Mitt første møte med Rune Christiansen. Dette er "prosei" eller hva man skal kalle det, tydelig at en ekte dikter har skrevet dette, og lesingen er å se som en "state of mind". Dikteren tar seg friheter med tid og rom, her må leseren aktivere de små grå, og det er risky business å skumlese denne boka, da detter leseren av lasset.
Jeg gir verket en firer, litt fordi dette var en morsom reise i et nytt litterært landskap, og litt fordi jeg er stolt over at jeg hang med. Eller kanskje jeg ikke hang med, men jeg fikk noe ut av å lese denne boken.