I de profane dager

by Ida Marie Haugen Gilbert

Karsten Isak Berg har vært prest i Den norske kirke siden 90-tallet. En gang var han den progressive presten, men år med interne stridigheter har satt sine spor. Kirkepolitikk og byråkrati overskygger det som en gang var hellig. Snart er det flere kommunikasjonsfolk enn prester, i en kirke som tilbyr drop-in-dåp og drop-in-sjelesorg. Hva blir det neste? Drop-in-begravelse? Selv Pride-flagget har kirken redusert til en pyntegjenstand, i kampen for å framstå relevant. Tiden fram til pensjonsalder er som en daglig skjærsild for den aldrende sognepresten, om enn på lavbluss.

Så dør Agnes, som Karsten ikke har sett på tretti år. Agnes, en av disse konservative, homofiendtlige bedehusdamene som sto for alt han opponerte mot. Og nå viser det seg at hennes siste ønske var at han skal forrette begravelsen! Karstens indre piskes til en virvelvind av tvil og tro - både på seg selv og Den norske kirke. Det hjelper heller ikke at han må togpendler til sitt daglige virke. Troen på Vy og Bane NOR har sognepresten mistet for lengst.

176 pages, Hardcover

First published March 31, 2025

About the author

Ida Marie Haugen Gilbert (f. 1981) er filosof, skribent og kommunikasjonsrådgiver i Norges kristne råd.

Reviews

[Adrian Helberg · Rating 3 out of 5]

Ikke den beste jeg har lest, men ettersom den er ganske kort går det ganske fint.

[TheHikerListener · Rating 3 out of 5]

Dette virket som en bok som ville gi "troverdig" bilde av å være prest i den norske kirke. Men jeg opplevde ikke Karsten som en reell person. Eks tar han en lang togreise i prestekjole fordi han ikke har tid til å skifte først. Virkelig? Ikke har 2 min til å hive på prestekjole? Han skildres som en som ikke er glad i oppmerksomhet, og å sitte i prestekjole på tog ville virke som et teater med skuelystne.
I den norske kirke er det to arbeidsgiverlinjer, men her var alt sammensust. Sognepresten har ansvar for å finne vikar til organist, menighetsrådet disponerer prestens arbeidstid. Hvor var prost og arbeidsplan i Karstens arbeidsdag? Håper virkelig ikke det finnes menigheter som styres slik etter innfallsmetoden.
-Det settes fokus på kirkelige tekstiler men bommes. Stolaen til Karsten brukes bare til nattverd sies det, men den er jo på alle gudstjenester. Trolig var det ment messehagel. Messehagel bæres i boken av en diakon, men det plagget er for prest/biskop.
Til vanlig ikke detaljer jeg ville hengt meg opp i, men siden boken har med mange dagsaktuelle detaljer som "Kirkepartner" burde detaljene vært nøyaktige.
Agnes hadde tydeligvis ikke en eneste pårørende siden ansatte avgjorde salmevalg til begravelsen?
Det jeg likte med boken var å vise hvordan en som er progressiv idag blir konservativ imorgen. Jeg hadde foretrukket om Karsten var skrevet så du kunnne relatere deg til han, noe som skurret. Han ble parodisk, kanskje var det ment sånn?

[Mette Løkeland · Rating 4 out of 5]

Når den desillusjonerte og litt livstrøyte presten Karsten Isak sit fast i Vy, dalande engasjement, nymotens byråkrati vert bedt om å forette i gravferda til sin fordums nemesis og konservative bedehusdame Agnes vert han meir prega enn han hadde trudd. Godt at nåden kan vise seg gjennom Landstad på konfirmantleir. Lettlest og litt morsom samtidig som eg kjende på å vera flau på vegne av Karsten

[Anders Jaarvik · Rating 3 out of 5]

Lettbeint og morsom kirkesatire, der hovedpersonen Karsten får meg til å tenke på Robert Stoltenbergs prestefigur. Alle med Landstad, Bjerkreim og Eidsvåg som del av sin kulturelle kapital vi ha glede av denne. 4/6