En kvinne blir funnet drept i sin egen stue i den idylliske kystbygda Losvika. Hun sitter i en stol ved vinduet med utsikt til alle som kommer og drar. Hun er sminket og kledd i en lang, sort silkekjole.
Kvinnen er datteren til en predikant som ble funnet drept i det samme huset ett år tidligere. Drapet er ikke blitt oppklart, og folk i bygda er redde for at det går en drapsmann løs.
Journalisten Kajsa Coren begynner å grave i drapsofferet fortid. Folk omtaler kvinnen som ensom og annerledes; hun hadde nesten ingen kontakt med andre mennesker, og hun snakket aldri. Kajsa skjønner at kvinnen tilbragte dagene i stolen ved vinduet, og at hun visste mye om mange. For mye?
Da en ung jente forsvinner, øker folks frykt i takt med stormen som er på vei inn fra havet.
Scandinavian detective – that says it all. Fans will find here all the necessary attributes: a crime, and skeletons in the closet, and family secrets, and a small town, each resident of which can tell a lot of interesting facts about the neighbors, and unhurried investigation.
The psychological side is also good: different people, characters, stories. The main character is a journalist, her husband is a good policeman, now disabled and unable to overcome despondency... A silent woman, who flourished after the death of a despotic father, a black girl – an outcast among her peers. Personal dramas behind closed doors of outwardly happy families.
Along with the detective line the story raises such serious issues as the family relationship problems, abuse in religious families, childhood traumas.
And a severe Norwegian nature adds atmosphere to the story.
Despite much is easy to foreseen, it is not a bad reading and language is very simple.
Детектив, конечно, не без косяков, но в целом мне понравилось. Безусловно, первая вещь, которая осталась для меня загадкой - почему на русский язык перевели сразу 4-ю книгу серии, оставив за бортом первые три. В принципе, из контекста, конечно, был более-менее понятен бэкграунд героев, то есть я особенно не страдала от того, что погрузилась в серию с середины, но всё равно такой подход для меня непонятен. Также я не вполне оценила подход полиции к расследованию. То ли они там в норвежской деревне совсем расслабились и не знают, что и как надо делать, то ли я наивное летнее дитя, но, по идее, если хочешь раскрыть убийство, логично узнать о жертве как можно больше, добыть максимум информации, потому что где-то там может скрываться возможный мотив убийцы и какое-нибудь, пусть и непрямое, указание на него. Но нет, почему-то они довольствуются тем, что уже имеется в их досье, и страшно удивляются, когда Кайса преподносит им новую информацию. Почему вообще новую информацию раскапывает журналистка, по идее, не уполномоченная вести расследование? Мне на этой стадии, если честно, вспомнилась Донцова, у которой тоже героини раскапывали всю подноготную людей, замешанных в преступлении, а потом попадали по собственной дурости в какую-нибудь ловушку, и их героически спасала доблестная полиция (точнее, тогда ещё милиция). Разница в том, что язык у Трюде Тейге всё-таки лучше (по крайней мере, даже в этом, мягко говоря, неидеальном русском переводе) и сюжет не слишком упоротый, а вполне адекватный. Чего мне однозначно хватило, так это типично скандинавской атмосферы, которой и ожидаешь от детективов из этого региона. Тут всё есть - и маленькая деревенька, в которой все друг друга знают (в этом плане, кстати, мне книга ещё Бродчёрч напомнила немного), и непогода (чудесные атмосферные описания бури), и какие-то мелкие региональные маркеры, на которые едва обращаешь внимания, но которые помогают создать в воображении более целостную картину происходящего и визуализировать сюжет лучше. Герои, может быть, раскрыты не очень полно, но, опять же, необходимо делать скидку на то, что эта книга из середины серии - а без первых трёх книг составить целостное впечатление сложнее. Поэтому тут придираться не стану. Главное в том, что сюжет меня увлёк, и если в начале повествования местами могло быть немного скучновато, то по мере развития действия оторваться от чтения становилось всё сложнее и сложнее. С удовольствием почитала бы остальные книги серии, если бы появилась такая возможность.
Inhalt: In der kleinen norwegischen Gemeinde Losvika wird die Leiche einer ermordeten Frau erst Tage nach der Tat in ihrem Haus gefunden. Sissel lebte sehr zurückgezogen und hatte seit vielen Jahren kein Wort mehr gesprochen, beobachtete aber genau was in Ihrer Nachbarschaft geschah. Auch ihr Vater war vor einem Jahr einem grausamen, bisher ungeklärten Verbrechen zum Opfer gefallen. Die Journalistin Kaysa beginnt parallel zur Polizei mit ihren Nachforschungen.
