What do you think?
Rate this book
Lucie
This novel tells the story of the misalliance between Lucie, a vivacious and beautiful dancing girl from Tivoli, and Theodor Gerner, a respectable lawyer from the strait-laced middle society of nineteenth-century Norway. Having first kept her as a mistress, Gerner is so captivated by Lucie's charms that he marries her, only to discover that his project to turn her into a proper and demure housewife is continually frustrated by her irrepressible sensuality and lack of fine breeding. ""A vividly detailed, subtly accusatory study of the catastrphic pairing of two irreconcilable opposites.""-Kirkus Reviews.
168 pages, Paperback
First published January 1, 1888
16 people are currently reading
231 people want to read
About the author
Amalie Skram
73 books81 followersFrom Wikipedia.
Amalie Skram (22 August 1846 – 15 March 1905) was a Norwegian author and feminist who gave voice to a woman's point of view with her naturalist writing. She moved to Denmark in 1894 where she settled in Copenhagen with her husband, the Danish writer Erik Skram. She is considered the most important female writer of the Modern Breakthrough.
Amalie Skram (22 August 1846 – 15 March 1905) was a Norwegian author and feminist who gave voice to a woman's point of view with her naturalist writing. She moved to Denmark in 1894 where she settled in Copenhagen with her husband, the Danish writer Erik Skram. She is considered the most important female writer of the Modern Breakthrough.
Ratings & Reviews
Friends & Following
Create a free account to discover what your friends think of this book!
Community Reviews
Displaying 1 - 26 of 26 reviews
Read
September 14, 2022I LOVED this!
"That was true as long as women were angels. When angels sink or fall, then the end of the world must be near, but there’s no imminent destruction when we’re talking about human beings, as the example of men has demonstrated long enough. You don’t use the word ‘fall,’ either, you say a man ‘lives."
Sis really popped off here, as she should!
"That was true as long as women were angels. When angels sink or fall, then the end of the world must be near, but there’s no imminent destruction when we’re talking about human beings, as the example of men has demonstrated long enough. You don’t use the word ‘fall,’ either, you say a man ‘lives."
Sis really popped off here, as she should!
June 22, 2014
=== A gripping tale of a nineteenth century woman’s tribulations ===
Most of the novels of Norwegian authoress Amalie Skram served to expose the plight of women caught in the web of male dominance in the Victorian Age, the latter half of the nineteenth century. She was a contemporary of the dramatist Ibsen, author Bjørnson and painter and author Krogh who all strove to champion women’s rights. Krogh wrote a novel ‘Albertine’ in 1986 about a poor young seamstress who was driven to prostitution in order to survive. The book was confiscated, he was put to trial and had to pay a fine. Those were times of nascent social, political and religious nonconformity. Skram wrote ‘Lucie’ in 1988, having been inspired by Krogh’s ‘Albertine.’ Although Skram was not a social radical she wrote novels that included liberal and progressive ideals to awaken the establishment to principles of women’s equality. Principally she did this by relating stories about women who were moulded, controlled and subjugated to serve and please the needs and priorities of men in all stations of life.
So this is the story of Lucie, a woman with a “past.” This term was most often used to categorize women who had failed to conform to the standard of being chaste and proper. Although Lucie had not been a prostitute, she had made “mistakes” in being attracted to and being used by men until she no longer served to fulfil their needs. She became a “kept” woman of Gerner, a respectable lawyer. He loves her for her beauty and sensuality and decides to marry her so she won’t stray to other men. He implements strict controls on her behaviour and attempts to reform her attitudes and manners to conform to his straight middle class standards. She tries her best to change but feels trapped in the relationship, not being free to act her normal self in company of his friends. He constantly nags and berates her. It quickly becomes a strife-torn marriage without joy. She escapes to the familiarity of her lower class friends and also visits a bohemian enclave but can not achieve compatibility. She is a lost soul and seeks solace in religion but even that cannot in the end sustain her.
