Kjerstin bestemmer seg for å ta grep om eige liv og kjøper seg eit hus i skogkanten. Ho flyttar inn med katten Bolleris, og sjølv om det vel eigentleg er banken som eig huset, byrjar det sakte, men sikkert å kjennast som ein heim. Hennar heim. Her er ho fri frå den alkoholiserte mora og fordommane mot dei som har kommunal bustad, og ho har tatt eit langt steg vekk frå paranoide Lasse.
På ein av dei mange festane Kjerstin går på, møter ho ein mann som blir med henne heim, og som på finurleg, nærast utspekulert vis, flyttar inn. Han heiter Bjarg og hevdar at han er allergisk mot kattar, men har nok større problem enn som så.
En veldig velskrevet og sterk bok om en dame i en litt vanskelig og merkelig situasjon. Det var en veldig artig bok, jeg lo en del faktisk! Den var også til tider veldig vanskelig og tung, og litt ekkel faktisk. Men jeg digger det! Veldig velskrevne og velformede karakterer, jeg føler de er ekte folk! Og ja, som man kanskje har sett på oppdateringene mine har i allefall en karakter vært veldig hatbar for meg! Men det digger jeg også; at en karakter kan være så bra skrevet som et rasshøl at jeg hater han skikkelig, men at det ikke tar noe som helst vekk fra leseopplevelsen!
Kanskje en av favorittbøkene mine jeg har lest i år, og også veldig stolt av meg selv for å ha plukket opp og lest en bok på nynorsk.
Velkomponert og drivende godt fortalt om en ung kvinne med mye tung bagasje, som viljeløst tar på seg alt for mye omsorg. Trist fortelling, men mye språklig overskudd og overraskende vendinger. Litt for mange ekle detaljer om kroppsvæsker og døde dyr etter min smak, men oppveies av forfatterens blikk for komiske situasjoner. Og sakte, men (nokså) sikkert lærer hovedpersonen å ta nødvendige kamper og stå opp for seg selv, ikke alltid helt konsekvent.
En litt ubehagelig og tankevekkende bok om Kjerstin, som har havna i en litt kinkig situasjon, mye pga manglende grensesetting og litt dårlig oversikt over egne ønsker og behov, kan man kanskje si.
Bjarg gjorde i starten at jeg ville slutte å lese boka, men jeg holdt ut, haha.