Overalt lever papirløse mennesker, de som ikke finnes. Samuel fra Ghana vet hva det vil si å ofre alt i håp om et nytt og bedre liv i Europa, da han flyktet til Gran Canaria. Den gangen forsøkte norske Emilie å hjelpe. Til slutt ble Samuel likevel funnet og tvangsreturnert. Det siste han fikk av Emilie, var en lapp med adressen hennes. Nå står han utenfor huset hennes i Bærum. Bak seg har han opplevelser ingen i dette landet vet noe om.
Her hadde Simon Stranger en nogenlunde grei storyline. Men hva gjør han? Jo, han ødelegger den helt. Dette er noe av det kleineste jeg har lest. Det finnes ikke troverdighet, verken i miljøskildringene eller karakterene. Stranger bruker et språk som er direkte virkelighetsfjernt. Det fungerer ikke med en tredjepersonsforteller i denne fortellingen. Det er mulig han kunne sluppet unna med det om han hadde utbrodert litt mer, men her er det skjært til beinet. For å krydre det hele, så er det ispedd noen av de verste, mest følelsesløse og kvalmeste sexscenene jeg noen gang har ramlet innom. Øvingslæreren min sa til elevene sine at de ikke skulle skrive om miljøer de ikke kjente til. Den leksen burde Stanger også ha fått med seg.
Jeg har lest Barsakh, Verdensredderne og De som ikke finnes. Alle tre er ungdomsbøker skrevet av den norske forfatteren Simon Stranger. De som ikke finnes ble kanskje den sterkeste boken for meg. Som sagt har jeg mye med flyktninger å gjøre. Men jeg møter ikke på dem som er papirløse, som har blitt smuglet hit eller som har rømt fra mottak. Historien til Samuel er så sterk at den er kvalmende. Den er umulig å ta inn over seg og en klarer ikke bære at mennesker har det sånn. Samtidig ser vi skjebner som ligner hans eller som har det helt forferdelig grusomt på andre måter, på TV og i avisene hver dag. Det er nok til å rive sjelen ut av en.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger
Recensie over het boek Schaduwjongen van Simon Stranger Het boek gaat over een Afrikaanse jongen, die Samuel heet. Samuel vlucht meermaals naar Europa voor een zekerder bestaan. Hij wil geld verdienen voor zijn familie aan de Afrikaanse westkust. Wanneer Samuel voor het eerst in Europa belandt, ontmoet hij Emilie. Zij is als Noorse op vakantie in Italië. Ze helpt de illegale Samuel, totdat Samuel terug wordt gezonden naar Afrika. Ze geeft hem haar adres in Noorwegen. Samuel komt thuis en onderneemt een nieuwe poging. Hierbij werkt hij eerst in een ander Afrikaans dorp. Hier wordt hij misbruikt door Baba. Samen met Amadou vermoorden ze de baas uit boosheid. Samuel en zijn vriend vluchten in een containerschip naar Amsterdam. Hier aangekomen werken ze in de bouw en in de prostitutie. Samuel wordt ontdekt en zijn vriend wordt gepakt. Samuel is ten einde raad en vlucht naar Noorwegen. Hier aangekomen zoekt hij Emilie. Hij droomt van haar. Als blijkt dat ze een andere jongen heeft, wordt Samuel boos. Samuel is verward en steelt van Emilie. Hierna zwerft Samuel rond, hij ontmoet een andere illegale jongen, Mohammed. Met hem wordt hij vrienden. Samen werken ze illegaal. Opeens wordt de politie ingelicht over de diefstal. Samuel had de spullen al terug gegeven aan Emilie, dus Emilie voelde zich schuldig over de aangifte. Uiteindelijk werd Samuel gepakt. Samuel werd opgesloten. De politie wilde Samuel terug sturen. Dat wilde Samuel voorkomen en hij hing zichzelf op. Het boek past binnen het genre andere culturen. Dit valt te ontdekken aan het dichterbij halen van de andere cultuur door de hoofdpersoon. Door een spannend verhaal en een scala aan verliefde en verwarde emoties, wordt de positie van een persoon uit een andere cultuur uitgelegd. Het verhaal speelt zich af in Noorwegen en Amsterdam. Hierdoor kan de lezer zich de positie van een illegale immigrant inbeelden (Van Coillie, 2007). Dit boek past bij de opvoedende