I metaforisk forstand kan blod bety alt fra liv og lidenskap, til begjær, sinne og inspirasjon. Men kanskje først og fremst betyr det familie. Familien er ditt eget blod. Og den følger deg, og fyller deg, hele livet. I første dikt i Blodbank dør moren til poeten. I alle de påfølgende lever hun likevel.
Blodbank er, som verden, både nådeløs og full av nåde. Det er en samling om en tynn og kald tenåring, som prøver å bli en stor og sterk voksen. Som prøver å vinne sitt evige basketak med blodet.
Sarah Zahids hittil beste diktsamling, muligens voksnere enn de forrige. Dikt om sorgen over tap av moren til blodkreft, blodets betydning i menneskers eksistens, samt utenforskap og sviktende gudstro under jusstudier i Bergen.
Litt ujevn, men noen veldig gode dikt. Både rørende om sorg og til tider morsom og skarp om livet som jus-student. Det føles litt som to ganske forskjellige bøker i en.
jeg sier at du er verdens vakreste barn/ Faiza Zahid, du er verdens vakreste barn/ du leker og ler og du ligner deg selv/ og jeg må gjemme ansiktet/ i hendene