Nok en gang ble Norge rammet av terror. Dette er en gripende og rystende bok om da den ekstreme islamisten Zaniar Matapour gikk til angrep i Oslo, bare timer folk skulle feire kjærligheten i Pride-paraden 25. juni 2022, og tiden etterpå. «Er det trygt å gå hjem nå?» spurte en av de terrorrammede politiet utenfor London pub i morgentimene 25. juni. I tiden etter er dette blitt et eksistensielt spørsmål for skeive i hele Norge. I denne dokumentarboken kommer vi tett på flere av dem som ble rammet, både før, under og etter angrepet. Vi får lese om heltemodig innsats fra enkeltpersoner, om konsekvensene angrepet har hatt og om terroristen Zaniar Matapour. Boka dokumenterer også PSTs sviktende håndtering i forkant. Kristine Meeks velskrevne bok er dypt berørende, og vil være en øyeåpner for alle som leser den.
Vond, fin og viktig! Boken er utrolig godt sammensatt og gir en veldig ryddig oversikt over terrorangrepet 25.juni 2022, men det viktigste er nok måten den fremstiller og lar oss bli kjent med de som opplevde terroren, både før, under og etter. Anbefales på det sterkeste.
Er det trygt å gå hjem nå? Det er spørsmålet som ble stilt etter terrorangrepet 25.juni 2022.
I 2022 skulle Pride endelig feires igjen etter pandemien. Det som skulle være en dag fylt av kjærlighet, fellesskap og glede, endte i stedet i et mareritt for mange.
Denne boken følger gjerningsmannen, ofrene og de pårørende før, under og etter terrorangrepet. Den er skrevet på en ryddig, respektfull og informativ måte, og gir et sterkt innblikk i konsekvensene av det som skjedde.
Det er både hjerteskjærende og tankevekkende å lese om hvor mange som fortsatt sliter i etterkant av hendelsen. Samtidig er det skremmende å se hvor mange som faktisk ble berørt, og hvor mangelfull oppfølgingen var for flere av dem.
En sterk, viktig og nødvendig bok som setter varige spor hos leseren. Dette er en bok jeg mener alle burde lese.
Herregud så utrolig gla jeg er at jeg leste denne boka. Tusen takk Kristine Meek som har skrevet den og fått den ut💕❤️🩹🏳️🌈
Denne boka er så viktig. Å bli kjent med de som fikk føle terror på tett hold, være med de gjennom den opplevelsen som ville prege dem resten av livet, til å se hvordan de prøver å ta livet tilbake🥺
"Espen lå våken lenge den natta, men etter en stund kom han frem til to beslutninger, som han bestemte seg for å tviholde på. Han skulle føle seg heldig. Tross alt hadde han overlevd et skudd mot hodet. Skaden kunne ha vært så enormt mye større, og han kom til å leve videre. Han gjentok det flere ganger for å kjenne at han virkelig trodde på det. Den andre beslutningen var vel så viktig. Han bestemte seg for å prøve å ikke bli redd. Å bli redd for dem som tenkt annerledes enn ham selv, som så annerledes ut, hadde han rett og slett ikke råd til. Han var ingen rasist, han skulle møte folk åpent, ikke la seg skremme."
Kristine skriver så godt, en føler en er i forelskelsen, hverdagen, gleden, terroren, redselen og skjelvene som kommer etterpå❤️🩹 Tusen takk @kaggeforlag for leseeksempel av denne boka, og tusen takk @meekweek for å ha skrevet den🏳️🌈💕🏳️🌈
Egentlig historien om de overlevende, før, under og etter terrorangrepet. Det mest rystende er egentlig håndteringen av hendelsen, hvor lang tid det tok før det ble anerkjent at det var 1) terror mot 2) skeive folk. Og ikke minst at vold og nettrakasseringen ØKT i etterkant.
Pride 2022 skulle være min og familiens første Pride-tog. Jeg og søsteren min var med som støtte til min niese. Selv om ingen av oss var i Oslo under skytingen, ble vi involvert i det som fulgte dagen etter. Sorgen, redselen og sinnet.
Vi var med og la ned blomster foran London og deltok i protesttog gjennom Oslo selv om politiet frarådet det. Jeg husker både de gode reaksjonene og støtten protesttoget skapte i Oslos gater, men også min egen redsel for at noe skulle skje og at jeg måtte gå imellom og beskytte de jeg gikk med. Det var enorme følelser i sving, og det gjorde enormt inntrykk. Å lese denne boka vekte mange av disse minnene på nytt.
Jeg husker 25. juni 2022 godt. Det skulle være «Lørdagsrådet tømmer innboksen», men sendingen ble noe helt annet. Jeg fulgte ikke hendelsen veldig tett da den skjedde, annet enn å sjekke at folk jeg kjente var trygge. Likevel har dagen blitt værende hos meg.
Derfor var det sterkt å lese denne boka nå, rett før 4 årsdagen. Den ga ansikter og historier til menneskene som ble rammet, og minnet meg på hvor mange liv som ble snudd på hodet, både for dem som var til stede, de etterlatte og hele skeive miljøet.
Jeg ble også slått av hvor vondt det var å lese om signalene som fantes i forkant, og spørsmålene om hva som kunne vært gjort annerledes. Historien om Camilla gjorde spesielt inntrykk, og boka viser på en sterk måte hvordan konsekvensene av terror strekker seg langt utover selve hendelsen.
En viktig og tankevekkende bok som gir et større innblikk i en hendelse som har satt dype spor.
Synes boken var utrolig godt satt sammen og bygget opp. Tenkte først at det var veldig bygget ut, men det var nettop dette som gjorde den så bra til slutt. Utrolig rørende og informativ samtidig, en får skikkelig medføle og forståelse for både sak, opplevelser og følelser. Liker også at sen tar opp kanpen om ettervern av saker. Sitter å tenker på hvor helsig jeg er som er født her, men samtidig så kan alltids ting bli bedre her også, eksempelvis med tanke på ettervern på det medte.
Meek har gjort en kjempejobb med å skrive ut både hva som skjedde, og særlig om menneskene som ble rammet, under terrorangrepet 25. juni 2022. Denne var så vond, men godt å få lest. Håper virkelig mange som trenger mer kunnskap om hvordan det rammet, følgene for berørte etterpå samt de mer overordnede behovene for utsatte grupper etter slike hendelser må prioriteres opp, leser denne. Den gir mye, hvis en har mulighet og kapasitet til å lese om det.
Noe jeg sjelden gjør er å gråte når jeg leser en bok, jeg gråt og hadde klump i halsen gjentatte ganger mens jeg leste er det trygt å gå hjem nå. Boken er vond og fin og informativ uten å bli kjedelig. Føler så med de som var berørt av terroren, for det er det det er. Terror.