Meine Meinung: Trude Teige hat mit dem zweiten Band um Kaysa solide Krimikost abgeliefert, auch wenn man als Leser schon früh ahnt was ist mit den Mordfällen auf sich hat. Zugute kommt den Leser hierbei allerdings auch der eine oder andere Hinweis durch die durch kurze Rückblenden in die Kindheit des Opfers, so dass man gegenüber den Ermittlern vor Ort im Vorteil ist. Eher unglaubwürdig erschien mir allerdings Kaysas Ermittlungsarbeit sowie das Verhalten der Polizei, das meiner Meinung nach schon fast dilettantisch war. So wird z.B. der Hintergrund der Opfer nicht gründlich genug recherchiert und im Verlauf der Ermittlungen treten weitere ähnlich gravierende Fehler auf. Das hat mich als Krimifan doch sehr gestört. Das Buch beginnt erst recht ruhig und verhalten, die Spannung steigert sich im Verlauf jedoch ständig bis es zum Ende ein dramatisches Finale mit allem drum und dran gibt. Ich habe den Krimi ohne Kenntnis des ersten Teils gelesen und hatte keine Probleme mich in der Geschichte zurecht zu finden, da die Autorin ausreichende Hinweise zu früheren Geschehen gibt.
Fazit: Ein solider Krimi für zwischendurch. Kein wirkliches Highlight, aber trotzdem eine nette angenehme Lektüre, der ich gerne 3,5 Sterne geben würde.
Tusind tak til @alphaforlag og @trudeteige for anmeldereksemplaret!
“Den tavse kvinde” af Trude Teige er fjerde bog i krimiserien om Kajsa Coren.
En kvinde, Sissel Våge, findes dræbt på forunderlig vis. Hun sidder foran vinduet i en stol med en sort silkekjole og håret flot sat. Det er samme hus, hvor hendes far blev fundet død et år tidligere. Kajsa Coren dækker sagen for at få lidt mere gang i sit liv. Hun er netop flyttet til Losvika med Karsten for at få mere ro på livet, men det kan hun ikke rigtig leve med.
Dette er en fortælling fyldt med spænding, mord, familiehemmeligheder og skræk.
Landskabsbeskrivelser, miljøet og naturen får også meget plads i denne fortælling. Det er en klar fordel for fortællingen, da beskrivelserne er utroligt smukke.
Bogen sætter fokus på vigtige emner og er samtidig underholdende og spændende. Det er en hårfin balance, men denne balance har Trude Teige fundet i “Den tavse kvinde”.
Det er en rolig krimi, der selvfølgelig indeholder alle de klassiske krimi-elementer, men uden at være voldsom eller ekstremt grafisk omkring mordene. Der er fokus på karaktererne, der derfor også spiller den største rolle i forhold til historiefortællingen.
Vi bliver også lidt klogere på Kajsas privatliv i denne bog, og vi oplever, hvordan hun håndterer en personlig krise.
“Den tavse kvinde” af Trude Teige er endnu en spændende fortælling i serien om Kajsa Coren. Hvis du kunne lide de foregående bøger i serien, vil du også kunne lide denne. Den er meget i samme stil som de andre.
Bind nummer fire i serien om Kajsa Coren. Kajsa og Karsten bor fortsat i Losvika, og Karsten kæmper med genoptræningen, efter han blev skudt af en gerningsmand i tyskersagen. Da en kvinde findes myrdet i sit hus - samme hus, som hendes far tidligere er blevet dræbt i - må Kajsa og Karsten igen i gang med hver deres efterforskning for at finde sandheden og den tavse kvindes barske liv.
Endnu et spændende bind i serien, som er let læst og en krimi i den lettere ende af skalaen. Det gør den dog ikke mindre spændende - jeg kan rigtig godt lide den her serie :)
Trude Teige habe ich bis jetzt als Literatur gelesen.
Der Kriminalroman, Das Mädchen, das schwieg, hat mich aber auch total gefesselt. Wie immer sind die Charaktere immer gut ausgearbeitet und auch die Themen sind aktuell und spannend.
Mit der Protagonistin , der Fernsehjournalistin Kajsa Coren gibt es schon ein paar Krimis. Sie ist besonders gut dargestellt, ich konnte mich gleich mit ihr anfreunden. Hier geht es um häusluche Gewalt, Kinder Missbrauch und Mord. Es ist ein gut gemachter Krimi, da werde ich gerne noch ein paar mehr lesen.
Kajsa og familien bor i Losvik, Karsten er sterkt redusert og er på arbeidsavklaringspenger.
En dag Kajsa er på tur med Jonas, så ser hun en kvinne komme ut av hus der noen er drept, det viser seg at det er en av bygdas orginaler som er er drept, pent kledd og klar for besøk. Hennes far død for ett år siden
Senere blir en ung kvinne borte, deretter hennes mor.
Det blåser opp i full storm og i stormen skjuler det seg en morder
Lettlest sommerlektyre for meg som ikke er så begeistret for krim, egentlig . Har akkurat lest en annen av Teiges bøker; «Svik». Synes plott og fremdrift i disse to bøkene var ganske like, selv om historiene var ulike . 2,5 hadde vært mer presist .
