Therese og Vemund har ett barn og en elefant i rommet. Vemund bruker kompresjonsstrømper til 500 kroner paret, vurderer å gå over til barfotløping og skal under 40 minutter på mila. Therese ønsker bare litt nærhet og tilstedeværelse. Hvem vinner det viktigste løpet? I tillegg til å være en roman om en dille og iver som tar over livet til den ene, handler den om hvem som bestemmer i et forhold, de små løgnene og hva som faktisk er viktig. Noen jogger for mosjonens skyld, andre løper fra begynnende galskap.
Fikk denne av vennegjengen etter fullføringen av Bergen City Marathon i slutten av april – jeg må si at Norges første roman om løpemiljøet er ganske spot on fullføringsgave. Forfatter Øystein Lie tar joggebølgen og mye av hysteriet i miljøet svært godt på kornet, og jeg aner viss Erlend Loe-sk naivisme som en rød tråd gjennom boken. Dog blir 200 sider litt i det lengste laget – det er begrenset hvor mye gøy du kan gjøre ut av barfotsløping og overivrige selgere på Løplabbet.
Uansett en roman som er vel verdt å få med seg for de av oss som har fått løping på hjernen de siste årene.
Om hvordan løpingen kan gå til hodet på en, fra å være en hobby på siden av livet, til å bli en altoppslukende besettelse. Lettlest og underholdende bok, kanskje mest for oss som driver med løping. Ingen litterær høydare, og en del logiske brister hvor jeg ikke helt forstod hvor forfatteren ville hen. Likevel en morsom bok, som noe sarkastisk (tror - håper jeg!) harselerer med alle løpe/trenings stereotyper der ute.
Ville gjerne like boka bedre, men jeg trodde ikke helt på hvordan hovedpersonen kan så veldig mye om løping på visse tema samtidig som han er helt blank på andre. Boka ville også ha hatt godt av en siste korrekturlesing.