Skram was brave to tackle forbidden territory in this book—especially after what happened to Krogh—and she had great difficulty to find a publisher. It should be read with awareness of social conditions and moral attitudes as they existed in the 1880s. It was acceptable for men to play the field but women were condemned for desiring sexual freedom. This is an emotional and serious study with sociological and psychological underpinnings. This edition published by Norvik Press was recently translated by K Hanson and J Messick who provide a comprehensive Afterword (twenty pages) which helps the reader to put everything in perspective. This tragically gripping short novel should be on the reading list of anyone interested in women’s studies.
Most of the novels of Norwegian authoress Amalie Skram served to expose the plight of women caught in the web of male dominance in the Victorian Age, the latter half of the nineteenth century. She was a contemporary of the dramatist Ibsen, author Bjørnson and painter and author Krogh who all strove to champion women’s rights. Krogh wrote a novel ‘Albertine’ in 1986 about a poor young seamstress who was driven to prostitution in order to survive. The book was confiscated, he was put to trial and had to pay a fine. Those were times of nascent social, political and religious nonconformity. Skram wrote ‘Lucie’ in 1988, having been inspired by Krogh’s ‘Albertine.’ Although Skram was not a social radical she wrote novels that included liberal and progressive ideals to awaken the establishment to principles of women’s equality. Principally she did this by relating stories about women who were moulded, controlled and subjugated to serve and please the needs and priorities of men in all stations of life.
So this is the story of Lucie, a woman with a “past.” This term was most often used to categorize women who had failed to conform to the standard of being chaste and proper. Although Lucie had not been a prostitute, she had made “mistakes” in being attracted to and being used by men until she no longer served to fulfil their needs. She became a “kept” woman of Gerner, a respectable lawyer. He loves her for her beauty and sensuality and decides to marry her so she won’t stray to other men. He implements strict controls on her behaviour and attempts to reform her attitudes and manners to conform to his straight middle class standards. She tries her best to change but feels trapped in the relationship, not being free to act her normal self in company of his friends. He constantly nags and berates her. It quickly becomes a strife-torn marriage without joy. She escapes to the familiarity of her lower class friends and also visits a bohemian enclave but can not achieve compatibility. She is a lost soul and seeks solace in religion but even that cannot in the end sustain her.
Skram was brave to tackle forbidden territory in this book—especially after what happened to Krogh—and she had great difficulty to find a publisher. It should be read with awareness of social conditions and moral attitudes as they existed in the 1880s. It was acceptable for men to play the field but women were condemned for desiring sexual freedom. This is an emotional and serious study with sociological and psychological underpinnings. This edition published by Norvik Press was recently translated by K Hanson and J Messick who provide a comprehensive Afterword (twenty pages) which helps the reader to put everything in perspective. This tragically gripping short novel should be on the reading list of anyone interested in women’s studies.
August 31, 2020
«... Han kom til det resultat at han intet hadde å bebreide sig. ...». I god naturalistisk stil skildrer Skram en pikes dødsdom; ekteskapet. Et ekteskap kvinnen, denne gangen, går frivillig og lykkelig inn i - hun skal endelig få sin elsker og bli en from pike. I 1880-årene var det vel sjeldent et lykkelig ekteskap å se, og dette er intet unntak. Gerners sjalusi strammer jernhånden over Lucie, og hun forsvinner mer og mer fra seg selv. Hverken et barn eller Gud kan hente henne tilbake - dommen falt i det hun sa «ja» til advokat Gerner.
This entire review has been hidden because of spoilers.
November 30, 2009
A heavy-handed Norwegian feminist melodrama. You know where it's going from the very start with these small-souled characters. I'm afraid I couldn't finish this one.
July 21, 2024
pensumlista for norsk litteratur før 1900 er lang, så jeg måtte selvfølgelig starte med amalie skram. likte denne godt, muligens bedre enn forrådt, men den er det så lenge siden jeg har lest at jeg gjerne vil plukke den opp igjen.
uff, naturalismen gjør meg smådeprimert, men jeg kan ikke se for meg at noe annet på pensum vil være særlig hyggeligere lesning.
uff, naturalismen gjør meg smådeprimert, men jeg kan ikke se for meg at noe annet på pensum vil være særlig hyggeligere lesning.
