Autobiografisch gefärbter Roman – eine Tochter über die Vergänglichkeit, die Kraft der Familie und die Liebe zu ihrer Mutter Schon lange fürchtete Cecilie sich vor diesem Tag: ihre an Alzheimer erkrankte Mutter kommt nicht mehr allein zurecht und muss ins Pflegeheim. Beim Ausräumen des Elternhauses findet die Tochter in einer Schublade ein Bündel Zettel, auf denen die Mutter über vierzig Jahre gewissenhaft alle Weihnachtsgeschenke notiert hat, die in der Familie ausgetauscht wurden. An diese umsichtig ausgewählten Gaben sind Cecilies Erinnerungen an geliebte Menschen geknüpft, deren Leben aus der Vergangenheit auftauchen – und so erzählt der Roman die wechselvolle Geschichte einer bürgerlichen Familie über ein Jahrhundert. Ein selten schönes, Trost spendendes Buch über die Vergänglichkeit, über die Liebe einer Tochter zu ihrer Mutter, die Kraft der Familie und über die Freude, die Schenken bereitet.
Cecilie Enger (f. 1963) debuterte i 1994 med romanen Nødvendigheten, og har siden utgitt en rekke kritikerroste romaner. Hun fikk sitt store gjennombrudd med romanen Mors gaver i 2013. For den mottok hun Bokhandlerprisen og ble nominert til Kritikerprisen.
Mivel már olvastam az írónőtől, tudtam, hogy ez a regény sem lesz mellényúlás, de azért tartottam tőle, a téma nem annyira érdekes számomra. De kiderült, hogy mégis. Cecilie édesanyja egy gondozóotthonba kerül, az Alzheimere miatt már nem képes önálló életre, és Cecilie feladata az egykori családi otthon kiürítése az eladás előtt. Megtalálja édesanyja egyik jegyzetfüzetét, amiben évről évre gondosan vezette, kinek milyen karácsonyi ajándékot adott. Az ajándékok nagyon fontosak Cecilie édesanyjának, minden évben rengeget őrlődött azon, hogy mindenki a legeslegjobb ajándékot kapja, és azoknak az ajándékoknak is különleges jelentőseget, üzenetet tulajdonított, amelyeket ő maga, vagy a férje, gyerekei kaptak másoktól. Nem csak az ajándékok érdekesek, hanem a megajándékozottak listája is, ahogyan nevek kerülnek fel a listára, majd tűnnek el onnan, barátságok és emberek születése és halála miatt. Ahogyan Cecilie ezeket a neveket, ajándékokat olvasgatja, eszébe jutnak családi történetek, majd saját emlékek, események, hangulatok, illatok, érzések, végülis egy család története ez, karácsonyi ajándékokra felfűzve. Miközben az ajándékok listáját böngészve egyre közelebb kerül az édesanyjához, másik szálon Cecilie azt a fájdalmas folyamatot eleveníti fel, ahogyan az édesanyja a betegsége miatt egyre távolabb került tőle, és a világtól is. Van egy harmadik szál is, a jelen, amikor Cecilie a már teljesen leépült anyjához próbál utakat keresni, nagyrészt sikertelenül. Úgy búcsúzik, hogy hiába él az édesanyja, ő már nem tud részt venni a búcsúzásban.
O carte despre durerea unei pierderi lente, durerea dublă, a fiicei și a mamei. Un stil "nordic", de o simplitate și o emoție covârșitoare, care se naște din privirea atentă, din răbdarea de a recrea cu ochii minții zecile de obiecte din listele cu daruri de Crăciun ale mamei; obiecte care devin piesele puzzleului viață; o viață în care familia, arta, eleganța, militantismul și prețuirea celor dragi sunt ancorele pe care alzheimer ți le fură,dar pe care o fiică grijulie le recuperează într-o carte. A tristeții și a bucuriei deopotrivă.
Denne likte jeg godt! Fint blikk på et liv som plutselig var forbi med perspektiv på hva de ulike tiårene inneholdt og om hvor tøft det er når de nærmeste får demens.
