What do you think?
Rate this book
Chiquitita
Marisol is een vrouw van middelbare leeftijd die terugkijkt op haar leven, op de jonge vrouw die ze ooit was, de vrouw die ooit instortte voor een schilderij van een kleine hond toen ze op vakantie was met haar vriend, haar eerste liefde. Ze zijn in een museum in een grote stad en kijken naar een schilderij van een hond. Haar vriend wil dat ze hem vertelt over haar leven, haar jeugd en het vluchtelingenkind dat ze ooit was.
Met tedere stem verweeft Pedro Carmona-Alvarez dit verhaal met dat van Marisol als kind, als ze met haar moeder en vader in Chili woont. Ze verblijft vaak bij haar grootmoeder, omringd door ooms en tantes. Dan stort het land in elkaar. Ze wordt midden in de nacht opgehaald en het kleine gezin moet over de bergen naar het aangrenzende land vluchten om aan de militaire dictatuur te ontkomen. Maar ze mogen daar niet blijven, en terwijl ze wachten tot een ander land hen toelaat, moeten ze leven in een vluchtelingenkamp vol schaduwen en verscheurde verhalen.
Dan komen ze naar Noorwegen.
Pedro Carmona-Alvarez (1972) werd geboren in La Serena, Chili. Op tienjarige leeftijd vluchtten hij en zijn gezin naar Argentinië om aan de militaire dictatuur van Chili te ontkomen. Niet veel later verhuisde het gezin naar Noorwegen. Carmona-Alvarez debuteerde in 1997 met een dichtbundel en heeft sindsdien verschillende bekroonde boeken gepubliceerd. Daarnaast is hij muzikant in diverse bands.
Chiquitita werd in 2023 bekroond met de Noorse Riksmål-prijs voor beste roman van het jaar. De jury bij de
'Chiquitita is zowel taalkundig als stilistisch uitmuntend. Een pijnlijk en krachtig verhaal over hoe vluchtelingenkinderen voor het leven worden getekend. Het is onmogelijk om niet ontroerd te zijn door het verhaal van Marisol en alle verschrikkelijke dingen waaraan ze is blootgesteld.'
Met tedere stem verweeft Pedro Carmona-Alvarez dit verhaal met dat van Marisol als kind, als ze met haar moeder en vader in Chili woont. Ze verblijft vaak bij haar grootmoeder, omringd door ooms en tantes. Dan stort het land in elkaar. Ze wordt midden in de nacht opgehaald en het kleine gezin moet over de bergen naar het aangrenzende land vluchten om aan de militaire dictatuur te ontkomen. Maar ze mogen daar niet blijven, en terwijl ze wachten tot een ander land hen toelaat, moeten ze leven in een vluchtelingenkamp vol schaduwen en verscheurde verhalen.
Dan komen ze naar Noorwegen.
Pedro Carmona-Alvarez (1972) werd geboren in La Serena, Chili. Op tienjarige leeftijd vluchtten hij en zijn gezin naar Argentinië om aan de militaire dictatuur van Chili te ontkomen. Niet veel later verhuisde het gezin naar Noorwegen. Carmona-Alvarez debuteerde in 1997 met een dichtbundel en heeft sindsdien verschillende bekroonde boeken gepubliceerd. Daarnaast is hij muzikant in diverse bands.
Chiquitita werd in 2023 bekroond met de Noorse Riksmål-prijs voor beste roman van het jaar. De jury bij de
'Chiquitita is zowel taalkundig als stilistisch uitmuntend. Een pijnlijk en krachtig verhaal over hoe vluchtelingenkinderen voor het leven worden getekend. Het is onmogelijk om niet ontroerd te zijn door het verhaal van Marisol en alle verschrikkelijke dingen waaraan ze is blootgesteld.'
