12 år gamle Hedda har alltid følt seg som en fremmed. Både på skolen og hjemme hos familien i det store huset i Villaveien. Hun er for stille, får hun høre, for stakkarslig og redd. Ingen klarer å godta henne akkurat som hun er. Ikke engang Hedda selv.
Bare i bøkene og i eventyrene finner hun en verden å føle seg hjemme i. Heller ikke Askeladden var det noen som hadde troa på. Men det var Askeladden, ikke de to brautende brødrene hans, som med kløkt og fantasi klarte å beseire bergtrollet og vinne muligheten til en bedre fremtid. Det ligger en trøst i det. Det er noe å hente mot i. Men eventyrene er fantasi, de er jo diktet opp. Eller er de virkelig det? Et kart og et mystisk kompass sender henne ut på en reise som viser at alt hun har lest, er sant.
Hylja er et eventyr om ei ung jentes møte med ukjente krefter som lenge har ligget skjult under jorda – og i henne selv.
Spennende reise og møter med kjente karakterer fra folkeeventyrenes flora. Interessante tvister. Falt dessverre av enkelte plasser (kan også ha å gjøre med min konsentrasjonsevne for tiden), men havnet alltid tilbake på sporet. Anbefales.
Er du glad i eventyr og sagn, vil du like deg i universet i boka. Det er mange referanser. Hovedpersonen, Hedda, er 12 år og modig. Hun drar nemlig ut på en reise med et gammelt kompass hun har funnet på loftet. Nisser, hamløpere, Askeladden, Fossegrim og mange flere dukker opp. Det er en farlig reise, men hun har gode krefter på sin side.
Noe av kjernen i boka er knytta til kontakt mellom mennesker og de underjordiske. Det er en del mystikk.
Det er mange direkte sitat (i kursiv) fra folkediktning og folkeminne. Disse viser seg å være viktige.
Jeg likte skildringene av miljøet i boka. Er usikker på hva jeg tenker om avslutningen. Som voksen leser av barne/ungdomsbok er det vanskelig å si hvordan målgruppa vil lese boka. Denne står på lista over bøker kritikerklassen ved Averøy ungdomsskole skal lese. Jeg gleder meg til å høre hva de synes.