Nesuď knihu podle přebalu ani názvu, že.. Kdyby to nebyla norská literatura, přiměřená tloušťka a zrovna na to nenarazila v knihovně, tak bych se rozhodně nenamáhala a byla by to chyba. strašně nenápadná věc, která mě překvapila množstvím civilně zpracovaných vrstev, který přinutí zamyslet se nad významem dávání a přijímání dárků, významem věcí samotných a vztahu k nim, a v neposlední řadě nejde nehledat a neptat se po vlastní rodině. Přestože píše o navýsost osobních věcech, dokáže to podat bez nadbytečného patosu a sentimentu, ale stále citlivě. Kromě toho, že by ta knížka klidně mohla fungovat jako čistá fikce, mě osobně pootevřela zase o něco víc okno do norské společnosti v průřezu dvacátýho století.
This entire review has been hidden because of spoilers.
Hørte på denne som lydbok med forfatteren selv som oppleser. For en fantastisk kulturhistorisk roman! Denne bør alle lese. Den gir et innblikk i julegaver og deres betydning fra 1960-tallet og frem til 80-tallet. Samtidig gir den litt innsikt i det å oppleve at ens nærmeste sakte men sikker blir borte.
Jeg var sikker på at dette skulle være en opphypa "damebok", men så endte den opp med å være noe av det skjøreste og vakreste jeg har lest på lenge. Les denne!
Afscheid nemen is nooit leuk, maar zeker niet van je moeder. Gelukkig zijn er de lijstjes die ze maakte en de herinneringen aan alle kadootjes. Elk kado toont de betrokkenheid aan, steeds het juiste kado zoeken is moeilijk, maar lukt steeds. Iedere dag is een kado...
I really liked this book but it also made me kind of sad. It's sad to read about someone who is gradually disappearing like that, and it also reminds me of the fact that one day things are going to end. It's not something I usually like to think about, but it's the reality so maybe it's a good thing to think about it sometimes. The book definitely made me very appreciative of my own mom!
I got confused a few times because there are a lot of people and names in this book and sometimes it's difficult to remember how they're all related. The book is well written though, and even though nothing much happens, it never got boring.
Ty tři hvězdičky jsou hodně dobré, spíš 3,5. A kdybych měla nějaký osobní vztah k Norsku, byly by čtyři. A kdybych měla matku s podobnou diagnózou, byla by to taky hvězdička navíc.
Karácsonyi ajándéklistákat vezetni a mai világban varázslatos, romantikus gondolatnak tűnik, a listákat bogarászni pedig olyan mintha folyton meg-megráznánk egy hógömböt. Azt gondoltam ez a könyv majd karácsonyi hangulatba hoz. De végül mást adott. Cecilie a listákon keresztül idézi fel a családi történteket, ahogy két ember kapcsolatából család lesz, majd ahogy a szálak szétszaladnak, ahogy anyja eltávolodik először a családtagoktól, aztán saját magától is. Cecilie gyászol, beleengedi magát, megküzd vele, intellektuálisan, méltósággal, ahogy én is szeretnék. “…. “végül tiszta pillantással rám nézne, és ezt mondaná: – Gyere ide hozzám. Ide, a valóságba” Vannak benne izgalmas elmélkedések az ajándékozás szellemiségéről, annak kulturális, társadalmi hátteréről. Ezek a listák lekottázák a család történetét, megmutatják az emberi viszonyok dinamikáját, a töréseket, az élet szakaszokat, a tárgyak jelentőségét, majd azok mulandóságát, majd az ember mulandóságát és értékeket, amit sokszor észrevétlenül hagy maga után. Magam sem boldogulok könnyen azzal ahogy szüleim távolodnak el a valóságtól, attól a valóságtól, amiben én mindig láttam őket, amiből én elkezdtem építeni a sajátomat. Látni, ahogy az ami nekem a fundamentumom nekik elvész a ködben, átértékelődik, megkopik, megfakul, a valóság síkjai elnyílnak, számomra pedig valami nagyon fontos elérhetetlenné válik.
Tijdens het opruimen van het huis van haar dementerende moeder vind Cecilie lijsten waarop haar moeder jaar voor jaar heeft bijgehouden welke cadeaus aan wie en van wie gegeven werden met kerstmis. Hierdoor komt de hele familiegeschiedenis opnieuw tot leven van grootouders tot oud-tantes, neven en nichten, kleinkinderen. De ontroerende cadeaus brengen haar nader tot haar aftakelende moeder. Een citaat: Wat heeft het woord 'geven'veel betekenissen. En al die vormen en uitdrukkingen waar het in voorkomt: aangeven, afgeven, meegeven, nageven, overgeven. Iets uitgeven, ergens gehoor of lucht aan geven. In de kuns: een concert geven of een moeder die de borst geeft, een hond die pootjes geeft en een tiener die nergens om geeft. De pijn die zich gewonnen geeft. De mens die het opgeeft. Opgeven wat betekent dat eigenlijk? Je kunt een bericht opgeven, maar ook de moed opgeven, de hoop opgeven. Je inkomsten opgeven aan de belasting. Moeder, die geschenken geeft.
