"For deg som ein gong hadde ei lys framtid, men som no er ein internettavhengig, nevrotisk, dvask og ulykkelig tufs i tidsklemme."
Sjekkar du Facebook på mobilen mens du les godnatthistorier for ungane? Har du konsentrasjonsvanskar og manglande impulskontroll? Ikkje-eksisterande treningsvanar og eit kosthald lagt opp etter innfallsmetoden? Då er denne boka for deg!
Mangel på sjølvdisiplin er eit problem stadig fleire merkar på kropp og sinn. Slik var det òg for forfattar Agnes Ravatn, som i mange år var ein kronisk utsetjande internettslave, med frynsete livsstil og altfor høg kvilepuls. Heilt til ho bestemte seg for å ta eit grep. Resultatet er ein vitskapleg fundert og praktisk guide til korleis du kan gjenvinne viljestyrke og sjølvkontroll. Operasjon sjølvdisiplin er ei gjenkjenneleg og underhaldande bok spekka med råd om korleis du kan bryte dårlege vanar, arbeide konsentrert, få gode rutinar, og meir fritid utan dårleg samvit.
Boka passar like godt for studentar og folk i kontoryrke, som for deg som har vondt for å knyte på deg joggeskoa, eller har ein hang til å småete.
Tekstane i boka byggjer på ein artikkelserie i Dag og Tid.
Dette er selvhjelpsboka for deg som ikke liker selvhjelpsbøker, men som innser at du trenger en. Den er utrolig morsomt skrevet og kan godt leses for det alene, men har du behov for litt hjelp til å bli mer effektiv i hverdagen har faktisk Agnes Ravatn masse tips å by på. Anbefales!
Humoristisk om praktiske og tankevekkende råd om hvordan man kan ta kontroll over eget liv og hverdagsvaner. Bør gi alle en dose motivasjon til å ta tak i egne uvaner. Anbefales for alle som ønsker et lite dytt i riktig retning!
Jeg likte denne boka så godt at jeg slukte den på en kveld. Lettfattelig og morsomt skrevet og jeg kjenner at jeg er veldig motivert til å få litt mer system i livet. Anbefales!!!!
Morsom og lettlest selvhjelpsbok. Jeg vet ikke helt hva jeg forventet meg av boken, jeg tankte meg nok at den skulle være enda mer morsom og ironisk mot konseptet selvhjelpsbøker. Det er en sjanger jeg i utgangspunktet synes er morsom uten at jeg har lest noen før. Det er nok fordi jeg ikke har lyst til å lese dem fordi jeg egentlig ikke har lyst til å forbedre meg. Eller jeg er litt redd for at jeg er nødt. Kanskje. Jeg følte meg veldig truffet av kapittelet om prokrastinering. Jeg hadde stått opp tidlig og vært på helsestasjonen med ungene, og handlet inn det vi manglet til ferien ved hjelp av en liste. Så skulle jeg rydde og pakke. Men så var jeg veldig trøtt, så jeg begynte å lese om prokrastrinering, helt bevisst på at jeg prokrastrinerte mine gjøremål. Midt i kapittelet la jeg meg for å sove. Dag kom og begynte og snakke om hvordan vi skulle komme oss fra a til b i ferien. Jeg sa at det kan vi finne ut når vi er der, og gikk og la meg i sengen, hvorpå jeg fikk mareritt om at jeg var en udugelig prokrastrinerer som ikke orket å hente barna mine i barnehagen. Jeg våknet glad og uthvilt, vel vitende om at barna mine ikke går i barnehagen, og jeg hadde mer enn nok tid til å gjøre det jeg trengte.
Likte best de to nest siste kapitlene (selv om det ikke går an å si.) Og hvis jeg noengang får det for meg at jeg skal skrive mastergrad, kan det hende at jeg leser den en gang til. For den har mange gode tips om hvordan være mer effektiv. Samt å ta vare på fritiden sin.
Artig lesning, ganske mange gode råd jeg kommer til å gå tibake til også, faktisk. Og sist, men ikke minst, behagelig "pauseinnslag" mellom alt det mørke, dype, triste, vakre jeg leser ellers.
