𝘍𝘳𝘢𝘮𝘧ö𝘳 𝘥𝘦𝘮 𝘱𝘦𝘬𝘢𝘥𝘦 𝘓𝘦𝘰 𝘱å 𝘯å𝘨𝘰𝘵. 𝘖𝘤𝘩 𝘥ä𝘳 𝘷𝘢𝘳 𝘥𝘦𝘯. 𝘚𝘵𝘶𝘨𝘢𝘯.
Dette er den perfekte påskegrøsseren, på flere måter. Først og fremst tar handlingen plass under påskehelgen, og handlingen tar plass på en isolert hytte langt vekk fra sivilisasjonen, det blir jo ikke mer påskegrøss enn det! Samtidig er denne litt annerledes enn den “typiske” påskegrøssen (eller påskekrim, kan man vel si). For dette er jo en fullpakka skrekkroman! Det er veldig deilig å kunne lese skrekkbøker, også i påsken, som er så full av krim ellers, så jeg takker Kraxa Förlag og Källmodin for denne utgivelsen.
Jeg har tidligere snakket om min begeistring for isolert vinterskrekk, og denne har et veldig typisk “isolert vinterskrekk”-dilemma, som aldri slår feil: er det virkelig noe skremmende, og kanskje overnaturlige, skrekk som tar plass, eller er det bare karakterene som begynner å bli gale?
Handlingen er veldig karakterdrevet, og det meste av skrekken skjer i det skjulte. Det blir brukt god tid på å gjøre oss kjent med karakterene, noe jeg følte Källmodin fikk til. Vi får en god forståelse for hvem de er som vennegjeng, til tross for at boken er ganske kort. Derimot er det også veldig hyppige perspektivendringer, og jeg blanda veldig fort i hvilke karakterer som var hvilke.
Jeg liker derimot godt måten boken er skrevet på, den starter rolig med en treg start, og det tar tid før det skjer noe virkelig interessant. Jeg er stor fan av sakte skrekk, så dette likte jeg veldig godt. I tillegg kommer Källmodin med en utrolig godt utført avslutning, som er både intens, skremmende og ubehagelig.
𝘋ö𝘥𝘴𝘴𝘵𝘶𝘨𝘢𝘯 er en skrekkroman perfekt å lese i påsken, men som godt også kan leses til andre tider på året, kanskje helst på en kald, mørk og stormfull vinterkveld. 𝘋ö𝘥𝘴𝘴𝘵𝘶𝘨𝘢𝘯 var en god og skremmende skrekkroman, og får av meg TERNINGKAST 4!