Sovjet er ikke bare Moskva

Dagligliv i Sovjetunionen #2

by Jahn Otto Johansen

I denne boka tar forfatteren oss med rundt i det vidstrakte sovjetriket. Jahn Otto Johansen har gjennom de siste 17 år reist på kryss og tvers i Sovjet-Unionen, fra Murmansk i nord til Sentral-Asia og Kaukasus i sør, fra Ukraina og Baltikum i vest til de fjerneste deler av Sibir i øst. Denne boken er derfor blitt en spennende reise i en mangfoldig geografi, men først og fremst er den et møte med mennesker i dette kontrastfylte rike.

258 pages, Paperback

First published January 1, 1977

About the author

Jahn Otto Johansen, norsk journalist og forfatter. Utenriksmedarbeider i Morgenposten 1956–66, redaksjonssekretær i NRK 1966–77, sjefredaktør i Dagbladet 1977–84. Fra 1984 utenriksmedarbeider i NRK, bl.a. utenrikskorrespondent i Moskva og Washington. Gruppeleder i Fjernsynets utenriksredaksjon 1991–95. Berlinkorrespondent 1995–2000.

Johansen har utgitt en lang rekke bøker, særlig om utenrikspolitiske forhold, bl.a. Sovjet er ikke bare Moskva, (1977); Min jiddische mamma (1980); Inn i Amerika (1987), Det «hellige» Russland (1995); Folket som ingen ville ha; forfølgelsen av sigøynerne i Øst-Europa (1996). Også erindringsbøkene I grenseland(1999), Kald krig og varme vennskap (2000), Medier, makt og mennesker (2001) og Hjem til Europa? (2004).

(Store norske leksikon)

Reviews

[Jon · Rating 3 out of 5]

Bok om Sovjet skrevet i 1977. Interessant, spesielt kapitlene om Ukraina og Georgia (eller Grusia som de visst nok kalte det før).

Meeeen ganske kjedelig også

[Henrik Akre Thorup]

Første bok i ny bolig i Sønderborg. Fant tilfeldigvis denne reiseskildringen fra Sovjetunionens eget 70-tall, i kjelleren i Stavanger.
Den norske NRK-korespondenten Jahn Otto Johansen har mange privilegier på reise i Sovjet, som representant for "Sosialist-Norge". Dette gir morsomme innblikk i Sovjetunionen utenfor Moskva. Den er inndelt i kapitler etter regioner, og personlige favoritter er Ukraina, St. Petersburg og Sibir. At den er skrevet på 70-tallet og basert på erfaringer fra to tiår i landet gjør den til en morsom kontrast til det Russland vi kjenner, eller tror vi kjenner i dag.

Dette er ikke en politisk bok. Forfatteren forteller ofte om samtaler med Russere, der han utfordrer datidens gjengse syn på Stalin, Holodomor, religion og koloniseringen av Sibir. Dette følges gjerne av små kommentarer fra andre kilder, men uten at boken virker aktivistisk. Den handler om folk, ikke om Moskva. Min store lærdom herfra er at jeg nok har undervurdert hvor lite "russisk", Sovjetunionen. Dette til tross for det åpenbare hintet i navnet "union".

[Nima · Rating 3 out of 5]

Det at jeg sitter som vikar på et lærerkontor og leser ferdig en beretning om å reise rundt i Sovjetunionen, er i seg selv surrealistisk og gjør kanskje at boka får solide 3 stjerner.

Den er så som så skrevet, og de fleste samtalene som gjenfortelles bærer noe preg av at forfatteren vil gjøre dialogen sympatisk, synes jeg. Noen ganger så er det virkelig interessant, da. Som da han samtaler med en russisk forfatter Valentin Rasputin, og da han forteller om de historiske tilbakeblikkene om de ulike geografiske områdene, tsardømmet, Katarina den store, Leningrad og Peter den store. Det er jo interessant å lese om. Forfatteren forsøker å fortelle at Sovjetunionen er mer enn Moskva, og klarer det til en viss grad, faktisk