174 pages, Kindle Edition
First published July 24, 2023
15 people are currently reading
279 people want to read
About the author
Pedro Carmona-Alvarez
36 books51 followersPedro Carmona-Alvarez er født i 1972 i La Serena, Chile, oppvokst på Kolbotn utenfor Oslo, bosatt i Bergen. Med debutsamlingen Helter (1997) ga han et vitalt tilskudd til norsk poesi. Siden debuten har han utgitt en rekke bøker i ulike sjangrer. Han har dessuten vært redaktør for Cappelen Damms debutantantologi Signaler og for Verden finnes ikke på kartet, en antologi med gjendiktninger av internasjonal samtidspoesi (med Gunnar Wærness). Carmona-Alvarez har mottatt en rekke priser, blant annet Sultprisen, P2-lytternes romanpris og Kritikerprisen. Han er også musiker i flere band
Ratings & Reviews
Friends & Following
Create a free account to discover what your friends think of this book!
Community Reviews
Displaying 1 - 30 of 32 reviews
September 6, 2025
Vakker liten bok om et land i kollaps, et barn på flukt, og en ungdoms og voksens tilbakeblikk på barndommen. Noen har beskrevet boken som et kaleidoskop. Det synes jeg er beskrivende. Boken er drømmende, og til dels vanskelig å få tak på, men det er akkurat det som gjør at tilbakeblikket til barneommen føles ekte. Anbefales!
July 1, 2025
4,5 stjerner
Jeg har gjennom det siste året blitt en stor tilhenger av Pedro Carmona-Alvarez sitt forfatterskap.
For meg har han en helt unik måte å formidle følelser på. Det er påtrengende, ufravikelig og til tider ubehagelig, men alltid nødvendig. Chiquitita er en bok om flukt og redsel, men det er aldri overdrevet - tatt ut av det virkelige, eller gjort sensasjonelt. Fortellingen oppleves ekte.
Bokas handling er gitt av Marisol, et barn, men også en voksen. Hun ser tilbake på livet sitt, på barndommen i hjemlandet. Et hjemland som ble revet bort.
Marisols familie ble drevet på flukt. Bort fra bestemoren, fra den stilige bilen, fra onkler og tanter, fra pene klær, fra pikene på hjørnet, og bort fra det kjente. Selv om dette var hjemme har Marisol alltid vært preget av redsel. En følelse som endrer form, men som alltid er med henne.
Familien flykter, men først må de vente. En ventetid som bryter dem ned og setter spor som aldri forsvinner. Marisol får et nytt liv i Norge, men hun er aldri fri fra sin fortid.
Carmona-Alvarez overbeviser som forteller i historien om et barn på flukt. Hvilke spor skaper dette, hvilke forutsetninger gir det, hvordan bærer man det, og hvordan viser det seg for andre? Kanskje er man litt annerledes?
Boka gir et unikt perspektiv på flukt, men skildringene av barndom vil jeg si er nokså universelle.
Jeg har gjennom det siste året blitt en stor tilhenger av Pedro Carmona-Alvarez sitt forfatterskap.
For meg har han en helt unik måte å formidle følelser på. Det er påtrengende, ufravikelig og til tider ubehagelig, men alltid nødvendig. Chiquitita er en bok om flukt og redsel, men det er aldri overdrevet - tatt ut av det virkelige, eller gjort sensasjonelt. Fortellingen oppleves ekte.
Bokas handling er gitt av Marisol, et barn, men også en voksen. Hun ser tilbake på livet sitt, på barndommen i hjemlandet. Et hjemland som ble revet bort.
Marisols familie ble drevet på flukt. Bort fra bestemoren, fra den stilige bilen, fra onkler og tanter, fra pene klær, fra pikene på hjørnet, og bort fra det kjente. Selv om dette var hjemme har Marisol alltid vært preget av redsel. En følelse som endrer form, men som alltid er med henne.
Familien flykter, men først må de vente. En ventetid som bryter dem ned og setter spor som aldri forsvinner. Marisol får et nytt liv i Norge, men hun er aldri fri fra sin fortid.
Carmona-Alvarez overbeviser som forteller i historien om et barn på flukt. Hvilke spor skaper dette, hvilke forutsetninger gir det, hvordan bærer man det, og hvordan viser det seg for andre? Kanskje er man litt annerledes?
Boka gir et unikt perspektiv på flukt, men skildringene av barndom vil jeg si er nokså universelle.
March 9, 2025
Quote in Norwegian
«[…] som vandrer frem og tilbake gjennom tider og steder som bare finnes på innsiden av oss.»