functie van de jeugdliteratuur Van Coillie (2007). De jonge lezer maakt kennis met: de rol van identiteit, rechtvaardigheid en andere culturen. Op die manier leert de jonge lezer een maatschappelijk vraagstuk te herkennen en te onderzoeken. Door dit boek snijdt de schrijver een onderwerp aan dat actueel is. Onze samenleving is veelzijdiger dan ooit. In het boek wordt de omgang met vluchtelingen/buitenlanders centraal gesteld. Hierdoor kunnen leerlingen gaan nadenken over de rol van rechtvaardigheid en de omgang met elkaar. Dit past bij de doelgroep, omdat er steeds meer leerlingen in de klas zitten met een andere achtergrond. Hierdoor begrijpen leerlingen elkaar beter en kunnen ze ook beter oordelen. Leerlingen kunnen dit lezen vanaf de brugklas/tweede klas. De schrijver gebruikt niet veel moeilijke woorden. Hierdoor lees je het boek makkelijk. In het boek worden verschillende culturen naast elkaar gezet. Ook worden er verschillende personages verbonden aan culturen. Het verhaal speelt zich af in Afrika, Amsterdam en Noorwegen. Door deze veelzijdigheid blijft de spanning erin zitten. Daarnaast vraagt de lezer zich telkens af wat er gaat gebeuren met de hoofdpersoon. Door een onverwacht plot van zelfmoord, wordt het verhaal abrupt afgesloten. Ik vond het een interessant en boeiend verhaal om te lezen. Ik werd vooral geraakt doordat identiteit iemands hele bestaan omver kan gooien. Ik besef me beter dat asielkinderen een grondige procedure moeten krijgen. Aanrader! Bibliografie Stranger, S. (2017). Schaduwjongen. Hasselt-Amsterdam-New York: Clavis Uitgeverij. Van Coillie, J. (2007). Leesbeesten en boekenfeesten. Hoe werken (met) kinder- en jeugdboeken? Leuven: Davidsfonds/Infodok.
Her får vi et gjensyn med Samuel fra første bok. Som i de to andre bøkene i serien, skildrer Stranger viktige samfunnsproblemer på en informativ og lettengasjerende måte. Bokas styrke ligger i å gå tett på Samuels bakgrunn og bagasje, samt å skildre kulturmøtet mellom Samuel og den norske jevnaldrende jenta Emilie med høy økonomisk og kulturell kapital. Boka treffer derfor norsk ungdom og opplyser om noe som, for de fleste, er ukjent. Emilie tenker: «Ville hun ha jobbet som au pair for en familie fra Bærum hvis hun hadde kommet fra Filippinene? Er verden virkelig så enkel og ubarmhjertig at alt som betyr noe et hvor du blir født?». Jeg synes dette sitatet viser at romanen balanserer godt mellom det konkrete og moralfilosofiske. Den har altså et tydelig etisk og moralsk lag som virker oppvekkende og passende for ungdom uten å rette moraliserende pekefinger. Samuels hilsen til Emilie i siste kapittel er også velskrevet og tankevekkende. Det setter livets betingelser i perspektiv.
Jeg synes imidlertid ikke historien om Samuel og Emilie kulminerer særlig troverdig. Det gjelder premisset om at han i det hele hatt oppsøker henne, dialogen mellom dem, samt hvordan konflikten utfolder seg og får sin løsning. Fortelleren formidler at det er sannsynlig at Emilie kan få en (betinget) fengselsstraff for å hjelpe illegale immigranter etter deltakelsen hennes i aksjonen med «Verdensredderne», og det viser en manglende helhetlig forståelse for norsk straffesystem. Dette får de dramaturgiske grepene til å framstå enkle og karikerte. Det samme gjelder Samuels bakgrunn. Den er sikkert troverdig, men i boka formidles den nærmest programmatisk som årsaksforklaringer til hans desperasjon, til tross for at han ikke flykter fra krig eller konflikt.
Dit boek heb ik als verrassingsboek ontvangen van Clavis, als onderdeel van mijn YA bookclub lidmaatschap. En ze hadden geen beter boek kunnen kiezen. De boeken van hen die ik tot nu toe het hoogst heb beoordeeld, zijn de boeken die gaan over maatschappelijke thema's, over psychologische worstelingen en over problemen waar echte mensen elke dag mee te maken hebben.
