Stell dir vor, du wirst Großmutter und hast andere Pläne.
Als Mona erfährt, dass sie Großmutter wird, bricht sie nicht vor Freude in Tränen aus – sie bekommt eine mittelschwere Panikattacke. Mona ist fünfundsechzig und seit Jahren geschieden. Kurz vor der Rente liegt ein ganz neues Kapitel ihres Lebens vor ihr, und sie hat keine Lust, die letzten schönen Jahre mit der aufopferungsvollen Betreuung eines Enkelkinds zu verbringen, wie es ihr Sohn Thomas und seine Freundin Alma zweifellos erwarten. Als die werdenden Eltern wegen eines Wasserschadens für ein paar Wochen in Monas kleiner Wohnung unterkommen, beginnt die Situation zu eskalieren. Mona kocht und räumt für alle auf, während Thomas und Alma nur vor ihren Handys hocken. Mona muss raus! Mit ihrer besten Freundin Annemor verbringt sie das Wochenende auf dem Land. Der Abend beginnt mit zu viel Wein und endet damit, dass Mona einen Instagram-Account Evilgrandma65. Nun macht Mona sich inkognito Luft über die Zumutungen ihres Lebens als baldige Großmutter – und kann sich bald darauf vor Followern nicht mehr retten. Ein Spaß, der eine ungeahnt explosive Wirkung entfaltet …
In Evil Grandma Mona gets the news from her son, Thomas, that she’s going to be a grandma. This news results in a panic attack. When there is a water leakage at Thomas’, apartment, he and Alma, her daughter-in-law, has to come live with her for a few weeks. How will that go, seeing as Mona is not a big fan of Alma?
At times, I got annoyed at Mona, but seeing everything from her perspective I put my own thoughts aside. The book was easy to read, fun at times, and I liked reading it. If you like Sinnapsykologen, Full spredning, eller Je m’appelle Agneta, then this is the book for you!
Livet går ikke helt på skinner for den enslige og bistre Mona. Som vordende bestemor (en nyhet som utløste et stressanfall), og med pensjonist tilværelsen like om hjørnet, innehar hun en solid dose motstand, særlig mot svigerdatteren Alma og hennes selvopptatte poseringer på instagram. Bedre blir det ikke når sønnen og svigerdatteren flytter inn for en tid. Mona er rasende, kaste alle hemninger og instagram kontoen evilgrandma65 er en realitet ...
Romanen er lettlest, rasende festlig og spekket med galgenhumor!
3,75 ⭐️—Mer kjerring, takk! Overraskende artig å lese om en gammel kjerring som mister besinnelsen over helt hverdagslige ting – situasjoner en kan kjenne seg igjen i, og som man av og til skulle ønske man kunne miste besinnelsen over selv. Gøy, men jeg skulle gjerne hatt mer raseri! Mer Evil Grandma!!
Ich fand es wirklich spannend ein Buch aus der Sicht einer werdenden Großmutter zu lesen, die eigentlich nicht daran interessiert ist Großmutter zu werden. Vor allem, weil das eine Perspektive ist, die nicht in vielen Geschichten behandelt wird. Generell war ich wirklich gut unterhalten. Ich fand nur leider, dass der Aspekt mit dem Evil Grandma Instagram Account doch etwas kurz gekommen ist. Ich hätte mir erwartet, dass das eine größere Rolle spielt. Was mich wirklich gestört hat, war, wie über das ADHS von Almas Schwester gesprochen wurde, nämlich als wäre sie deshalb total unzurechnungsfähig. Vor allem, weil es für die Geschichte absolut nicht relevant war.
Akkurat den bokå jeg håpte den ville være; en slags feel-good-feel-bad, gretten gammel dame i en av livets mange overgangsfaser - denne fasen handler om å bli bestemor, og om å være på vei ut av arbeidslivet og inn i pensjonisttilværelse. Boka handler om mer enn å eldes og forventningene en møter som eldre (blid, strikkende ognvaffel-stekende bestemor) den handler også om forholdet til sine barn og svigerbarn, om vennskap, ekteskap, hverdagen, forandringer, dating som eldre, om sosiale medier og hvordan virkeligheten der er versus irl, og hvordan selv "de eldre" lar seg påvirke.
Morsomt og originalt plott, og med godt språk får boka et solid løft slik at den totale leseopplevelsen ble, for min del, en ren fryd!