«[…] som vandrer frem og tilbake gjennom tider og steder som bare finnes på innsiden av oss.»
November 11, 2024
En bok som er litt annerledes enn bøker jeg vanligvis leser. Vanskelig å gi stjerner. Kanskje 3,5?
November 17, 2023
✨Leseeksemplar fra forlag✨
Chiquitita handler om ett barn som ikke blir sett, men som tvinges å se. "Var det ingen som beskyttet deg? Ingen som passet på?" Mens verden revner tvinges Marisol å oppleve grusomme ting og å trøste sjokkerte voksne, mens de voksne er alt for opptatt med sin egen sjokk og sine egne traumer, for å se og støtte Marisol. Etter at Marisols mor har klagd på at ingen ringer henne, ingen spør hvordan Europa er, ingen sender brev så skjer dette: "[Moren] viser meg hendene sine, rødlige, utslitte av all vaskingen. Det er min jobb å få henne til å føle seg lettere, ikke så trist. Jeg legger hodet på skulderen hennes og sier jeg kan være venninne. Jeg kan være brev."
[ - - -]
Jeg liker så godt at Chiquitita samtidig både er så abstrakt og konkret. Boken er på mange måter anonym, stedene der alt tar plass nevnes aldri ved navn, selv om jeg gjetter at det er i Chile historien begynner. Hendelsene er beskrevne så fragmentarisk at jeg ibland har vansker med å henge med og skjønne hva som skjer. Men samtidig leveres tydelige, klare og ubehagelige øyeblikksbilder som gjør at jeg vet eksakt hva som skjer. Jeg blir tatt av Carmona-Alvarez skikkelighet.
[---]
Les hele anmeldelsen på https://www.bokfinker.no/2023/11/17/a...
Chiquitita handler om ett barn som ikke blir sett, men som tvinges å se. "Var det ingen som beskyttet deg? Ingen som passet på?" Mens verden revner tvinges Marisol å oppleve grusomme ting og å trøste sjokkerte voksne, mens de voksne er alt for opptatt med sin egen sjokk og sine egne traumer, for å se og støtte Marisol. Etter at Marisols mor har klagd på at ingen ringer henne, ingen spør hvordan Europa er, ingen sender brev så skjer dette: "[Moren] viser meg hendene sine, rødlige, utslitte av all vaskingen. Det er min jobb å få henne til å føle seg lettere, ikke så trist. Jeg legger hodet på skulderen hennes og sier jeg kan være venninne. Jeg kan være brev."
[ - - -]
Jeg liker så godt at Chiquitita samtidig både er så abstrakt og konkret. Boken er på mange måter anonym, stedene der alt tar plass nevnes aldri ved navn, selv om jeg gjetter at det er i Chile historien begynner. Hendelsene er beskrevne så fragmentarisk at jeg ibland har vansker med å henge med og skjønne hva som skjer. Men samtidig leveres tydelige, klare og ubehagelige øyeblikksbilder som gjør at jeg vet eksakt hva som skjer. Jeg blir tatt av Carmona-Alvarez skikkelighet.
[---]
Les hele anmeldelsen på https://www.bokfinker.no/2023/11/17/a...
July 26, 2024
Godt beskrevet, barnet som ikke sees av moren og faren, traumene. En sterk historie, men det er noe med opptattheten av språket og disse evinnelige similene som virker som påtatt staffasje. Det trekker ned leseopplevelsen.
December 26, 2023
105 i 2023:
(Vinner av Riksmålsprisen 2023)
Dette er en bok som skiller seg ut. Det er språklig lekent og kreativt, og med noen metaforer som er så gode at det bare er å fryde seg. Samtidig er det mørkt og grusomt, med minner og historier om tortur som er fæle.
Språket er veldig poetisk, og en interessant paralell/dreining rundt det religiøse.
(Det er kanskje ikke en bok jeg tror passer for alle, til det er den nok litt for krevende eller annerledes i oppbygning og stil.)
(Vinner av Riksmålsprisen 2023)
Dette er en bok som skiller seg ut. Det er språklig lekent og kreativt, og med noen metaforer som er så gode at det bare er å fryde seg. Samtidig er det mørkt og grusomt, med minner og historier om tortur som er fæle.
