I trifidenes dager", bare satt handlingen på Haugalandet, fjerna trifidene, gjort at de som ble rammet ikke ble blinde, men *spoilers* og retta det mot ungdommer.

Skal innrømme at jeg liker I trifidenes dager bedre, og det føles veldig rart å lese dialog som foregår på Haugalandet skrevet som bokmål (selv om jeg skjønner hvorfor, siden det er skriftlig), men ganske fornøyelig å forestille seg steder man kjenner etter at *spoilers*.