Genial! Fikk økt forståelse for hvorfor vi prokrastinerer og konkrete tips til hvordan jeg kan unngå det🙏🏼 En annen bonus er at den er morsomt skrevet.
- Planlegg arbeid, innkjøp, middag, mosjon og liknande kvar søndag. - Et det same til frukost kvar dag, til dømes, etabler rutiner. - Handle berre når du er mett og utkvilt. - Førestill deg at du er på fest i den flotte kjolen, som sit perfekt. Tenk deg deretter at du et denne desserten som du har så lyst på - og for kvar bit du tar, strammar kjolen meir og meir ubehageleg på kroppen, til han slutt rivnar.
For et kjedelig og selvtuktende liv hun oppfordrer oss til å leve! Ha ha! Nei takk. Men godt skrevet bok.
Må ærleg innrømma at eg sjeldan les slike bøker. No las eg ho grunna ein tilrådning. Sjangaren i seg sjølve er eg nokso kritisk til, MEN eg skal prøva å ikkje lata dette spegla dommen min! Boki i seg sjølve er god og nokso vittig og underholdande. Lettlesen er ho ogso sjølv om språket kunne vore litt meir konservativt. Slit med å halda tritt på slutten når ein rekke døme vert trekt inn. Alt i alt midt på treet; somme delar som kom fram i boki kjem nok til å plaga meg når eg vert ustrukturert (som då er ein god ting!).
Til å vere ei sjølvhjelpsbok, er denne faktisk ganske super! Interessant, humoristisk, treffande, og passe lang. Enkelte kapittel er bedre enn andre, og enkelte har for mykje gjentaking (basert på at tekstane ein gong var avis-spalter). Men glad eg leste den - og takknemlig for tretti smarte, praktiske tips! Det er betre enn dei fleste sjølvhjelpsbøker kan vise til.
Underholdende og kjekk lesning, leste den i én sitting. Men hadde forventet litt mer snert. Istedenfor så snakkes det om X-effekten og Y-teorien, som i en hvilken som helst annen selvhjelpsbok. Hadde håpet på litt mer satire enn én "her er min oppsummering av selvhjelsbøker"-bok, som dette jo er.
A nice little book about self discipline. I didn’t actually know it was a self help book, I just started listening to it because it was Agnes Ravatn. What I’ve realized while listening to this is that I have, and always have had, very good self discipline. Except for the parts about reducing screen time, I’m not really the target audience for this book.
60 i 2022 (lydbok) Veldig morsom og utrolig gode tips for å få litt bedre forståelse av og kontroll på selvdisiplin. Og med en hærlig ironisk distanse mot selvhjelpslitteraturen.
Litt ironisk at jeg hørte denne boka på lydbok mens jeg multitasket på jobb. Jeg burde begynne på nytt, for jeg har noe å lære. Særlig reglene om minutters utsettelse tror jeg kunne funket for meg.
«Tilbakefalla kjem tette som hagl dersom ein ikkje passar på. Det gjeld å bli god på å hente seg inn igjen.»
«Folk er i ferd med å miste grepet. Eg har merka det lenge, men nå er det verre en nokon gang.»
«Laga var overraskande jamne. Den smått overlegne fysikken til gutane møtte motstand av lag- og ballkjensla jentene hadde tilegna seg etter år og år med dabbing på håndballbanen. Det siste halve minuttet hadde gutane ei leiing på to poeng. Begge lag arbeidde knallhardt, begge var drivne av hat, og læraren sto med klokka og talde høgt ned frå ti.»
Kort og grei selvhjelpbok, for dem som ikke er veldig begeistret for slik bøker i utgangspunktet. Det positive med boken er at den er kort, lettfattelig og lettlest. Den gir greie tips bakerst, som oppsummerer greit. På en annen side er oppsummeringen nesten dekkende. Brorparten av tipsene er egentlig common sense, men enkelte har nok behov for å lese dem for å gjøre noe med det (klassisk prokastinering)... Les gjerne gjennom den, dersom du trenger det for å få ut fingen...
