«Jeg har et teppe i tusen farger» er en gripende roman om livsmot og trass, om savnet av nærhet, om takknemlighet og ukjent lengsel - og om hvordan man unngår at kalkunen blir tørr.
I denne romanen skriver Anne B. Ragde frem et fargerikt portrett av en sterk og kompromissløs alenemor med jobb som maskinkjører på en plastposefabrikk, en kvinne med en stor, men ubenyttet intellektuell kapasitet og en usvikelig tro på høyresiden i norsk politikk, kombinert med en usedvanlig evne til å trylle frem overdådige måltider fra et tomt spiskammer. Denne kvinnen er Anne B. Ragdes danske mor, Birte, som døde på senvinteren i 2012. Med humor og kjærlighet skildrer Ragde gode og onde dager fra oppveksten i Trondheim, før og etter foreldrenes opprivende skilsmisse, og fra årene da Anne selv flyttet hjemmefra og stiftet familie. Vi møter Birte som sykehjemspasient den siste tiden hun levde, en tid som ble sterkt preget av manglende ressurser i helsevesenet, med utilstrekkelig pleie og unødige lidelser. Sorgen over å se sin egen mor dø på en uverdig måte er ikke til å bære.
«- Jeg ser for meg et . et teppe, et teppe i alle slags farger, Anne, i tusen farger, de gnistrer og lyser, og teppet er mykt og lett og jeg trekker det over meg, helt over hodet, over hele meg, så jeg forsvinner under det. Alle fargene har bilder i seg, inni seg, jeg vet ikke helt hvordan jeg skal forklare det, men så velger jeg det bildet og den fargen jeg vil inn i, og det er ting jeg har opplevd, gode ting, ingen av de fæle. Og så opplever jeg det akkurat slik det var, med alt av lukter og lyder. Jeg er der. Det er bedre enn kino, det er bedre enn det jeg opplevde da jeg fremdeles greide å lese bøker, det er nesten bedre enn hvordan det var i virkeligheten.
- Hvor var du nå, da? Mens jeg var ute på balkongen? - Da var jeg på Tresco og tilberedte en svane.»
Norwegian author Anne B. Ragde (b 1957) made her literary debut in 1986 with the children’s book HALLO! HER ER JO! Since then, she has written several books for children and young adults, among them a biography about Sigrid Undset, for which she was awarded the Brage Prize. Her first novel for adults, EN TIGER FOR EN ENGEL was published in 1990. She has since written several novels, crime novels and short story collections. Her novel BERLIN POPLARS received a warm welcome from both readers and critics, and has so far sold more than 250 000 copies in Norway, and is translated to more than 15 languages. It was reviewed favorably by the Financial Times on April 28, 2008. The sequels HERMIT CRABS and PASTURES GREEN were a no lesser success. The trilogy has been made into a TV series, which had more than 1 million viewers when showed on Norwegian Television.
Dette er en vakker roman. Vakkert skrevet, respektfullt utført og skremmende aktuell! Jeg ble oppslukt i Ragdes minner. Om bryllupet moren tok opp lån for å ordne, om naboen i første etasje og om den fraværende faren. De er alle beskrevet på en så stemningsfull måte, samtidig som reelle følelser kommer frem. Birte får plass til å fortelle, til å tenke tilbake samtidig som Ragde forteller om en kvinne som ikke vil eie noe. Som mens de har dårlig råd selger alt de har og som da hun blir gammel rydder alt ut og kaster album og pynteting, men som alltid beholder bøkene. Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger
Jeg har et teppe i tusen farger er Anne B. Ragdes skildring av morens siste tid og siste bosteder, men det er også historien om moren - et veldig fargerikt og uvanlig menneske. Ragde skriver så varmt og fint om moren, selv om det som kanskje ikke er så fint. Hun skriver kvasst og direkte om helsevesenets behandling av moren den siste tiden, selv om hun også forteller om flotte mennesker og avdelinger hun var innom som kreftsjuk.
I det hele tatt er dette en litt uvanlig bok, og en fantastisk fin fortelling om mennesker, forskjellige familier, valg som tas i livet, og om livets slutt.
Un joli livre, tendre mais juste, qui rend hommage à une mère (im)parfaite et rappelle que personne n'est parfait, que tout le monde a ses problèmes personnels, et que ceux-ci ne s'effacent pas miraculeusement lorsqu'on a des enfants. Alors on fait du mieux avec ce qu'on a, et surtout avec ce qu'on est.
