De fem årstidene

by Gaute Heivoll

Han vil male. Når han pensjoneres skal han endelig få tid. I trettifire år har han vært konduktør på toget mellom Oslo og Stavanger, og til sammen har han tilbakelagt en strekning tilsvarende femtini ganger rundt jorden. Nå skal han hjem. Til malingen. Til hagen. Til henne. Men året som kommer skal bli helt annerledes enn det han har sett for seg. Høsten 2012 får Gaute Heivoll for første gang se de mange filmopptakene bestefaren gjorde våren og sommeren 1978. Der får han se mormoren, sine unge foreldre, og ikke minst seg selv som nyfødt gutt. Men det mest fremtredende i opptakene er likevel hagen, som besteforeldrene pleiet med kjærlighet og omsorg. I De fem årstidene har Heivoll skrevet fram en tapt verden, som tross sin lille utstrekning framstår i stor prakt og rikdom. Det er en roman om å kjempe mot elg og grevling, om å skaffe vann til blomstene, om å holde seg fast i hverandre. En roman om å dø. En roman om å elske. Om nødvendigheten av å skape mens man ennå har mulighet.

Genres: Fiction

201 pages, Hardcover

First published January 1, 2014

About the author

Gaute Heivoll studied creative writing at Boe from 2001-2, and has studied law at the University of Oslo and psychology at the University of Bergen. He has also worked as a teacher. Heivoll has written poems, short stories and essays for newspapers and literary magazines and has been included in many anthologies. He has also conducted courses in creative writing in Norway and France and has worked as a literary critic in Norwegian newspapers. He made his literary debut in 2002 with the poetry collection Liten dansende gutt. His novels include Omars siste dager [Omar's Last Days] (2003) and Ungdomssangen [Song of Youth] (2005). His most recent book is the short-story collection Doktor Gordeau. Heivoll was the recipient of the 2003 Tiden-prisen Prize. In 2006 he was the Norwegian representative to the Literary Festival Project Scritture Giovanni and his short story "Dr. Gordeau" was translated into English, German and italian.

Reviews

[Eyvind Olafsrud · Rating 4 out of 5]

3,5

[Siriann · Rating 5 out of 5]

Nydeleg forteljing om kvardagen og livet. Skilnadane av omgjevnadane gir meg assosiasjonar til saktetv, som av ei eller anna grunn blir eit særleg sterkt verkemiddel no i koronatida. Ei forteljing om kjærleik og besteforeldre og draumar. Men sjølv om forteljinga er god og rørande, er det språket og dei detaljerte skildringane som verkeleg løftar boka og gjør at eg synest den fortenar fem stjerner.

[Astrid Marte]

I disse stille koronadager da vi alle sitter i hver våre stuer blir en slik roman med sine enkle og nære beskrivelser fra den stille hverdagen ekstra betydningsfull. Hovepersonen har jobbet som togkonduktør hele sitt voksne liv, alle togturene hans målt i km blir faktisk til sammen 59 ganger rundt jorden-! Nå er han nettopp blitt pensjonist og går inn i en ny hverdag. "Han gjorde en oppdagelse: Timene gikk langsommere om formiddagen. Det var som tida rant med ulik fart, akkurat slik han selv hadde sett det fra brua over til Fuglestveit; vannet rant med ulik fart avhengig av dybden, og hvor langt det var mellom breddene. " (s 53) Lavmælt, gåtefull, vemodig .

[Erik Vesterhus Rasmussen · Rating 3 out of 5]

27 i 2024 (lydbok) :
Slow-TV i bokform? Her skriver Heivoll om bestefaren sin, og det er jo da en blanding av fakta og dikting. Det er fine bilder og stemninger han beskriver, og noen scener mellom bestefaren og bestemoren er veldig skjønne. Men det er likevel ikke helt nok for å bære romanen; det blir rett og slett litt for sakte sakte-TV.
Litt artig at forfatteren skriver inn seg selv i boka + litt om pyromanen han skriver om i "Før jeg brenner ned".
Mest spennende sekvensen var jakten på grevlingen i hagen... 😉
(3,5 *)

[Jon Salte · Rating 3 out of 5]

Føyer seg inn i de saktmodige norske romanene om gamle folk som har et større indre liv enn det rammene tillater. Høydepunktet kommer over halveis i form av en grevling som roter rundt i hagen og kurerer kona for hverdagsangsten.

Ja, og så liker jeg at bestefar gjemmer visse utgaver av lokalavisa for bestemor for at hun skal sove bedre.

[Eva Dybwad · Rating 4 out of 5]

Nydelig 💚

[Marte Haga · Rating 2 out of 5]

Poetisk språk, vakre skildringer, lavmælt og rolig fortellerstil... Ting jeg vanligvis setter pris på. Sattr pris på det her også, men da det etter 200 sider egentlig ikke har hendt så nye blir det rett og slett for treigt. Det skjer ting, joda, men dette er ikke nok til å holde interessen min i så mange sider.

Vi følger "bestefar" som går av med pensjon etter litt over 30 års arbeid på toget mellom Oslo og Stavanger. Vi får innblikk i pensjonisttilværelsen, livet med kona, med barna, broren, med sykdom... Slik jeg ser det står "det usagte" sentralt her. Ting en vet om, ting som merkes, men som en ikke nevner... Egentlig en fin bok altså, men jeg kan ikke gi mer enn 2,5 av 5 når jeg hørte utålmodig gjennom utelukkende for å bli ferdig og kunne finne en ny lydbok..

Kan samtidig nevne at jeg likte boka "Over det kinesiske hav" av samme forfatter mye mer enn denne boka..

[lydiark · Rating 3 out of 5]

3,5 stjerner

[Tonje Skraastad · Rating 3 out of 5]

Ingen dårlig bok, men litt kjedelig når jeg er midt i en action/fantasy-run.

[Eirin Andersen · Rating 3 out of 5]

Fin og rolig! Pittelitt treig for me, men behagelig å les

[Marite Juul · Rating 4 out of 5]

Heivolls hyllest til stillferdige liv. Der hvor bestefaren brukte filmkameraet til å dokumentere de siste månedene av livet sitt, trenger Heivoll bare et tastatur for å skape bilder. Hva er det med disse sørlandsforfatterene som skaper stor litteratur av beskrivelser av de mest hverdagslige hendelser? En lavmælt og dypt bevegende roman. Heivoll er blitt en favoritt hos meg.

[Rolfern · Rating 4 out of 5]

Vakker bok :)

[Lisa Dalby]

https://bokfiol.no/2016/05/01/de-fem-...

[Lotte · Rating 1 out of 5]

Gaute Heivoll skriver om besteforeldre sine, og særlig bestefaren, som er hovedpersonen i denne boka. Snork. Dette ble altfor kjedelig for min del. Det gikk så treigt, og det skjedde ingenting! Det mest dramatiske var elgen som tråkket ned hagen... Jeg ventet lenge på det store klimakset, men det kom aldri. Visst er Heivoll en flink forfatter, måten han skildrer hagen på er nydelig, men det redder ikke etter min mening boka. At bestefaren "skånte" bestemoren for fæle og triste nyheter irriterte meg. Og det irriterte meg hakket mer at hun godtok det, sånn helt uten videre! Nei, beklager, denne kommer jeg ikke til å anbefale videre.

[ida sofie · Rating 4 out of 5]

veldig fin syns jeg