Som en del av bokklubben (Martine, Mari, Ingrid best) leste vi denne og da vi snakket om den hadde jeg rundt 50 sider igjen og var veldig kritisk men slutten var søt da jeg leste den ferdig for 5 minutter siden. Likevel. Det ble litt for mange logiske brister i «virkeligheten» Mona bodde i, og at gravide Alma som så lenge har klaget på å ikke kunne spise litt mørt kjøtt plutselig kunne spise sushi var litt toppen av kransekaka. En 3’er under tvil, og med godviljen til.
For en morsom måte å starte 2025 på! Dette var en bok jeg slukte på få timer. Det var en roman tilsvarende en situasjonskomedie og jeg kan se for meg at den er brukbar som film.
Om å ikke være tilpass i rollen som vordende farmor. I en Insta-verden av babyshower, visdomsord på engelsk og pastellfarger, tar Mona hevn ved å opprette kontoen Evil grandma65. Boka raljerer med tidsånden. Mumfluenseren, som svigerdatteren utvikler seg til å bli, poster bilder som irriterer og sårer Mona. Egentlig er ikke Mona så sur som forsida viser, men kjemien mellom dem er ikke så godt. Hun kommer dårlig ut av mange situasjoner, og dette forsterker seg gjennom boka. Den dårlige stemningen får fart på seg når sønnen og svigerdatteren må bo hos henne noen uker pga vannskade i egen leilighet. Rollene er noe uklare. Ansvaret også. Hvem rydder, lager mat og bestemmer egentlig? Et forsvar for Mona; hun er skilt og ensom. Hennes beste venninne er misunnelig på henne, fordi datteren har bestemt som for å ikke få barn pga miljøhensyn. Når hun ikke har venninnen å rante med, står hun veldig aleine. Språket i boka har en del av sjargongen i samtida. Måten man skriver engelsk på instagram for eksempel. Skildringene er litt karikerte, men avspeiler absolutt en verden man kan kjenne seg igjen i. Tema er samfunnsengasjement kontra hjernedød posering. Overgangsalder og ensomhet. Sosiale mediers overraskende, fascinerende og skremmende mekanismer. Det er masse humor i boka. Jeg humra og lo meg gjennom mange episoder. Den bortskjemte, sytende, gravide svigerdatteren som soler seg i glansen på Instagram – dette er passiv-aggressivt beskrevet, slik Mona får høre at hun er. Jeg ønsker å lese flere bøker om kvinner som har passert overgangsalderen, la dem skrike ut i beste Karen-stil hva de synes om både det ene og det andre. Denne boka var forfriskende!
Ich wäre ja total gerne Oma, aber die Enkelkinder lassen in unserer Familie noch auf sich warten. Obwohl ich nur positive Gefühle für kleine neugeborene Menschen in mir trage, betrachte ich doch die Art und Weise, wie die beteiligten Erwachsenen heutzutage Schwangerschaft und Elternschaft leben, mit einem zugewandten, aber doch sehr skeptisch Blick. Manches ist mir da mittlerweile einfach too much, zu absolut vor allem zu kommerziell.
Mona reagiert nicht mit grenzenlose Enthusiasmus, als ihr Sohn Thomas ihr mitteilt, dass sie Oma wird. Er und Alma erwarten ihr erstes Kind und gleich zu Beginn der Schwangerschaft müssen Sie sich eine Übergangsunterkunft suchen, denn die eigene Wohnung muss aufgrund eines Schadens renoviert werden. So machen Sie sich nicht nur auf Monas Sofa, sondern auch in Monas Leben breit, fallen in die Rolle der Kinder zurück und lassen sich von vorne bis hinten bedienen.
Mona scheint schon eine sehr gefestigte Person zu sein. Sie hat ihre Prinzipien, und die sind nicht immer sympathisch doch sie sind authentisch und manchmal zu ehrlich. Damit eckt sie an und das nicht nur in der eigenen Familie.
Line Baugstrø hat es sich erlaubt, bissig und ein bisschen böse auf Themen zu schauen, die in unserer Gesellschaft oft romantisiert werden. Mit Mona hat sie eine Figur geschafft, die zwar ihr Herz am rechten Fleck hat, sich aber die Butter nicht vom Brot nehmen lassen möchte. Sie ist eine Frau, die ihr Leben genießen will und mit Erwartungen von Außenstehenden nicht besonders gut umgehen kann. Dass sie dabei manchmal die Gefühle anderer aus dem Blick verliert, ist natürlich nicht so schön.
