Mens det ennå er for sent

by Tomas Espedal

Ta din seng og gå. Lukten av unge gutter om våren. Den kvinnen vil han gjerne være. Ikke stikk navnet ditt i mitt. Det finnes ingen frihet for en hardtarbeidende mann. Jeg pakker ut mitt bibliotek. Alt du mister skal du få dobbelt tilbake. Tett på livet er døden. Alle hunder har sine dager. Augustin og pærene. Du skulle gjerne hatt to navn. Det gjør ondt å sitte i et tog. Det er alltid nå. Et uhyre med sin familie. En hjemløs millionær. Mannen med hunden. Sove alene. Professor Janei. Det er byer. Flora. Florist. Florere. Nomine. Nomen. Nomenklatur. Visse navn. Lesekunsten. Gleden ved penger. Sovekunsten. Navnet hans var Karoline. På veien. NORD. Karels kulepenn er full av blekk.

168 pages, Hardcover

First published March 3, 2025

About the author

Tomas Espedal er født i Bergen i 1961 og debuterte som forfatter i 1988.

Han er utdannet ved Universitetet i Bergen og har utgitt både romaner og kortprosasamlinger. I 1991 ble han prisbelønt i P2/Bokklubbens romankonkurranse for Hun og jeg. Han har vært initiativtager til Bergen Internasjonale Poesifestival. Tomas Espedal eksperimenter ofte med sjangeroverskridelser. Espedals senere utgivelser utforsker forholdet mellom romanen og sjangere som essay, brev, dagbok, selvbiografi og reiseskildring.

Espedals Gå. Eller kunsten å leve et vilt og poetisk liv (2006) ble nominert til Nordisk Råds Litteraturpris, og han ble på ny nominert for Imot kunsten (2009). Espedal ble også tildelt Kritikerprisen 2009 og Gyldendalprisen 2009.

Skjønnlitterære utgivelser:
Imot kunsten (notatbøkene). 2009
Gå. Eller kunsten å leve et vilt og poetisk liv. 2006
Brev (et forsøk). 2005
Dagbok (epitafer). 2003
Biografi (glemsel). 1999
Blond (erindring). 1996
Hotel Norge. 1995
Hun og jeg. 1991
Jeg vil bo i mitt navn. 1990 (Eide Forlag)
En vill flukt av parfymer. 1988 (Eide Forlag)

Priser og nominasjoner
2009: Gyldendalprisen
2009: Kritikerprisen
2009: Nominasjon Nordisk Råds litteraturpris
2006: Nominasjon Nordisk Råds litteraturpris
2006: Bergensprisen
1991: Prisbelønt i P2/Bokklubbens romankonkurranse

Salg til utlandet
Gå. Eller kunsten å leve et vilt og poetisk liv 2006
Danmark, Russland, Tyskland, Frankrike, Spania, Italia, Tsjekkia, England, USA, India
Imot kunsten (notatbøkene) 2009
Danmark, India, Storbritannia, USA

Reviews

[Sjur Selsvik]

Bok 3 av 25 av 25 bøker fra 2025.
Vanskelig å si så mye om, utradisjonelt novellebegrep. En del av tekstbitene er vanskelig å få mye utav, noen er litt kjedelige, men mange er veldig gode. De gode er utrolig stemningssettende og tankevekkende, på sitt beste ordentlig god og gjenlesbar litteratur.

[Helmine]

Skal ærlig innrømme at etter flere grusomme og frastøtende passasjer i denne boka, vurderte jeg å avslutte, sa det senest til vennen min i går. Men så har jeg tidligere likt så godt måten Espedal skriver på og fortsatte likevel. Og jo lenger vi kommer, jo mer kommer virkelig mesterlige passasjer om våren, blant annet. Hele boka leker med rytmer og ord og overganger. Overskuddspreget. Og ja, disse mesterlige passasjene som gjør at en må fortsette på tross av svært groteske scener. Jeg vet ikke, men jeg synes det hele ble ganske utrolig!