"Jeg har et teppe i tusen farger" er en intens skildring av et menneskeliv, sett fra en datters perspektiv. Vi møter Birte på dødsleiet, mens datteren reflekterer over minner fra livet med moren. Birte er en fantastisk person, kompleks og med mange morsomme kvaliteter. Hun lager mat av ingenting og reiser ut i verden alene - og nettop på grunn av denne spennende personen blir "Jeg har et teppe i tusen farger" en leseverdig opplevelse. Når det gjelder språk kommer romanen flee ganger til kort, med et overforbruk av forsterkende adjektiver. Oppbygningen er også til tider litt forvirrende, men ikke mer enn at man klarer å nøste sammen trådene til slutt.
Touchant de vérité et d'amour ! Un très beau roman en partie biographique, un bel hommage à sa maman. Sa mère est malade et va mourir, Anne décide d’écrire un livre sur elle et au fil des discussions et des souvenirs de chacune on découvre une personne hors norme passionnée par la lecture, les voyages, qui a élevé ses deux enfants seule, qui adore cuisiner mais qui n’a pas témoigné sa tendresse autrement que par ses bons plats (description de ses spécialités nordiques qui mettent l'eau à la bouche). Elle raconte son enfance, ses sentiments et évoque aussi les difficultés et la non prise en charge des soins dans une maison de retraite à Oslo.
Tycker man att sjukvården i Sverige är dålig ska man läsa den här.. Jämfört med Norge verkar Sverige rena paradiset som gammal och sjuk. Ett varmt och kärleksfullt porträtt av en mor. Inte en bok jag normalt skulle valt men jag föll för titeln och bockar även av #läsutmaning #läsaalfabetet2018 med böcker från mitt bibliotek
Jeg liker ikke Anne B. Ragde som person, men hun skriver faktisk godt. Et relativt enkelt språk, men fin flyt. Styrken her er egentlig portrettet av moren og beskrivelsene av en spesiell oppvekst som fattig i Trondheim. Og gleden og kjærligheten til mat kommer tydelig frem, mange beskrivelser som gjorde at jeg nesten luktet maten... 😊
5 welverdiende sterren voor "Jag har ett täcke i tusen färger", het naar het Zweeds vertaalde versie van het Noorse boek van Anne B. Ragde (auteur van de varkenstrilogie).
In "Jag har ett täcke i tusen färger" beschrijft Anne B. Ragde het leven van haar Deense moeder, die in 2012 aan de gevolgen van kanker overleed. Geen triestige biografie die in chronologische volgorde een lijdensweg beschrijft, doch wel een heerlijk emotioneel en hartverwarmend boek waarbij we Anne, moeder Birte en zus ELin goed leren kennen. De hoofdstukken spelen zich afwisselend af in het "heden" (de laatste maanden van Birte) als in het verleden, wanneer leuke en minder leuke herinneringen worden bovengehaald.
Een boek met veel gezichten, over o.a. de liefde voor je ouders, de zorg voor je kinderen, maar ook het verlangen naar iets, het leven in armoede, het omgaan met een naderend einde en zelfs een steek onder water naar het Noorse zorgsysteem.
In één ruk uitgelezen en zou het zo opnieuw beginnen. Prachtige zinnen en heel herkenbare dialogen en situaties.
Après avoir tenté de faire abstraction du personnage de « maman », avoir tenté de me concentrer sur Anne, et sur l’écriture, il a bien fallu me rendre à l’évidence, ce livre n’était clairement pas fait pour moi. J’ai vraiment peiné pour arriver au bout.
Peut-être que les inconditionnels d’Anne B. Ragde y trouveront leur compte et pourront sans doute rapprocher certains moments du livre avec des aspects développés dans ses précédents romans...
Et flott og nært portrett av en mor. Da Ragdes mor, Birte, ble innlagt på et pleiehjem havnet det i nyhetene. Pleiehjemmet var underbemannet og dårlig drevet. Birte døde dessverre på dette hjemmet, under alt for uverdige omstendigheter.
"Jeg har et teppe i tusen farger" er mye mer enn en kritikk av dette pleiehjemmet. Det er en refleksjon over alderdom, over familie, og ikke minst en refleksjon og portrett av en kvinne.
Til tider god lesning med høy gjenkjennelsesfaktor og interessante karakterer, men jeg skulle gjerne kommet mer inn i hodet på moren. Slik det er nå, blir det mer en samling anekdoter som ikke tegner et fullstendig bilde.
Jeg måtte nesten lese denne boken siden jeg fikk den i julegave av min datter. Ragde er ellers liksom ikke helt min greie, jeg synes det blir for platt. Denne boken var en fin måte å bli litt kjent med Ragde på og den verden hun kommer fra. Det er jo forholdet til moren og skildringen av henne som står i sentrum her, men gjennom det skildres barndom og oppvekst under trange kår med en alenemor som aldri gav opp, klassetilhørighet og reisen opp fra den, og ikke minst skildres bøkenes og drømmenes betydning.