Dieses Buch kann man ganz schnell inhalieren. Der kurzweilige Stil der Autorin macht es einem sehr leicht. Manche Wendungen kamen mir etwas schnell. Besonders zum Ende hin wirkte die Geschichte ein bisschen gehetzt. Die Tiefe wird dem Unterhaltungswert geopfert. Aber das hat mein Lese Vergnügen jetzt nur wenig Abbruch getan, ich hab ja auch gar keinen literarisch anspruchsvollen Roman erwartet. Das hier ist Lese- Fastfood der besten Qualität. Und mir hat es sehr gut gefallen, dass jemand mal mit Distanz an solch emotionale Themen rangeht
Ich empfehle dieses Buch nun allen frischgebackenen Eltern und Großeltern (die es vielleicht nicht unbedingt lieben werden, sich in der Geschichte wieder zu erkennen) und natürlich Allen, die manchmal nur erstaunt, darüber sind, wie man dem Wunder des Lebens heutzutage begegnet
Mona erfährt zu Beginn des Buches, dass Sie Oma wird. Nicht das, was sie sich erwünscht hat, aber sie tut ihr Bestes. Ist ihr Sohn.... Als er vor Ihrer Tür steht und darum bittet mit in ihrere kleinen Stadtwohnung einzuziehen, da ist der Generationskonflikt vorgezeichnet.
Ich habe das Hörbuch innerhalb eines Tages durchgesuchtet. Es gab keine Längen und viel Erkennungswert. Alma ist die schwangere Lebensgefährtin, die sich bei ihrer Schwiegermutter einnistet. Auf Instagram entwickelt sich Alma zur Insta-Mum und lässt da kein gutes Wort an Mona.
Mona ist zwar ruhig, gemütlich, harmoniebedürftig und zu Beginn geht sie den Konflikten noch aus dem Weg. Bis sie ein Insta-Account bekommt und zur Evilgrandma mutiert. Hier kann sie offen sagen, was sie denkt und was sie nicht mag und genau diese Offenheit bringt er Follower. Führt zu lustigen und traurigen Momenten und am Ende auch zu einem guten Ende.
Das Hörbuch ist ein Buch für zwischendurch, es tut gut, dass mal aus Sicht der Boomer Generation ein recht gut beschriebenes Buch über den Weg zur Oma erzählt wird und es ist so herrlich komisch an vielen Stellen. Ich hatte gefühlt nur Bilder im Kopf und kann es so kurz vor Weihnachten jeden empfehlen. Sie es um mehr Wertschätzung und Dankbarkeit zu zeigen oder sich einfach nur weg zu lachen.
Betyg: 4 av 5. . Den norska författaren Line Bougstø verkar ha skrivit väldigt många böcker, men som jag har förstått det, så är det här den första boken som har översatts till svenska. Men jag skulle gärna läsa fler böcker av henne, för jag tyckte att den här boken var bra. Den var ganska så kort, lättläst, rolig men även sorglig, lättsam men även tänkvärd, och den hade viss igenkänningsfaktor för mig, som är jämngammal både med författaren och med huvudpersonen i boken. Så jag kan absolut rekommendera boken. . Jag varvade e-boksläsning med ljudbokslyssning, i 1,25 hastighet, inläst av Katarina Ewerlöf. .
En veldig morsom og underholdene bok, både å lese og å høre på lydbok. Til tider var det lett å bli irritert over både Alma og EvilGrandma med følelsen av skikkelig second hand embarrassment.
Vil også si meg enig med noen av de andre anmeldelsene under her: Skulle gjerne hatt eenda mer kjærring! Siden jeg forventet kanskje en enda mer evil grandma. Alt i alt koste jeg meg veldig med denne boka.
Aldri hissa meg så mye opp over en hovedperson (som både trekke opp og ned). Trekke opp fordi engasjerande, trekke ned fordi d vart på grensa til å være slitsomt. Hørt som lydbok.
Fick mig att skratta ibland, och det var roligt att tänka sig Mona som mina gamla norska kollegor, men i övrigt ingen större hit hos mig - utöver det att den förhoppningsvis hjälpte mig lite ur en lässvacka