Mød 27 år gammel, én tooghalvfjerds høj, alt for mange kærester og lidt for få job. Men hendes største problem er, at hun gang på gang er offer for cykeltyveri i sine drømme, som til hendes store overraskelse ikke er dækket af indboforsikringen. Hun ser sig nødsaget til at sætte en stopper for det én gang for alle. Solveig har jo altid drømt om at blive til noget, så hun sætter sig for at blive en frontfigur for alle dem, som er blevet offer for cykeltyveri i drømme.
Drømmenes cykelregister er en vaskeægte solskinshistorie og en underfundig undersøgelse af hvad der kan ske, når man følger sine drømme. Spørgsmålet er, om man nogensinde kan få medvind på livets cykelsti, når man oplever så stærk modvind i sine drømme?
Erlend Loe is a Norwegian novelist. He worked at a psychiatric clinic, and was later a freelance journalist for Norwegian newspaper Adresseavisen. Loe now lives and works in Oslo where in 1998 he co-founded Screenwriters Oslo - an office community for screenwriters.
In 1993 he debuted with the book Tatt av kvinnen, and a year later published a children's book, Fisken, about a forklift operator named Kurt. Loe has a distinctive style of writing which is often likened to naïve art. He often uses irony, exaggeration and humor.
Jeg er egentlig veldig glad i Erlend Loe så ikke misforstå meg. Den er artig som alltid, men den traff meg ikke helt med hverken storyline eller humor denne gangen. Har supertro på neste bok jeg leser av han. No hard feelz for en bok som ikke traff helt liksom.
Elsker Erlend Loe, men denne ble hakke for teit. Selv om Loeuniverset ofte er absurd er det i alle fall troverdig. Denne historien trodde jeg ikke på, og dermed føles det Loe egentlig vil fortelle i boka litt tilgjort.
(hvis det er kjedelig å høre om andres folk drømmer i virkeligheten er det enda kjedeligere å lese om det i bokform)
Nei denne var herlig! Elsker erlend loe, men nå er det litt lenge siden vi har møttes i litteraturen. Synes boken både var morsom og veldig søt. God å lese på en sommerdag🌻
Selma anbefalt og Natt&Dag anmeldt, da ble det sånn at æ lest den. Selma hadd sagt at den va lættis og Natt@Dag sa den - forhåpentligvis - va et forsøk på satire av moderne identitets problematikk. Både Selma og Natt&Dag sine poeng styrt ka æ så etter når æ lest boka. Enig i at den va litt lættis, slit litt med å se nå dyptrekkende satire.
Solveig->Sara->Sara-Ko-Mara->Fleur->Flexie-Belle har et ambivalent forhold til sin egen identitet. Det resultere bla. i hyppige navnebytta. I tillegg har hu et livlig drømmeliv som omhandle stjålne sykla. Pussig.
Lettlest, useriøs, morsom. Dessverre sitt æ ikke igjen me nå særlig. Lure litt på ka Platon tenkt om drømma.
Enda en nydelig bok av Erlend Loe. Fantastisk gøy å lese om Solveig/Sara-Ko-Mara/Fleur/FlexieBelle og hennes eventyr, og tusen takk for boka Senastian❤️
Leste den så fort som jeg har lest alle andre Erlend Loe bøker, fordi det er så underholdende og flyter så lett, og kunne gjerne vart enda lenger! Må si at jeg til tider syntes denne var så skrudd og rar at det nesten føltes som en parodi på Erlend Loe, men det var en artig lesning med utrolig mange morsomme, helt sinnssykt rare men samtidig gjenkjennbare ting, spesielt knyttet til det med drømmer. Jeg elsker hvordan Erlend Loe visker litt ut linja mellom barnebok og voksenbok. Den er jo ikke laget for barn, men føltes allikevel som jeg nettopp fikk servert tidenes nattahistorie. Gleder meg til å sove nå, håper jeg drømmer om en sykkel, og håper kanskje også litt at den blir stjålet.
Hørte denne på lydbok, og selv om det er noe jeg ikke pleier å gjøre, var det absolutt rett valg her. Jeg elsker Erlend Loes lekende skriving, og setter stor pris på karakterer som gjør helt absurde ting som resten av verden bare går med på. Det burde vi ha mer av i den virkelige verden også. På tide å begynne å drømme om sykler så jeg også får registrert dem i dreambikeregister.com
Dette er en underholdende bok om en dame som bytter navn mange ganger og får syklene sine stjålet i drømme - og praktisk talt tar over verden med den nye bedriften sin der man kan registrere sine stjålne sykler i drømme for en hundrings. Veldig gøy og lo mye - men ble etter hvert lei av drømmene der det samme skjedde og at hun byttet navn relativt ofte. Enig med staten at Flexie-Belle var best, men var litt repetitivt for min del. Er fortsatt helt forelska i Loe sine tidligere bøker og gleder meg til å lese blant annet «Helvete», men dette var ikke i nærheten så treffende som de to første, for meg personlig.
29 i 2025: Artig bok med humrefaktor, men blir rett og slett litt for rart med denne historien. Kjent Erlend Loe stil, med mye underfundig humor. Fort lest og blir nok dessverre fort glemt.
Alt i alt, hvor enestående syns du denne boken var? Svært lite enestående. Lite enestående. Litt lite enestående. Litt enestående. Enestående. Svært enestående.
Jeg krysser av på Svært enestående.
Alt i alt, hvor sannsynlig er det at du vil anbefale denne boken videre? Svært lite sannsynlig. Lite sannsynlig. Litt lite sannsynlig. Litt sannsynlig. Sannsynlig. Svært sannsynlig.
jeg lo høyt en del ganger. en morsom og lett flyt over det hele! en spennende finurlig dame som man jo sikkert kan lære en ting eller to av. ble litt lei etterhvert, av den samme sjargongen, litt repetitiv kanskje? men en lett og rask underholdning det var det:) og det er vanskelig å skrive så morsomt, det skal han ha han erlend!
Another Erlend Loe classic! Normally I feel like Loe starts out with a fairly normal situation (like discovering a trap door in your garden), and it gradually becomes more and more absurd (like discovering the trap door leads to literal hell but like if hell was a theme park sort of). In this book, however, the starting premise is already absurd: Solveig's bike gets stolen in a dream, which she gets very upset about and tries to report the theft. Naturally, the police do not take her complaint seriously. However, it turns out that Solveig's story resonates with a lot of people who are also upset about having their dream bikes stolen, and so Solveig starts a dream bike registry.
The book is predicated on there being a sort of communal dream world where we remember meeting each other and where we saw a stolen bike, and that that stolen bike can then be recovered by the original owner in Damascus which is also a little bit Amsterdam. I loved this idea, and was fascinated by the imagination behind creating this whole plot, and I honestly loved how wholesome it was, and the concept of people rallying together around a cause that only exists in a dream state. Yes, it is absolutely absurd and ridiculous, but that's just vintage Loe, and as usual he makes it work. Really enjoyed this one.