Språket er veldig poetisk, og en interessant paralell/dreining rundt det religiøse.
(Det er kanskje ikke en bok jeg tror passer for alle, til det er den nok litt for krevende eller annerledes i oppbygning og stil.)
July 12, 2024
En fin liten rar perle av en bok. Skrevet fra et deilig barneperspektiv som i blant forvirrer, men også gir så veldig mening. Noen ganger blir det nesten for filosofisk, men så blir det ikke det likevel. Noen veldig «ekte» gjentagelser, noen gang i form av «jeg har kanskje sagt dette allerede?» andre ganger bare
Lærte en hel del, fikk litt nytt perspektiv og nøt ganske mye. 4,8.
Lærte en hel del, fikk litt nytt perspektiv og nøt ganske mye. 4,8.
August 22, 2024
Jeg digget den
July 17, 2025
Godt skrevet og poetisk, men denne var ikke helt min kopp te
October 23, 2024
Tok over livet mitt i noen dager
September 23, 2025
Veldig pent og poetisk skrevet. Må nok lese mer fra denne forfatteren.
August 18, 2023
Hvor gjør man av erindringer av traumer og vold, av ensomheten, skammen og følelsen av å ikke bli forstått?
https://tinesundal.blogspot.com/2023/...
https://tinesundal.blogspot.com/2023/...
January 11, 2024
Veksler mellom poetisk og et veldig nøkternt, saklig språk, en veksling som fungerer veldig bra, for å sette ord på hva barnet ser av grusomheter og å prøve å gjøre mening av det. Jeg ble ikke helt klok på den delen av historien som handlet om kjæresten, men det gjorde ikke så mye.
March 4, 2024
En sterk bok om å måtte flykte. Skrevet som en tankestrøm av minner fortalt fra tre ulike tidsplan. Poetisk og gripende. Dette er noe av det beste jeg har lest på lenge.
Vi ser livet til Marisol fra hun vokser opp i et land som skal falle sammen. Hun tilbringer mye tid hos besteforeldrene, hvor hun tilbringer mye tid med storfamilien. Foreldrene er unge og flotte, de har en del ressurser. Så skjer det politiske endringer, som barnet ikke forstår så mye av, men som får store konsekvenser for henne.
Historien hennes kommer delvis sett fra livet som femtiåring og som ung voksen. Minner strømmer i hverandre, og hun er usikker på hvordan alt skjedde. I glimt får vi høre om hvordan hun liker å pynte seg, at hun strever med blæra (tisser på seg om natta i mange år), om hverdagslige detaljer, situasjoner hvor hun ikke klarer å tolke de voksne (men det klarer leseren). Foreldrene omtales som moren og faren. Faren er mest i utkanten av minnene, mens moren er tettere, men preget av avmakt, særlig i siste del. Når historien fortelles gjennom et barns blikk, blir den ekstra sår. Det gjør boka veldig sterk.
Det er mest fra henne sjøl som ung kvinne vi får høre om livet hennes. Hun er på ferie med en kjæreste, og han vil at hun skal fortelle hvem hun er. De ser på et bilde av en hund, og det åpner seg et helt ras av innvendige bilder, det gode og det vanskelige. Hun gråter og beklager seg. Hun er besatt av fortiden. Grunnen til det er at hun ikke har fått bearbeidet det brutale bruddet med hjemlandet (særlig med bestemoren).
«Og så kom vi hit», sier hun. Ja, de kom til det kalde nord. Det står ikke stedsnavn i boka, men jeg ser for meg Chile og Norge, ut fra det jeg vet om forfatteren. Men med dagens strøm av flyktninger, er det lett å overføre til mange steder.
Det er særlig språket og stemningen det skaper, som gjorde at dette ble en leseopplevelse utenom det vanlige. En del ting repeteres, og det kaster ekko fra barndommen. Når de kommer til det nye landet er de språkløse, og så må de begynne på nytt. Måten boka beskriver dette på, demonstrerer hvordan språket kan formidle det som ikke kan sies.
Anbefales på det sterkeste!