Kombinasjonen av vidd og kunnskap må seiast å vere denne boka sin styrke. Medan Ravatn raljerer morosamt over sjølvhjelpsbøker flest, klarer ho likevel å formidla nyare idéar om viljestyrke saman med nokre tips til å vinna over hangen vår til å lata oss distrahere frå det vi eigentleg lyt gjera. Men som ho sjølv viser til, den romerske vismannen Seneca peika på det same vel så treffande alt for 2000 år sidan.
Sjølvhjelp på nynorsk får meg som eigentleg har gitt opp heile sjangeren til å underhaldast (les: ikkje gitt opp, men lova meg sjølv å ikkje prokrastinere eit einaste sekund lenger med ENDÅ ei sjølvhjelpsbok som seie akkurat det same som alle dei andre, på god gammaldags nynorsk same shit different wrapping).
Boka er god. Den nyttar ei rekkje praktiske døme som du kan nytte i ditt eige liv. Og Ravatn er morosam. Ho hoppar heller ikkje bukk over det faktum at sjølvhjelpsindustrien ikkje tar høgde for at det finnast andre politiske og samfunnsmessige faktorar som held folk nede, anna enn deira mangel på sjølvdisiplin og viljestyrke. Bravo!
Skulle ønske eg hadde lese boka heller enn å lytte til ho, og ser for meg at om eg gjorde det så ville eg gitt den fire stjerner, sidan eg i større grad kunne tatt i bruk dei praktiske tipsa!
Sjølvhjelpsbøker er ferskvare, som går ut på dato i løpet av 2-3 dagar med mindre du gjer aktive grep for å integrere tipsa du har fått i ditt eige liv. Dette får også Ravatn med i boka si.
Les den, og legg opp din eigen plan til å forbedre livet ditt, og følg den planen og la så vere å lese ei einaste slik bok att.
Eg derimot kjem til å gå ein månad eller to før eg innser at eg burde forbetre livet mitt, og så plukke opp endå ei halvgod sjølvhjelpsbok som der og då gir meg trua på at livet kan bli betre, før det same skjer endå ein gong. (Evt. så får eg tak i ein papirkopi av denne boka og set opp dei raske tipsa hennar rundt om kring i leilegheita slik at det ikkje endte som fånyttes. ... Akk, det var underhaldande medan det stod på. Det har og ein verdi.)
Eg gir boka to stjernar under tvil, berre fordi eg syns forfattaren skriv godt. Anna enn det har eg ikkje mykje bra å si om boka. Hadde ho ikkje vore så kort, så hadde eg nok ikkje lese ho ut.
Kort oppsummert, positivt: - godt språk - kortfatta - litt som eit samandrag av anna sjølvhjelpsbøker
(Kort) oppsummert, negativt: - slankeprat og fatshaming (lol at ein gresk filosof snakkar om sjølvkontroll, men blir framstilt som "tønneforma" liksom) - gode vaner som å vaske hendene på do "dersom du er kvinne", fordi haha skitne menn (ho tar jo ikkje heilt feil, men likevel ganske unødvendig) - etter å ha lest sjølvhjelpslitteratur så kjenner forfattaren seg "kvalm, urein og skamful, som ein nyrekruttert bulemikar etter den første eteorgien"... altså wtf?! - litt gjentakande - og samstundes litt sjølvmotsigande
Eg er framleis open for å lese noko anna av Agnes Ravatn, men basert på denne boka trur eg ikkje ho er min type person.
Dette har vært en kjekk bok som, alt i alt, har tidvis faktisk hjulpet på selvdisiplinen. Men ja, dårlige vaner treng masse juling for å bli gode. Ravatn er forfriskende klar over det og liker spesielt godt at hun har lagt til en førstehjelp i selvdisiplin liste på slutten. Man får en oppsummering av hennes tips gjennom boken, og tillater ikke-lesere å skippe en stor del av boken, men fortsatt ende opp med rådene. Jeg dro ut å lese denne boken så mye jeg kunne - leste kun 1 kapittel om gangen, for da fikk jeg et lite motivasjons-boost etter hvert kapittel som jeg brukte til å dyppe ned i skrivingen min. Hadde fokuset i denne boken vært mer sentrert på forfatterlivet hadde nok denne boken fått full pott, men ble litt for mye delt opp på de typiske temaene: trening, kosthold. Forsåvidt, gjør det jo det til en mer well-rounded bok. Anbefales.