Highly acclaimed in Denmark, Girlbeast is a fearless, unsettling, and poetic reimagining of the Lolita narrative, where power shifts unpredictably and desire and coercion become indistinguishable. In a world that fetishises girlhood, it asks whether a girl be blamed for internalising the roles imposed upon her? Can she wield her youth as power in a system designed to render her powerless?
With sharp, fast-paced prose and an addictive plot, Cecilie Lind crafts a daring examination of female agency, sexuality and the complexities of consent. The novel evokes the idea of the girl as animal – a creature conditioned to be both docile pet and wild beast, torn between submission and rebellion, innocence and desire.
Brave, provocative, and unflinching, Girlbeast is a gripping, vital novel for our times.
Vigtig roman om samfundets seksualisering af den unge piges krop og om den kvindelige trang til at blive begæret. Fyldt med kontraster, lækkert sprog og ubehagelige scener, som er svære at få ud af hovedet igen:’)))
«Hun tvang en pizzaslice i mig, fra Peach Pit, oksekød med creme fraiche dressing, der løb ned på tøjet, og holdt trods alt mit hår, mens jeg brækkede mig. Nik & Jay sang.» Cecilie Lind skriver så englene både synger og brækker sig i lyriske, associationsspring der konstant overrasker. En kæmpe præstation i formidling af det specifikt kvindelige, ikke feministisk i traditionel forstand men forløsende og dybt inspirerende
Jeg har endnu ikke haft så kompliceret et forhold til en bog, som denne.
På det mest poetiske, smukke sprog bliver en yderst vigtig historie om at være ung pige under patriarkatet fortalt. Et vidne og offer af the male gaze; det selvsamme blik hvorigennem kvinder definerer dem selv og andre kvinder.
Men “Pigedyr” er samtidig grotesk. Direkte ulækker og modbydelig læsning. Hudløs ærlig, til et punkt hvor det er på grænsen til absurditet.
Jeg er dog ikke i tvivl om, at det også er forfatteren intention, at bogen skal læses sådan. Det er som at læse Lolita fra pigens perspektiv. Det er patriarkatets værste, tit latente, sider nedskrevet og defineret, sat på spidsen.
Sara som hovedperson virker næsten som en karikatur. Hun er foragtelig, men hun er knap så foragtelig som dem omkring sig. En samling af svigt, blot et samfundsprodukt.
Det sjældent jeg har SÅ meget eftertanke om en bog. Den er så frastødende i sin natur, men jeg kunne samtidig ikke lægge den fra mig, efter jeg først gik igang. Jeg kan ikke sætte “Pigedyr” i en boks. Jeg kan eller kan ikke anbefale den. Jeg vil ikke kunne give den en bedømmelse. Jeg kan ikke simplificere de meget komplekse modstridende følelser, bogen har efterladt med mig.
I enjoyed this but no Lolita retelling for me will ever be as good as My Heavenly Favourite. The prose and structure of this novel was brilliant and it kept that sinister feeling from the original novel. The sexual imagery was very graphic and swings between beautiful and disgraceful. Also the addition of the priest character gave a religious damnation layer to the text which was good. I would have liked to have more references to the original but this is just a reimagining and Lind was going for their own original story with this novel.
I'm floored by the prose in Girlbeast. I was going to tab this book but I quickly realised I would be tabbing almost every page because Lind's writing is truly beautiful and thought provoking. This book truly made me think deep into my own girlhood and the primarily the friendships that lay there, as well as a helping of mother daughter trauma. It's an uncomfortable read and definitely had me wishing I hadn't read certain bits but it feels like that's the whole point
Þessi minnti mig smá á Milk Fed eftir Melissu Broder. Klístruð, angistarfull, sykursæt og beisk þannig að hún ofbýður lesandanum hvað ofan í annað. Samt er engin leið að hætta að lesa. 4,5 stjarna?
”Jag förstod att mamma och pappa hade fått mig för att odla sitt hat till varandra genom besviken över mig.”
När jag börjar läsa romanen och förstår tematiken blir min andning till suckar. Jag känner att jag absolut inte vill läsa om äckliga gubbar som utnyttjar unga flickor. Men den lyriska texten snärjer mig. Det blixtrande raseriet bländar mig. Trots att olusten är hög ut i kroppen, dras jag motvilligt in i den unga Saras liv. Som nattfjärilen dras jag till ljusets låga, och när jag väl är där brinner jag – inte upp – utan tillsammans med Cecilie Lind.
”Ett barn var jag ju också. Jag hade släpats fram till den märkligaste platsen, av tiden, där jag kunde vara allt. Där jag kunde vara Liten tjej/Ung kvinna. Oskuld/Fälla.”
