Ny forrykende krim om Anton Brekke, fra tidenes yngste vinner av Bokhandlerprisen.
Oscar Fiva sitter fengslet på åttende året for drapet på sin venn Henrik Zahl. Fiva har alltid hevdet sin uskyld, og liket ble aldri funnet. Når Zahl plutselig dukker opp igjen, er etterforskningsskandalen et faktum. For det politiet finner, er liket av en nylig myrdet mann. Anton Brekke beordres til å etterforske saken. Samtidig kommer en fransk leiemorder til Norge. På oppdrag for en død mann.
Anton kjemper mot større krefter enn han aner, mens et nytt drap planlegges.
Jan-Erik Fjell (født 20. oktober 1982 i Fredrikstad) er en norsk forfatter og radiovert.
Fjell debuterte i 2009 med romanen Pus,gitt ut på Fritt Forlag hvor leseren får komme på innsiden av en ung, narssistisk mann, og følger ham i en travel uke på jakt etter damer og seg selv. I 2010 kom hans første kriminalroman Tysteren, ut på Juritzen Forlag. Krimdebuten ble belønnet med Bokhandlerprisen 2010. Fjell var da den yngste forfatteren som noen gang har fått denne prisen.
Jan-Erik Fjell er en av to hovedprogramledere i radioprogrammet God kveld, med Staysman og Fjell som sendes på Radio Prime Halden.
Jan-Erik Fjell er sønn av skuespiller Jan Edgar Fjell.
Bok nummer 4 i serien om Anton Brekke. Nok en bra historie fra Jan Erik Fjell, jeg liker den flåkjefta Anton. Her får vi uskyldig dømte og leiemordere i fin forening!
Beste jeg har lest av Brekke-bøker så langt. De tre første har også vært bunnsolide, men dette er første gangen jeg syns Anton Brekke er spiselig som karakter. Det lover godt.
Nok ein underhaldande spenningsroman om Kripos-etterforskar Anton Brekke. Denne gongen startar det heile, overraskande nok, med at eit lik blir funne. Liket av ein mann alle trudde blei drepen for åtte år sidan. Obduksjonen viser likevel at mannen ikkje har vore daud i meir enn nokre få veker. Kva skjedde då mannen forsvann for åtte år sidan, kvifor blei han drepen no, og kva med mannen som har sete fengsla i åtte år for eit drap han åpenbart ikkje har gjort seg skuldig i?
Anton Brekke er ikkje involvert i etterforskinga av den nye saken, men begynner å snuse på den gamle. Kva gjorde at politiet var så sikre på at dei hadde rett mann den gongen. Kven lurte kven og kvifor? Den dømte mannen var ein kjent kriminell som politiet hadde vore etter i lang tid, hadde dette vore eit påskot til å setje han fast i mangel på bevis i andre sakar?
Jan-Erik Fjell overtyder igjen og den urbane sagaen om ein ubehøvla politimann med speleproblem held fram.