Tredive dage i Sandefjord

by Vigdis Hjorth

I en nystrøget skjorte og med en alt for stor kuffert kommer dramatikeren Tordis til Sandefjord fængsel for at afsone tredive dage for promillekørsel.

I fængslet er 13 kvinder med vidt forskellige domme samlet; narkovrag, brandstiftere, smuglere og økonomiske svindlere, og Tordis forsøger så ubemærket som muligt at glide ind i fællesskabet, hvor tonen er barsk og humoren rå.

Tredive dage i Sandefjord er en reflekteret roman om et fængselsophold, der skildrer et psykisk grænseland, hvor Tordis gør sig mange refleksioner om, hvem hun er – og hvad det vil sige at sone.

Tredive dage i Sandefjord udkom i Norge i 2011, og nu forelægger bogen for første gang på dansk.

Genres: Fiction

256 pages, Hæftet

First published January 1, 2011

About the author

Vigdis Hjorth (born 1959) is a Norwegian novelist. She grew up in Oslo, and has studied philosophy, literature and political science.

In 1983, she published her first novel, the children's book "Pelle-Ragnar i den gule gården" for which she received Norsk kulturråd's debut award. Her first book for an adult audience was "Drama med Hilde" (1987). "Om bare" from 2001 is considered her most important novel, and a roman à clef.

Hjorth has three children and lives in Asker.

Reviews

[Hannah Nygaard Johannessen · Rating 4 out of 5]

«Å, splittelsen mellom våre ideelle følelser og de handlinger vi begår for å overleve. Å, alle følelser som må utsettes fordi vi må klare hverdagen. I Sandefjord mandag, tirsdag, onsdag. Kompromissene vi inngår med andre, med oss selv for a greie øyeblikket. For å skape gode rammer de store følelsene skal kunne realiseres innenfor, en gang. Som gradvis dreper de samme; vi har bare små følelser igjen.»

[Trude KN · Rating 4 out of 5]

Hørte denne på lydbok. Vippa mellom tre og fire stjerner. Hjorth skriver godt, tidvis morsomt og det oppleves ærlig. Fortellinga fra et tredve dagers opphold i kvinnefengsel er underholdende og trist på samme tid. Bonus med lommetøffeloppskrift på slutten.

[Marianne Barron · Rating 4 out of 5]

Bare Hjorth er veldig godt gjort!

[Siri Baastad · Rating 3 out of 5]

Ikke akkurat hennes beste. Noen gode refleksjoner men veldig mye det samme om og om igjen.

[Birgitte · Rating 5 out of 5]

Klassemøde sat på spidsen i et kvindefængsel. Klog intellektuel spritbilist møder socialgruppe 5 og får nye veninder - fantastisk! En bog der vil supplere Glenn Bech mfl på fremragende vis.

[Kristin · Rating 4 out of 5]

Riktig så underholdende, lettlest og med den typiske Hjortske satiriske og småspydige stilen. Samtidig skal hun ha kudos for sin evne til selvironi og selvinnsikt - det gjør at arrogansen blir spiselig og morsom.

[Emilie · Rating 3 out of 5]

She writes so good, it is so interesting perspective, but it’s too long, too many reflections back and forth for my taste.

[Dorthe Svendsen · Rating 4 out of 5]

Har stått på ventelista en stund denne. Må jo leses når en er fra Sandefjord. Masse kjente hendelser, steder og eventer gitt, og det er alltid gøy! Har ellers vørt litt skeptisk til forfatteren, og derfor ikke lest noe av henne. Men jeg synes denne boka er velskrevet og gøy å følge. Den er skrevet i dagbokform. Kan kanskje til noen tider virke selvdestruktiv, men den har både humor og optimisme også, og det er godt for min del. Litt gøy å få innblikk i ens følelse av å sone for første gang i liten skala. Likte den jeg, selv om den ikke får toppkarakter.

[Elida Marie Gravklev]

Perfekt bok å lese hvis du skal reise en hel dag

«Kjenner en ubeskrivelig, smertefull og helt forgjeves lengsel etter meg selv, den gamle. Er så alene uten henne, har et hatforhold til meg selv, et kjærlighetsforhold til meg selv, men nå har hun forlatt meg og min ensomhet så stor at den ikke lenger står i forhold til hjernen min.» s 261

[Anna-Sabina · Rating 4 out of 5]

Leser alltid mange bøker samtidig og selv om jeg likte denne svært godt leste jeg meg fast på et eller annet tidspunkt. Plukket den opp igjen nå og leste 2/3 på et par dager. Har tidligere jobbet i institusjon for kvinnelige rusavhengige og skildringene av kvinnefengselet er flaut gjenkjennbare. Anstalt og menneske. Diskurs, kontroll, makt og nedverdigelse. God bok.

[Kirsten Dalaker · Rating 5 out of 5]

Vigdis Hjort knows how to entertain. A brilliant book!

[Åboy]

DNF page 49

[Lene J · Rating 4 out of 5]

Skønt emne, som der ikke skrives meget om - kvindefængsel

[Christina Them · Rating 3 out of 5]

3,5 - den havde godt nok svært ved at fange mig, selv om det egentlig var en god historie

[Kari Krogstad · Rating 5 out of 5]

Kanskje årets beste for meg. Mange interessante samfunnsaktuelle tema. I kombinasjon med lekent og lett språk. Så masse ord. Likevel blir ingenting snakket i hjel. Snart er boka tilbake på biblioteket. Jeg skulle ønske det var mi!

[Lotte · Rating 4 out of 5]

Dramatikeren Tordis blir dømt til tredve dager i fengsel etter en fyllekjøring. Hovedpersonen minner mistenkelig mye om forfatteren selv, Vigdis Hjorth, som også har sonet for samme forbrytelse. Dette er en både morsom og til tider tragisk og litt sørgelig miljøskildring. Her får vi høre historiene om kvinnene bak murene - fyllekjøreren, det narkomane mor-og-datter-paret, den voldsdømte. De lever i en boble hvor målet er å fylle dagene med noe, for å få tiden til å gå. Det strikkes, sys, røykes og prates. Egentlig høres det ikke så ille ut, selv om det selvsagt kan virke litt pinlig å måtte ta en pliè naken foran fengelsbetjenten for å bevise at man ikke har smuglet dop i tissen. Tordis går fra å være nervøs nykommer, til å nesten føle seg ordentlig som hjemme. Likevel distanserer hun seg fra de andre, hun vet innerst inne at hun er bedre enn dem, mer kultivert og dannet.

I begynnelsen irriterte det meg litt at historien hoppet litt frem og tilbake i tid, men så forstod jeg at det var sånn hun opplevde tiden der: som en hel sausete opplevelse, hvor tiden var noe de hele tiden forholdt seg til, samtidig som de ikke gjorde det. Til tross for at boka kunne bli litt langdryg, likte jeg boka godt.