Mens Napoleon og hans hær marsjerer frem på det europeiske kontinentet, er det velsignet fredelig i lille Christiansand våren 1807. Vinterens harde grep gir langsomt slipp, og våren tiner opp byen fra vinterdvale. Unge Amalie Gren kjenner både byens trekkfulle, små stuer og dens pompøse ballsaler, men aller kjærest for henne er den vesle skipperstua der hun vokste opp. Da hun endelig vender tilbake, blir det etterlengtede gjensynet med moren knust av en rystende avsløring fra fru Gyllenmark.
Vi er tilbake i Christiansand på 1800-tallet hvor fru Gyllenmark stadig gjør livet komplisert for Amalie. Etter avsløringen om forloveden kaptein Sjaaland og her Weswick, prøver Amalie å bøte for misforståelsen sin. Hun beklager til Weswick og nå som hun ikke lenger avskyr han klarer hun å verdsette godheten og sjarmen hans. Og jaggu viser det seg ikke at han har et godt øye til henne også…
Ah the yearning! Jeg elsker hvor dramatisk alt blir når settingen er på 1800-tallet. Hadde det ikke vært for gammeldagse konvensjoner ville Amalie og Georg vært sammen allerede, men i stedet pines vi på beste vis. Jeg nyter de små, intime øyeblikkene og samtalene mellom dem og lengter etter mer! Jeg håper og ber om at de ender opp til sammen i siste bok, Elisabeth 👀
Boka plukker opp rett etter cliffhangeren i forrige bok og avsløringen er like forferdelig som man ville trodd når det gjelder sosieteten på 1800-tallet. Jeg får vondt når jeg hører historien og føler sånn med Edith, samtidig som jeg verdsetter dramatikken det skaper.
Fru Gyllenmark fortsetter å være en torn i siden på alle som ønsker å leve lykkelig, fredelig liv, men gud som den dama irriterer meg. At det går an å være så horribel mot sin egen familie! Må bare applaudere for makan til tegneserieskurk. Jeg ble jo oppriktig glad for hvordan boka sluttet for hennes del…
Som vanlig skriver Elisabeth engasjerende med god flyt og lett språk. Sidene går unna og før du vet av ordet av det har det gått et par timer og boka er ferdig. Du sitter igjen med enda en spennende cliffhanger og et desperat ønske om at neste bok skulle vært i hendene allerede. Jeg koser meg alltid med Løfter i sand, men skulle ønske jeg klarte å holde på de litt lenger 🙈 Gleder meg iallfall til neste! Håper også vi får se mer til Ingrid og Gustav…