Vi ser livet til Marisol fra hun vokser opp i et land som skal falle sammen. Hun tilbringer mye tid hos besteforeldrene, hvor hun tilbringer mye tid med storfamilien. Foreldrene er unge og flotte, de har en del ressurser. Så skjer det politiske endringer, som barnet ikke forstår så mye av, men som får store konsekvenser for henne.
Historien hennes kommer delvis sett fra livet som femtiåring og som ung voksen. Minner strømmer i hverandre, og hun er usikker på hvordan alt skjedde. I glimt får vi høre om hvordan hun liker å pynte seg, at hun strever med blæra (tisser på seg om natta i mange år), om hverdagslige detaljer, situasjoner hvor hun ikke klarer å tolke de voksne (men det klarer leseren). Foreldrene omtales som moren og faren. Faren er mest i utkanten av minnene, mens moren er tettere, men preget av avmakt, særlig i siste del. Når historien fortelles gjennom et barns blikk, blir den ekstra sår. Det gjør boka veldig sterk.
Det er mest fra henne sjøl som ung kvinne vi får høre om livet hennes. Hun er på ferie med en kjæreste, og han vil at hun skal fortelle hvem hun er. De ser på et bilde av en hund, og det åpner seg et helt ras av innvendige bilder, det gode og det vanskelige. Hun gråter og beklager seg. Hun er besatt av fortiden. Grunnen til det er at hun ikke har fått bearbeidet det brutale bruddet med hjemlandet (særlig med bestemoren).
«Og så kom vi hit», sier hun. Ja, de kom til det kalde nord. Det står ikke stedsnavn i boka, men jeg ser for meg Chile og Norge, ut fra det jeg vet om forfatteren. Men med dagens strøm av flyktninger, er det lett å overføre til mange steder.
Det er særlig språket og stemningen det skaper, som gjorde at dette ble en leseopplevelse utenom det vanlige. En del ting repeteres, og det kaster ekko fra barndommen. Når de kommer til det nye landet er de språkløse, og så må de begynne på nytt. Måten boka beskriver dette på, demonstrerer hvordan språket kan formidle det som ikke kan sies.
Anbefales på det sterkeste!
March 11, 2025
Chiquitita er historien om et barn som ser for mye, uten av å bli sett av de rundt henne, og en ung voksen som ikke vet hva hun skal gjøre med sin egen fortid.
Romanen av Pedro Carmona-Alvarez handler om Marisol, en voksen kvinne, som ser tilbake på livet sitt som barn, tvunget på flukt når landet hennes faller sammen, og som tenåring, på første ferie med kjæresten hvor hun blir overveldet av et maleri av en hund som synker.
Språket i romanen er noe helt for seg selv.
Carmona-Alvarez klarer å fortelle historien i et fragmentert, drømmende men allikevel brutalt språk som er refleksivt ikke bare av historien selv, men også om hvordan minnet fungerer. Språket er både abstrakt og flytende, emn samtidig konkret og nådeløst, noe som gjør historien ikke bare mer troverdig, men også mer ekte i måten der repeterer seg og konstant beveger seg frem og tilbake i historien.
Det leses nesten som poesi, et testament til Carmona-Alvarez bakgrunn som dikter.
Alt i alt er Chiquitita en unik leseropplevelse med sterke inntrykk og vakker prosa. Absolutt verd å få med seg.
Romanen av Pedro Carmona-Alvarez handler om Marisol, en voksen kvinne, som ser tilbake på livet sitt som barn, tvunget på flukt når landet hennes faller sammen, og som tenåring, på første ferie med kjæresten hvor hun blir overveldet av et maleri av en hund som synker.
Språket i romanen er noe helt for seg selv.
Carmona-Alvarez klarer å fortelle historien i et fragmentert, drømmende men allikevel brutalt språk som er refleksivt ikke bare av historien selv, men også om hvordan minnet fungerer. Språket er både abstrakt og flytende, emn samtidig konkret og nådeløst, noe som gjør historien ikke bare mer troverdig, men også mer ekte i måten der repeterer seg og konstant beveger seg frem og tilbake i historien.
Det leses nesten som poesi, et testament til Carmona-Alvarez bakgrunn som dikter.