Teige skriver som alltid godt. Jeg har nå to bøker igjen i serien om Kajsa Coren og håper inderlig Teige ikke har gitt henne opp. Det er et viktig tema forfatteren tar opp i denn boken. Der spennende hele veien,men jeg tror de mest våkne leserne relativt tidlig vi gjette hvem om er den slemmeste.
Schlimme und traurige Themen und Schicksale. Aber ein bisschen too much und daher teils zu oberflächlich behandelt. Die letzten Kapitel sind in sehr hohem Tempo, da passiert zu viel auf einmal
Wenn ich das Buch in einem Wort beschreiben müsste, würde dieses wohl "routiniert" lauten. Obwohl es einige originelle Aspekte gibt, herrschte am Ende doch ein Gefühl von so-oder-ähnlich-schonmal-dagewesen vor. Mit Kajsa konnte ich nur bedingt warm werden, zu unüberlegt und manchmal naiv fand ich ihre Vorgehensweise, und auch die Polizei hatte ihre unprofessionellen Momente.
Insgesamt ein durchaus spannender und unterhaltsamer Urlaubs-Schmöker, aber bis zum nächsten Urlaub habe ich das Buch dann garantiert auch wieder vergessen.
Bei dem Fernsehsender hat Kajsa eine Auszeit genommen. Für eine lokale Zeitung beginnt sie jedoch über einen Todesfall auf der kleinen Insel zu berichten, auf der sie mit Mann und Kindern lebt. Sissel, eine etwas verschroben wirkende alleinstehende junge Frau, wurde in ihrem schönsten Kleid tot aufgefunden. Die Frau, die nicht sprach, gegen die aber auch niemand etwas hatte. Und nun ist sie tot. Es stellt sich heraus, dass die Tote ihre Umgebung beobachtet hat und über Ereignisse, die ihr wichtig erschienen, genaue Aufzeichnungen geführt hat. Hat sie etwas beobachtet, das ihr zum Verhängnis wurde. Oder ist das Motiv für den Mord eher in der Vergangenheit der jungen Frau zu suchen.
Eher gemütlich geht es los mit Kajsas Nachforschungen, keiner scheint etwas gesehen zu haben, keiner kann sich ein Motiv vorstellen. Und die Tote wurde nicht sofort gefunden, es besteht also eine erhebliche Unsicherheit über das, was zu welchem Zeitpunkt geschehen ist. Die Polizei kommt offensichtlich nicht so richtig voran. Kajsa, die als Journalistin einfach gute Artikel abliefern will, kommt bei ihren Untersuchungen manchmal an die Grenze des Erlaubten. Mit den offiziellen Ermittlern will sie es sich ebensowenig verscherzen wie mit ihrem Arbeitgeber und ihren Informanten. Hin und wieder wird es also etwas heikel für sie.
Auch wenn die Journalistin und der Polizist nicht zusammenarbeiten, sind Kajsa und ihr Mann Karsten doch ein gutes Team. Und als solches funktionieren die sympathischen Protagonisten auch bestens für die Leser. In diesem zweiten Fall geht es für Kajsa und Karsten richtig zur Sache. Dieser mysteriöse Todesfall ist so vielschichtig wie eine Zwiebel und jede einzelne Schale muss vorsichtig und genau untersucht werden. Angesiedelt unter anderem in der Kultur der Gebetshäuser ist dieser Fall. Wenn man kein Kenner der Verhältnisse in Norwegen ist, fragt man sich allerdings, mit was für einer Art christlicher Religion man es hier zu tun hat, um einige Umstände des Falles besser einordnen zu können. Leider findet man im Internet keine Erklärungen, außer das Norwegen ein protestantisch geprägtes Land ist. Kajsa jedenfalls schreibt, sie habe sich in den Gebetshäusern immer wohlgefühlt. Der Fall des jungen Opfers erweist sich schließlich auch ohne genaue Kenntnis als tiefgründig und spannend. Sissels Schicksal besticht in seiner Tragik, man wünschte, sie hätte in ihrer Jugend Hilfe bekommen. Und der Showdown, zu dem die Autorin ihre handelnden Personen leitet, ist tatsächlich atemberaubend.
Litt for enkel denne... kunne gjetter hvem som var skyldig etter få kapitler, og synes det var 'lite kjøtt' på karakterene. De siste kapitlene ble bedre, litt mer spenning og øyeblikk som en page-turner, men totalt sett kjedelig.
Når man er syk og uten krefter er det fint med lydbok. Fant denne i NSB appen. Nina Woxholtt gjorde en grei jobb som forteller men hun leste annerledes enn jeg selv ville ha gjort, og noen ganger fokuserte jeg mer på det enn på handlingen. Det blir litt feil. Jeg visste ikke at dette er en del av en serie før etter at jeg hadde startet men man kan fint lese den alene, selv om det refereres mye til tidligere hendelser som jeg regner med skjedde i bok 1-3.
Alt i alt, bakhistorien til offeret var bra og boka bygger seg opp i spenning, men det kunne ha vært mer. Jeg hadde nok også likt den bedre om jeg hadde lest den selv.