En in dit boek wordt alledrie gedaan. Het boek vertelt het verhaal van twee tieners. Samuel is een vluchteling uit Afrika. Zijn familie dreigt uit huis gezet te worden en als de slimste thuis wordt hij naar Europa gestuurd om genoeg geld te verdienen om dit te voorkomen. Emilie is een Noors meisje dat alles heeft: Een flatscreen, een villa, zoveel eten als ze maar wilt en een hart voor de wereld. Hun paden kruisen, twee keer.
Hoewel het boek niet heel diep op alle materie ingaat en overduidelijk probeert niet al te zwaar te worden, is het wel een heel heftig verhaal waarmee je als lezer geconfronteerd wordt. Emilie belichaamt denk ik een typische Westerse tiener. Haar onmacht, haar afschuw, haar constante heen en weer gaan tussen verschillende emoties en het schuldgevoel aangaande die emoties, zijn heel realistisch en invoelbaar.
Maar het is met name Samuel's verhaal dat bij vlagen misselijk maakt. Hoewel Samuel geen emotioneel persoon is en de schrijfstijl deze hoek ook niet kiest, wordt zijn wanhoop wel ongelooflijk duidelijk. Zijn leven is een aaneenschakeling van heftige gebeurtenissen en er zijn maar weinig momenten van hoop dat het beter wordt. En hoewel ik hoop dat het niet elke vluchteling zo vergaat als Samuel, ben ik er ergens wel heel bang voor.
Wat mij betreft mogen ze dit boek wel op de leeslijsten van de middelbare scholen zetten!
Simon Stranger skriver utrolig godt uansett om det er for barn, ungdom eller voksne. Ikke hver dag jeg gir alle bøker i en serie toppkarakter. Men her er det lett. Alle bøkene har ett virkelighetspreget alvor i seg, men den siste føles som det hardeste. Jeg har hatt veldig godt av å lese alle disse, jeg håper jeg tar med meg noen nye perspektiver inn i det nye året på grunn av dem. Jeg skal passe på å være glad for det jeg har og prøve å gjøre en forskjell der det trengs og jeg har mulighet! En sjøstjerne av gangen!
En trist historie om en ung mann som flykter fra Afrika for å skape en fremtid og en ny og bedre fremtid for seg selv og, ikke minst, familien hjemme i Afrika. Slik går det dessverre ikke, en del vonde hendelser og egne valg gjør at det ikke blir noen lykke i Europa. Et godt bidrag til å rette søkelyset mot de papirløse og deres tragiske skjebne.
Sterk og ubehagelig bok. Forfatteren lykkes i å gi en stemme til de menneskene som "ikke finnes".
Hovedpersonen Samuel virker som en person som gjør gode valg og bare ønsker seg et vanlig liv, men lidelse og desperasjon tvinger ham ut i et liv der han ikke kan leve som vanlige mennesker. Ville vi alle endt opp på samme måte som Samuel, dersom vi ble født inn i hans liv? spør forfatteren oss.
Bokens styrke er et godt menneskedrama og inneholder et viktig budskap. Forfatterens politiske agenda er tydelig. Svakheter er et enkelt språk og manglende dybde i karakteren Emilie. Skildringer av Emilie og hennes hjem er skrevet med en tung hånd, på gensen til det parodiske. Det overskygges imidlertid av Samuels sterke historie.
Boken er del tre i en serie, men kan leses på egenhånd.
Jeg var veldig skeptisk ved starten av denne boka, og må ærlig innrømme at jeg ikke likte språket noe videre. Jeg har heller ikke lest de foregående bøkene i serien, men hadde denne på pensum. Når det er sagt, syns jeg De Som Ikke Finnes klarer seg veldig godt som alenestående bok også. Den er realistisk, ærlig og sår. Vi kommer aldri helt inn på Samuel, men jeg syns på mange måter det bidrar til empatien med ham, ihvertfall fra ståstedet til en 21årig hvit norsk kvinne, som aldri kan forstå situasjonen hans fullt ut. Det var virkelig slutten som løftet denne boka opp en stjerne. Anbefales for alle som er interessert i asyletikk og flerkulturalisme.
Sterk historie som er svært realistisk. Dessverre er virkeligheten som beskrives ikke bare fiksjon. Dette er en knyttneve av en bok, og etter å ha lest den skammer jeg meg rett og slett over min egen velstand og manglende vilje til å hjelpe andre. Jeg er neppe alene om det.