For få år siden flyttet Alva Olsen tilbake til hjembygda. Nå blir hun funnet brutalt drept i det lille atelieret i låven hun har leid for en slikk og ingenting. Dermed blir fortiden – en halvt glemt 1980-talls ungdomstid – blåst liv i. Og det viser seg å være en fortid som har satt dype spor i flere av innbyggerne i den lille bygda.
Når politietterforsker Vigdis Malmstrøm blir satt på saken, finner hun flere spørsmål enn svar. Men ett spørsmål blir stående: Hvem er jenta på maleriet Alva jobbet med helt fram til sin død, hun med det nesten helt utviskede ansiktet? Og hva er det hun skjuler?
Vi har alle en historie som har vært avgjørende for hvem vi er blitt. Papirdukkene er en roman om en slik historie. Det er også en psykologisk utforskning av skam, anger og hevn; og et svik så stort at det ikke er til å leve med.
Eva Fretheim - Papirdukkene // review copy from Tiden
Alva Olsen is found found dead in her atelier. She’s stabbed in the throat with her own wallpaper knife and the murder hasn’t left any traces. Vigdis Malmstrøm wants to dig into Alva’s past and diesect a painting she was working on in order to solve the case. She’s convinced it can reveal something about Alva’s past, but internal conflicts and disagreements in her team makes the case even more strenuous.
Eva Fretheim won the Riverton prize (a Norwegian award for the best crime book of the year) for her last release, Fuglekongen, and I can see why. She has an unique writing style which flows lightly. She’s economical with her descriptions and leaves out all feelings from her story. With little descriptions and mostly actions she weaves a murder mystery that leaves you wondering and turning every stone for clues. She writes with a distanse that almost remind me of Japanese fiction. Where every word is carefully selected and the characters are a canvas for the story unraveling. It felt unusual for the genre, but I liked it when I got used to it.
As for the mystery, I thought the author did a great job at keeping me on edge. I was surprised by the ending and would never have guessed the culprit. She kept surprising both me and the investigators in the book. There were several layers to the mystery which was reflected in the painting Vigdis was obsessed with. I found that quite intriguing. I’m no artist and don’t know anything about art, but it was fascinating nonetheless. Digging up Alva’s past we encountered a lot of suspect characters and since it’s a small town everyone knows everyone it seemed. Which for me makes it even better. I also liked the aspect of the power struggle and disagreements within the team.
It was a slower crime novel with more focus on the psychological aspects of a case. Not too much blood and gore, but still interesting. The chapters were short which made it easy to “just read one more chapter” until there suddenly weren’t any left. When the next book in the series comes out, I’m going to check it out as well.
nr to i serien om Vigdis, og den andre boka jeg leser av Fretheim. Likte denne enda bedre enn den forrige, Fuglekongen. Endelig en krimforfatter som mestrer det språklige i tillegg til å skape troverdige plott. Jeg setter også veldig pris på at forfatteren holder seg til saken. Med det mener jeg at hun ikke sporer av med utallige sidespor, tilbakeblikk i form av "flashbacks", unødvendige "twist"-er.
Ei heller er det unødvendige forklaringer og repetisjoner. Dette, særlig avsporinger som resulterer i unødvendig lange bøker, er noe av det jeg liker minst med kriminalromaner. Også forfriskende at persongalleriet ikke er større enn det må. (Fortrekker bøker jeg kan lese uten å måtte ta notater eller bli henvist til familietre.)
Syntes også at det er en fin balanse mellom kriminalsaken og Vigdis' privatliv. At vi får følge begge deler parallelt gjør historien mindre monoton. Liker også at deler av fortellingen fortelles av en ukjent karakter - som vi gradvis innser hvem er, men det tar tid og er aldri helt åpenbart.
Solid plott, gjennomført, god konstruksjon/oppsett, troverdig og stemningsfull. Minner meg en del om Fossums skrivestil - både språklig og tidvis også Innholdsmessig. Verdt å merke seg er at dette er en krimbok som kan oppleves som litt langsom; den har ikke en veldig sterk nerve eller spenningskurve, men det skjer hele tiden noe likevel og selv om jeg ikke "satt på kanten av stolen", var jeg hele tiden engasjert og nysgjerrig