September 6, 2012
If I had read this book without the knowledge of it's place in cultural history it would not have been as enjoyable. Luckily my teacher provided context, and I was pleased to see that my copy of the book has an afterword that addresses some of the same things.
September 23, 2017
A volte mi rendo conto di fare delle letture combinate. Ho iniziato a leggere Lucie della scrittrice norvegese Amalie Skram dopo aver terminato Risposte nella polvere di Rosamond Lehmann. Le due storie sono ambientate in luoghi diversi ed in tempi diversi, ma entrambe trattano il tema della moralità della donna nella società del tempo (fine Ottocento, inizio Novecento).
Di sicuro questo volume è molto più interessante rispetto a quello della Lehmann, principalmente perchè Lucie ci mostra una situazione in cambiamento, con una protagonista che nella sua vita quotidiana lotta per fuggire all'etichettatura della società. La realtà esterna è molto più dura nei confonti di Lucie, ex-ballerina di Tivoli, amante di vari uomini tra cui Gerner, che finirà per sposarla e che, cercando di condurla sulla "buona strada", la porterà ad una sofferenza ancora più grande.
Questo libro ci mostra come, in quegli anni, in Scandinavia il dibattito sulla moralità fosse molto acceso e a portata di mano di tutti. Ognuno voleva dire la sua al riguardo, passando da estremi opposti e spesso anche contraddittori (degne di nota sono le opinioni di Strinberg e di Bjørnson, che spesso viene citato in quest'opera). Ma è particolarmente interessante vedere cosa ne pensa una donna.
Lucie non si rende conto della sua situazione fin quando non sente delle sue amiche più acculturate parlarne e si accorge di come, nonostante il marito stia cercando di cambiarla - contro la sua volontà-, la società continuerà a guardarla con lo stesso sguardo e tutti continueranno a non rispettarla: glielo si legge negli occhi il suo passato.
La cosa più dolorosa è che è proprio il marito quello a cui pesa di più questa situazione: se non fosse per il suo desiderio di cambiarla, di falla diventare una donna rispettabile, la loro vita coniugale non sarebbe cambiata. E' solamente quando Lucie rimane incinta - in una situazione tragica - che Gerner riscopre il suo amore per lei e non cerca più di cambiarla. Ma è troppo tardi: ormai Lucie non è più la ballerina di cui si era innamorato. E' maturata, ha capito le dinamiche del mondo e una volta messo al mondo il bambino e avendo avuto la conferma della sua disperazione, impazzirà lasciando il marito solo con il figlio, convinto di non aver commesso nessun errore.
A questo punto credo che sarà molto interessante leggere Casa di bambola di Ibsen e vedere come lui affronta questo tema.
Di sicuro questo volume è molto più interessante rispetto a quello della Lehmann, principalmente perchè Lucie ci mostra una situazione in cambiamento, con una protagonista che nella sua vita quotidiana lotta per fuggire all'etichettatura della società. La realtà esterna è molto più dura nei confonti di Lucie, ex-ballerina di Tivoli, amante di vari uomini tra cui Gerner, che finirà per sposarla e che, cercando di condurla sulla "buona strada", la porterà ad una sofferenza ancora più grande.
Questo libro ci mostra come, in quegli anni, in Scandinavia il dibattito sulla moralità fosse molto acceso e a portata di mano di tutti. Ognuno voleva dire la sua al riguardo, passando da estremi opposti e spesso anche contraddittori (degne di nota sono le opinioni di Strinberg e di Bjørnson, che spesso viene citato in quest'opera). Ma è particolarmente interessante vedere cosa ne pensa una donna.
