Eva og Lars møtes tilfeldig utenfor Gimle kino, en februardag i 1960. Etter et knapt år er de gift, og får sitt første barn. Senere kommer det to barn til, og gjennom seksti- og syttitallet beveger familien seg sømløst fra arbeiderklasse til middelklasse. Selv om de vokser opp under nær ideelle forhold, sliter likevel de tre barna med å tilpasse seg voksenlivet. Den eldste ender opp som en statist i sin kones familie, den neste gifter seg med en fastlege som viser seg å være inkompetent, mens yngstemann bruker halve livet på å forstå at han ikke kommer til å bli en stor filmskaper. Årene går, og når foreldrene blir gamle og faller fra, er det lite som binder søsknene sammen, bortsett fra leiligheten i Heidruns gate på Frogner, som nå er verdt en formue, en leilighet som alle gjerne vil ha, men ingen har råd til å overta.
Heidruns gate er nådeløs og morsom roman, et familieepos som strekker seg over nesten 200 år.
For en leseropplevelse! Gjennom oppramsende, nesten sakprosa-aktig, stil med fantastisk språk skildres over 150 år med ganske alminnelige liv. Det gjøres på en språklig kald måte, men teksten oppleves likevel emosjonell gjennom beskrivelsene av liv levd og problemer som dukker opp (og plutselig forsvinner). Boken viser at livet og eksistensen ikke betyr så mye, men samtidig hvor utrolig mye den betyr. Den vekker også assosiasjoner til Wes Anderson sine filmer, men med tydeligere emosjonell klangbunn. Denne er det bare å lese fort som fy. Bok 2/25 fra 2025.
Per Schreiner - Heidruns gate // leseeksemplar fra Tiden
Lars og Eva ble sammen på 60-tallet og fikk siden tre barn som de oppdro i en leilighet i Heidruns gate i Oslo. Gjennom flere jobber, gode stunder og vonde stunder vokste de tre ungene opp og fikk egen forhold og barn. Felles for familien var alltid hytta uti skogen og leiligheten til foreldrene. ¨
Heidruns gate er et familieepos som lar oss bli kjent med flere generasjoner av en familie, deres oppturer og nedturer. Skrivemåten er lettbeint og nesten distansert. Hendelser blir fortalt nesten saklig uten at vi får ordentlig innsikt i følelsene til noen av karakterene. Jeg opplever at dette er noe av sjarmen til boka og hva som får den til å flyte lett. Jeg var ikke veldig fan av fotnotene, men det er min smak. Etter en veldig emosjonell bok, var det deilig ikke å bli for følelsesmessig involvert i historien.
Boka er inndelt i tre deler, hver med korte kapitler. Jeg likte godt de realistiske skildringene og hvordan alt ble avlevert i en nøytral tone, enten det var barnefødsel eller utroskap. Av alle karakterene falt jeg nok mest for Knut. Den litt snåle eldstefødte som ingen forsto seg helt på, men som var fornøyd med livet og det han ble tildelt.
Del en tok for seg familieetablering og oppvekst fra 60- til 90-tallet. Del to var satt til 2024 hvor vi fikk se barnas egne familier og hvordan det gikk med den aldrende Eva. Del tre var kanskje den mest interessante og likevel mest fjerne delen som skildret framtiden etter 2025 og hvordan familien sakte falt fra. Slutten om min favoritt Knut var uventet og original.
Dette var en sann glede fra første til siste side. En av de beste bøkene jeg har lest.
Boken følger en familie gjennom flere generasjoner og byr på vanlige, men ville skildringer av mennesker og relasjoner. Jeg opplevde å bli sjokkert gang på gang. Jeg har ledd, jeg har sukket og jeg har ristet på hodet i engasjert skuffelse over karakterenes livsvalg.
Skrivestilen er svært direkte og forfriskende ærlig. En kan nesten beskrive den som en steg for steg oppsummering av karakterenes liv, men på den beste måten, et virkemiddel som var perfekt for dette litterære mesterverket.
Boken benytter seg hyppig av fotnoter, noe som tilføyer historien en ekstra humoristisk men også alvorlig dimensjon. Lesingen har virkelig vært en opplevelse. I løpet av de siste kapitlene satt jeg stadig og måpte, og nå kan jeg ikke annet enn å anbefale dere alle å lese den!