Alt i alt er Chiquitita en unik leseropplevelse med sterke inntrykk og vakker prosa. Absolutt verd å få med seg.
October 15, 2023
«Jeg har kommet hit med frykten min og sier: Jeg trodde frykten forsvant da jeg kom hit, at den fordampet mellom venninnene, mellom hverdagene på skolen, mellom ordene jeg stadig lærer, mellom de snille damene fra kommunen som sørger for at moren og faren får seg jobber som de begynner å gå til. Men som kom frykten tilbake, sier jeg. Eller kanskje den bare hadde gjemt seg.»
Carmona-Alvarez skriver hardt og vondt om å være er barn som flykter fra Chile. Det er mye poesi og fine passasjer. Gjentagelsene er bevisste, men fungerer ikke så godt som de er tiltenkt.
Carmona-Alvarez skriver hardt og vondt om å være er barn som flykter fra Chile. Det er mye poesi og fine passasjer. Gjentagelsene er bevisste, men fungerer ikke så godt som de er tiltenkt.
Read
December 11, 2024Boken handler om flukt gjennom øynene til Marisol. Språket er lekent og fortelleren er autoral. Skildringene i boken tilpasses og endres ettersom vi møter Marisol i ulike aldre. Dette stilistiske språktrekket fører til en dialog mellom Marisol i ulike aldre. Historien blir fortalt i presens både i fortid, nåtid og fremtid.
Alt i alt en godt skrevet bok som gir innsyn i verden som for mange av oss virker helt fjernt og ufattelig.
Alt i alt en godt skrevet bok som gir innsyn i verden som for mange av oss virker helt fjernt og ufattelig.
February 24, 2024
Sterkt. Fælt. En bok om tid og minner. Om vold. Om håp.
Marisol som voksen dame i det mye landet langt nord. Marisol som ungdom, på kunstutstilling med kjæresten. Marisol som barn i landet langt borte, ved havet. Landet de må flykte fra. Politiske flyktninger.
Jeg liker forfatterens enkle og poetiske språk. Og alle similene.
Marisol som voksen dame i det mye landet langt nord. Marisol som ungdom, på kunstutstilling med kjæresten. Marisol som barn i landet langt borte, ved havet. Landet de må flykte fra. Politiske flyktninger.
Jeg liker forfatterens enkle og poetiske språk. Og alle similene.
February 5, 2025
Woorden, woorden, veel te veel woorden.
Woorden die langzaam alle emotie wurgen.
Bot. Palindroom. Zeeanemoon en hoektanden als steeltjes.
Waar komen de vergelijkingen vandaan?
Uit een vat vol sap.
Slap sap.
Woorden die langzaam alle emotie wurgen.
Bot. Palindroom. Zeeanemoon en hoektanden als steeltjes.
Waar komen de vergelijkingen vandaan?
Uit een vat vol sap.
Slap sap.
March 19, 2024
Senere senere senere, og før, men NÅ
March 31, 2024
Jeg elsket å "være i" denne romanen. Den er helt nydelig.
July 24, 2024
Første bok jeg leser til Pedro Carmona-Alvarez.
Den er anderledes, men god.
Litt uvantskrivestil i starten, men kom fort inni fortellingen
Bruddstykker fra et barns minner av oppveksten.
Den er anderledes, men god.
Litt uvantskrivestil i starten, men kom fort inni fortellingen
Bruddstykker fra et barns minner av oppveksten.
August 8, 2024
Superbra!
October 26, 2024
Kruttsterk variant av ei bok! Noko kunstnarisk i formen som gjer at du må vera påskrudd når du les, men definitivt verdt det. Sterkt om flyktningar sett gjennom eit barns perspektiv
April 6, 2025
Mesterlig on å være på flukt og i transitt.
July 4, 2025
Veldig god bok som likevel ikke treffer meg så hardt som jeg håpet.
August 31, 2025
En varm og god fortelling om en pike med navn Marisol og foreldrene som velger å flykte fra landet som de er født og oppvokst i, de ender opp i Norge, akkurat som forfatteren.
January 8, 2025
Fikk den av HF les
Displaying 1 - 30 of 32 reviews