Lucie non si rende conto della sua situazione fin quando non sente delle sue amiche più acculturate parlarne e si accorge di come, nonostante il marito stia cercando di cambiarla - contro la sua volontà-, la società continuerà a guardarla con lo stesso sguardo e tutti continueranno a non rispettarla: glielo si legge negli occhi il suo passato.
La cosa più dolorosa è che è proprio il marito quello a cui pesa di più questa situazione: se non fosse per il suo desiderio di cambiarla, di falla diventare una donna rispettabile, la loro vita coniugale non sarebbe cambiata. E' solamente quando Lucie rimane incinta - in una situazione tragica - che Gerner riscopre il suo amore per lei e non cerca più di cambiarla. Ma è troppo tardi: ormai Lucie non è più la ballerina di cui si era innamorato. E' maturata, ha capito le dinamiche del mondo e una volta messo al mondo il bambino e avendo avuto la conferma della sua disperazione, impazzirà lasciando il marito solo con il figlio, convinto di non aver commesso nessun errore.
A questo punto credo che sarà molto interessante leggere Casa di bambola di Ibsen e vedere come lui affronta questo tema.
March 3, 2025
Ofte vanskeligere å bedømme litteratur med noen år på baken enn det helt ferskeste - nærmere fire enn tre. Noe spenstig, noe intetsigende, stiller spørsmål som er høyrelevante, mens andre er avlagt. Håper kvinnesaken etter hvert kan sies ferdig kjempa, inntil da er det fælt og viktig å lese bøker som dette.
Gerner må skjerpe seg. Fru Reinertson er ekte vare.
Deilig bergensk rapphet i en del av dialogene, Severine "Nilsa" Nilsen er også forfriskende fæl bergensk erketype. Litt snåle kapitteloverskriften. Slutten fanget.
Måned to av Deichman Torshovs leseutfordring.
Favorittsitat:
- Denne replikken fikk jeg alltid applaus for, bergensk applaus, forstår du, ikke denne valne, østlandske filleklappingen. (s. 7)
Gerner må skjerpe seg. Fru Reinertson er ekte vare.
Deilig bergensk rapphet i en del av dialogene, Severine "Nilsa" Nilsen er også forfriskende fæl bergensk erketype. Litt snåle kapitteloverskriften. Slutten fanget.
Måned to av Deichman Torshovs leseutfordring.
Favorittsitat:
- Denne replikken fikk jeg alltid applaus for, bergensk applaus, forstår du, ikke denne valne, østlandske filleklappingen. (s. 7)
August 12, 2024
3.5⭐️ Ganske bra egentlig, likte den bedre enn Forrådt. Vi slipper ikke unna miljøet vi er vokst opp i og naturalisme og alt det derre. Får håpe det er noe å sammenligne med Av måneskinn gror det ingenting (elsker den tittelen fysøren). Fru Reinersten var girlboss.
April 27, 2014
This book has quite a couple of things in common with Jenny, but it's somewhat more melodramatic and not at all as artfully written. A quick and pretty amusing read though ;)
December 29, 2016
read this for my Scandinavia class, probably wouldn't recommend
May 14, 2017
Read it for school, good compared to the time. 4 out of 10
Read
October 14, 2025Ligesom mange (måske praktisk talt alle?) kvinder fra 1800-tallet, mishandles, nedgøres og straffes Lucie af samfundet, for ting hun ikke kan ændre.
I ‘Lucie’ beskriver Amalie Skram et meget almindeligt liv igennem Lucie, og skildrer en kamp om, at passe ind og at blive anerkendt af dem omkring sig. Men med en fortid som tivolipige bliver det svært for hende, for især hendes mand har meget svært ved, at glemme den. (Han snakker ellers selv meget om, at det er hende der bør glemme den …ironisk) — og nedgør hende generelt.
I sidste ende falder Lucie igennem sprækkerne, og hendes liv erstattes med et barn hun ikke ville have, med et modersmærke som ikke minder hende om andet end sin voldtægtsforbryder. Lucie får at se, at verdenen er ond, og med den viden dør hun sin uharmoniske, uretfærdige død.