[Simen]

"Mens det ennå er for sent" er en samling bestående av løst sammenhengende noveller som omhandler alt fra moderne kjærlighet, utferdstrang og kunstnerlivet (og en hel haug andre ting). Noen noveller er brutale, andre såre og noen bare morsomme. Formen er eksperimentell i den betydning at det ikke går et tydelig skille mellom der de ulike novellene begynner og slutter, de flyter bare over i hverandre. Åpningsnovellen glir etterhvert over fra en forfatter som studerer kulepennen sin til fabrikken der kulepennen ble produsert og om den unge tenåringsjenta som produserer den.

Selve formen novellesamling blir utfordret her, noe som muligens forklarer at dette er (noveller) og ikke NOVELLER. Novellene har for eksempel ikke tittel, eller har de? På bokens siste side figurerer den eneste overskriften, (titler), hvor man finner løse setninger over en og en halv side, som passer kronologisk med handlingen i de ulike novellene. En av novellene forteller om en ide Walter Benjamin hadde: et verk betstående kun av sitater fra verdenslitteraturen. Kanskje den siste siden nettopp er et slags forsøk på det, å skape en fortelling bestående kun av titler.

[Ida Marie]

Mange av tekstene festet seg ved meg. Flere bladde jeg opp til og leste igjen fordi de traff så godt. Blir ikke lei av å lese Tomas Espedal - han har et sjeldent godt språk og ofte en unik form!

[Jannik Fogt]

Jeg er generelt glad for Espedals bøger. "Elsken" var en af mine helt store læseoplevelser tilbage i 2020, men "Mens det endnu er for sent" ramte mig ikke. Den er for eksperimentel i sin form; blandt andet synes jeg, at det er vanvittigt irriterende at "novellerne" ikke har titler, men at sidste side i bogen hedder "titler" og gætter jeg, indeholder alle titlerne. Så kan man så, som læser sidde og samle dét puslespil, hvis man gider. Det gjorde jeg ikke. En eller anden højlitterær og belært person kan sikkert sige et eller andet klogt om, at titlerne fratager læseren tolkningsmuligheder, eller at de former læsningen for meget, og derfor kan man sætte dem om bag i og skabe en ny læseoplevelse. Spurgt, sir' jeg bare - helt ærlig. Shit det er studentikost!

Bogen indeholder heller ikke helt noveller, det er mere fragmenteret tekster, der væver sig ind og ud af hinanden. Problemet er bare, at formen på samlingen er så vanskelig at følge med i, at jeg simpelthen taber både den røde tråd og fortællerstemmen undervejs. "Hybridtekster" havde nok været en bedre varedeklaration, og så kunne det være, at de var gledet lettere ned hos mig.

Jeg stoppede halvejs. Sproget er dog, som altid, værd at bemærke.

[Ivar Eidem]

Jeg ga opp litt underveis. Mye fint, men jeg opplever ikke at Espedal helt behersker novelle formatet, det er snarere fraseringer som glir litt over i hverandre - det hele blir litt utydelig. Men jeg liker stilen hans.

[Lars B.]

Hmmm, sært springende eksperiment af mere end 150 meget korte noveller, ofte grotesk grusomme, andre gange bare døds- og undergangsmærkede, fulde som de virker af opbrud og afsked og splintrede sammenhænge.

[Jane]

En ny stil, som Espedal her skriver, og så alligevel ikke når man når længere ind i bogen. Bestemt læseværdig.

[Hilde]

DNF

[Sebastian Graf]

Til tider nydelig

[Kalle]

Hvis du liker setningsronkeri så er dette boka. Personlig blir jeg ikke særlig opprømt av å lese setning på setning med metaforer som er litt oppbrukte. Jada, bygg- og anlegg får sitt med steinknusing som metafor for hjerte, smerte, som det brister, forfatteren som skal fortelle ting som er opplevd som skal dras opp til virkeligheten, den samme fantasien som alle norske forfattere elsker å dra, bløt jord i mars, bor han i Norge?, kanskje, kanskje ikke, der er det frost i mars og ingen spirer å dra ut, jaja, sånn er livet, sergej skal skilles, nei det skal han ei.