2019/77 Kevés könyv tud annyira magával ragadni, amennyire ez tette. Kitűnően teremt hangulatot az író, és végig kettős érzés volt bennem: egyrészt, hogy milyen menő így felépíteni a gyermekeid karácsonyát, másrészt hogy mekkora űrt hagysz magad után, ha már nem tudod tovább csinálni. Mindenképp szivem csücske a könyv, mert ☝🏻 Norvégiában játszódik, ☝🏻mert idősgondozásról is szól, illetve hogy ott kint hogy működik, ☝🏻 mert szeretem az olyan könyveket, ahol további könyvtippeket kapok. Szóval a történet dióhéjban: egy norveg család történetét követhetjük nyomon a karácsonyi ajándékok alapján, melyet az édesanya évtizedeken keresztül listákon vezet: ki mit adott kinek. Ezek a feljegyzések akkor kerülnek elő, amikor kipakolják a családi fészket, mert az édesanya egyre súlyosbodó Alzheimer kórja miatt idősotthonba kényszerül. Míg ő egyre jobban épül le, a lanya úgy had végig a család történetén a listák alapján. Szívfacsaró, de egyben szép olvasmány is.
This book definitely grew on me and I love it when that happens. The book is based on the author’s real life and the fact that after her mother was moved into a nursing home because of Alzheimer���s she found lists of all the Christmas presents her mother had gifted and received over the years. This list is then the starting point for telling the story of her mother’s life and about her own life in relation to her mother’s. The concept of gifts and gift giving is also a thread throughout the book. In the beginning I found the book to be just fine but as a got more into it and started reflecting on my own it grew on me. I have also had close relatives suffering from dementia and Alzheimer’s and she describes how that can rob a person not only of their memories but of their personality and their story. In the end I really liked the book and would highly recommend it.
Vakkert, vondt og vemodig om å vandre gjennom sin egen barndom og oppvekst når man rydder i sin mors ting. Særlig vondt fordi det handler om Alzheimers sykdom. Vemodig fordi det er gjenkjennelig å rydde i gamle ting etter sine foreldre. Vakkert og vart beskrevet, med et poetisk og forsonende blikk på dette vanskelige og mangfoldige livet. Hovedhandlingen er datteren som går gjennom gavene hennes mor har gitt til familie og venner oppigjennom, og de tankene og assosiasjonene hovedpersonen ( som må være forfatteren ) får gjennom de. Dette perspektivet og måten å fortelle på ga meg en utrolig stille, ettertenksom og vakker leseopplevelse.
Lister over julegaver kan danne bakteppet for et helt liv. For Cecilies oppvekst og ikke minst morens voksenliv. Cecilies mor har Alzheimers og bor på sykehjem. Det nytter ikke å spørre henne om gavene på listene som Cecilie finner da de rydder ut av morens hus. Men Cecilie kan spørre andre, og hun har også mange minner av dem selv, og til sammen blir de et lappeteppe av levd liv. Fortellerstilen er varm og lett, og jeg ble lett trukket inn i historien. Likte den rett og slett veldig godt.
The author manages to combine a warm life history of a woman in the last half of the 20th century (seen through the eyes of a daughter), with the portrayal of Alzheimer's sad consequences. The story is told using decades' worth of lists of gifts, simultaneously illustrating the "third shift".
I loved the way the author mixes her personal family story with glimpses into Norwegian history. I would have loved to know more about some of the historical events hinted at in the book, I think it’s more interesting if you know what she is talking about.
Engers bruk av sin mors oversikt over julegaver til og fra familie og venner er et originalt utgangspunkt for en roman. Det gir grunnlag for familiehistorie, men også vesentlige refleksjon over gavers betydning for giver og mottaker. Slik sett blir også boken et bidrag til kulturhistorien.
Dette var en fin bok, koselig og sår på en gang. Alltid fascinerende når handlingen er i et område jeg bor selv, men det gir liksom bare en ekstra dimensjon når man kan relatere litt ekstra.