‘Lucie’ er en tragisk, og — i en vis forstand — frustrerende fortælling. Men sådan skal det måske være. For sådan var verdenen særdeles for kvinder, i den tid bogen foregår i.
I ‘Lucie’ beskriver Amalie Skram et meget almindeligt liv igennem Lucie, og skildrer en kamp om, at passe ind og at blive anerkendt af dem omkring sig. Men med en fortid som tivolipige bliver det svært for hende, for især hendes mand har meget svært ved, at glemme den. (Han snakker ellers selv meget om, at det er hende der bør glemme den …ironisk) — og nedgør hende generelt.
I sidste ende falder Lucie igennem sprækkerne, og hendes liv erstattes med et barn hun ikke ville have, med et modersmærke som ikke minder hende om andet end sin voldtægtsforbryder. Lucie får at se, at verdenen er ond, og med den viden dør hun sin uharmoniske, uretfærdige død.
‘Lucie’ er en tragisk, og — i en vis forstand — frustrerende fortælling. Men sådan skal det måske være. For sådan var verdenen særdeles for kvinder, i den tid bogen foregår i.
This entire review has been hidden because of spoilers.
December 29, 2023
Da var det på tide å ta fatt på litt klassisk litteratur nå som en har ferie og litt ekstra med tid. Har gledet meg til disse ekteskapsromanene. Denne tar særlig for seg utroskap i mine øyne. Utroskap var ikke bra da og er ikke bra nå. Men ofte har utroskap en forklaring. Kanskje er en i ett forhold man burde gått ut av, kanskje har man det ikke noe bra, men en kan som regel finne en årsak, og at det bør adresseres på en annen måte enn ved utroskap. Ser at det var værre å gå ut av ett forhold før enn nå. Men kanskje har denne type litteratur hjulpet oss litt på rett vei!
November 20, 2025
Åh hvor jeg dog hadede Lucie mand i denne bog. Hvor jeg dog hadede alle mænd fra denne tid. Det er en bog de vil råbe samfundet op og så mange år efter gør den det stadig selvom jeg som moderne kvinde i teorien har langt flere rettigheder end Lucie har.
Jeg var stemplet fast til bogen og hver gang jeg måtte lægge den fra mig var det en stor irritation. også selvom jeg ikke er særlig skrap til at læse norsk.
Jeg anbefaler den til alle. Særligt til mænd, der måske ser på fortiden med lidt for romatiske ideer. Ville ønske vi havde læst denne tilbage i folkeskolen.
Jeg var stemplet fast til bogen og hver gang jeg måtte lægge den fra mig var det en stor irritation. også selvom jeg ikke er særlig skrap til at læse norsk.
Jeg anbefaler den til alle. Særligt til mænd, der måske ser på fortiden med lidt for romatiske ideer. Ville ønske vi havde læst denne tilbage i folkeskolen.
April 3, 2022
This book was absolutely wonderful! I normally dislike translated books, simply because some of the original meaning can get lost, but - after researching Skram - I’m confident that nothing is lost.
Lucie is a real look at society’s double standards. It should be a required reading.
Lucie is a real look at society’s double standards. It should be a required reading.
February 1, 2021
Skal innrømme og si at jeg absolutt elsket denne boken fra start til slutt. Angrer ikke ett sekund på at jeg valgte akkurat denne boken å skrive en bokomtale om på VGs3.
January 26, 2023
3,5.
Libro para el TFG.
Libro para el TFG.
October 8, 2023
what got me interested in scandinavian literature!!
September 13, 2024
well that was depressing …
July 22, 2025
Theodor sounds like a real pain in the asholes
July 27, 2025
This poor woman, oh my god!
August 15, 2025
Great novella, easy-to follow translation, including notes about the story.
Happy to discover this "George Eliot" of Norway.
Happy to discover this "George Eliot" of Norway.
Displaying 1 - 26 of 26 reviews