Metafysikken i Schrödingers katt: En reise gjennom kvantefysikk, vitenskapsfilosofi og virkelighetens grenser ((NOR) Kvantefysikk og metafysikk. Publikasjoner ... Del Medico på norsk.)
I 1935 foreslo Erwin Schrödinger, en genial østerriksk fysiker, et tankeeksperiment som skulle bli et kulturelt ikon og en filosofisk gåte. I en tid da kvantefysikken var i ferd med å rokke ved grunnlaget for vitenskapelig tenkning, forestilte Schrödinger seg en katt innelåst i en eske, fanget i en situasjon som var like absurd som den var levende og død på samme tid, i hvert fall inntil en observatør åpnet lokket på esken. For den som ikke behersker kvantemekanikkens detaljer, kan paradokset virke som en absurditet. Og det er nettopp det som er paradoksets styrke. Schrödinger forsøkte ikke å definere et nytt fysisk prinsipp, men å påpeke de merkelige konsekvensene av en ennå ung teori. "Hans" katt, plassert på grensen mellom to motsatte tilstander, har blitt mye mer enn et konseptuelt eksperiment. Den er et speil som reflekterer paradoksene i naturen, persepsjonen og til og med i vår kultur. Paradokset har sitt utspring i teorien om kvantesuperposisjon, en egenskap som beskrives av Schrödinger-ligningen selv. I det uendelig smås verden er partikler som elektroner og fotoner ikke "i" én enkelt tilstand, men i en kombinasjon av flere tilstander samtidig. Denne bisarre oppførselen ser imidlertid ut til å forsvinne i den makroskopiske En katt reiser ikke øyeblikkelig til to forskjellige steder, og den ser heller ikke ut til å være levende og død samtidig. Paradokset reiser derfor et vesentlig spørsmå Når skjer overgangen fra mikrokosmos til vår hverdagsverden? Skyldes det observatøren? På vår måte å tolke virkeligheten på? Eller på selve virkelighetens natur, som kanskje er mye mer "nyansert" enn vi forestiller oss? Immanuel Kant hevdet flere hundre år før Schrödinger formulerte sitt paradoks, at virkeligheten aldri er direkte tilgjengelig. Det finnes alltid en "formidling" i sinnet vårt, som organiserer det vi oppfatter i henhold til kategorier som rom og tid. Men kvantefysikken ser ut til å gå lenger enn den kantianske tankegangen, og antyder at virkeligheten i seg selv kan avhenge av hvordan vi observerer den. Schrödingers kattemetafor har sneket seg inn overalt, fra science fiction-romaner til musikkvideoer og memes som sirkulerer på sosiale medier. Men bak denne munterheten skjuler det seg en kompleks og provoserende Katten legemliggjør usikkerheten i vår kunnskap og skjørheten i vår måte å tenke om virkeligheten på. Katten tilhører ikke bare fysikere og filosofer. Schrödinger har på sett og vis skapt et verktøy som inviterer oss til å se sammenhengene mellom ulike fagområ fysikk, filosofi, kunst, psykologi. Boksen hans blir en metafor for vårt eget univers, der det gjenstår flere spørsmål enn svar. I moderne psykologi brukes for eksempel katteparadokset noen ganger for å forklare begrepet kognitiv tvetydighet. Vi har lett for å akseptere at noen hendelser kan ha mer enn én tolkning, men det er mye vanskeligere å akseptere at noe kan "være" to ting på samme tid. Det er umulig å innkapsle Schrödingers katt i én enkelt tolkning, men kanskje er det nettopp det paradokset gir oss. Det er en invitasjon til å tenke annerledes. En oppmuntring til å sprenge grensene for det vi er sikre på. En påminnelse om at universet er uendelig komplekst, og at vårt verdensbilde, i likhet med katten, er en superposisjon av antagelser, synspunkter og mysterier som ennå ikke er utforsket.