Sara är tretton år när hon blir en farligt vacker ”flickfälla”. Detta vidriga ord som lägger skulden på barnet i vars ”hål männen ramlar”. Saras pappa dör och hennes mamma är (”en vissnad blomma”) arg och aggressiv (älskar grisfilmen Pretty Woman) varför Sara söker stöd hos prästen som ”tröstar” henne med sitt könsorgan. Sara har vännen Rosa, vars mor är död, tillsammans sporrar de varandra att äta så lite som möjligt. Rosas pappa blir Saras nästa förövare, han tycker väldigt mycket om att ”trösta ”hennes magra kropp. Sara fortsätter den bana som redan stakats ut åt henne, kriget mot sig själv.
”Jag har blivit smalare. jag har ätit så lite att jag nästan inte finns längre. Det är fantastiskt.”
Flickdjur är en modern variant av Lolita som skildrar den unga vita tjejens (Dolores Hazes) perspektiv i ett propedofilistiskt samhälle och den unga feminina människans sexualiserade och underordnade position. Den är mer explicit och (över)tydlig i sitt budskap och inte lika bra som Nabokovs. Det vidriga och viktiga temat har jag läst om flera gånger tidigare i exempelvis Darling river, Min dyra ögonsten, Mr Högavlönad och Moral. När flickan är i en utvecklingsålder och ska lära sig om sina behov (av uppmärksamhet, omtanke, kärlek, trygghet) och begär (makt, kåthet) blir hon utnyttjad och förlorar möjligheten att urskilja den tunna hinna som åtskiljer det bästa från det värsta.
”Jag kan bara känna begär om jag vet att jag är begärd. Mitt begär uppstår först när jag är övertygad om att jag är tillräckligt snygg för att en mans begär ska kunna riktas mot mig. Så länge jag inte är förvissad om min skönhet kan jag inte känna lust. För att känna lust måste jag egga mig själv med en annans ögon, mannens.”
Den här skildringen är stark, obehaglig och bitvis väldigt realistisk. Exempelvis är beskrivningen av anorexin på pricken, som Meidells. Jag gillar att det handlar ganska mycket om den erotiska och tävlingsinriktade spänningen mellan Sara och Rosa. Det är också tillbörligt att förövarna är fler än en och att de dömer varandra väldigt hårt. Lind inleder och avslutar diegesen med att vi får möta vuxna Sara i framtiden, det är en mycket dyster ram.
I was excited to read this and while I like the idea, the poetic prose, and the themes of abuse, female sexuality, the chaos of girlhood, etc that it explores I didn’t like the execution of it, a disappointing read. Too graphic for my liking and wish the character was deeper.
“A ghostlike figure. Light steps in the snow. As if what it means to be a girl is to be a warm and quivering corpse. Be an image. You want to be an image. You want to be seen. Appreciated. Like an altar. Like art. Like you're better than the rest. Like it's easier to pick you up from the ground the closer you are to the stars. It's time to put down roots, Sara, be a tree, a rose, just? Stay in the soil, and drink The rain is falling.”
En vild bog, helt særligt sprog og jeg er ikke sikker på, at jeg forstår alt. Jeg personen jagter bekræftelsen, at blive begæret, der for hende er det samme som at blive elsket. Tror jeg. Det er så ældre klamme mænd hun bruger det til. Dertil en forfærdelig mor. Anoreksi og sygelig fokusering på udseendet. Venindebeskrivelser, der heller ikke er rosenrøde. Selvom jeg ofte følte mig frastødt, så også en bog der greb mig. En anderledes bog som jeg kan anbefale at læse.
Fin. Meget eksplicit seksuel, hvilket man skal være i humør til. Sproget er til tider meget flot, og jeg tror den vil være bedre at læse end at lytte til (som jeg gjorde). Men somme tider efterlades man som læser med lidt random sammenligninger - “stille som en kartoffel”, altså hvad fanden betyder det? - og det ødelægger lidt stemningen for mig.
Incredibly vulgar whilst still maintaining a level of respect for the reader. The intent was to open your eyes to the ruinous paths girls are encouraged to take and I think that the hyper-sexual nature of girlhood that people are too uncomfortable to address is taken on quite perfectly here. Also, incredibly structured and beautiful to read. Must get my hands on her poetry collection.
i have never in my life been CONFRONTED by a book like this.
god just the most gorgeous exploration of what it means to be a girl. a beautiful girl. a girl who’s willing to use that to see where it can get her. where it does get her. where she gets herself after.
Starter med å gjøre det tydelig at jeg synes dette er en virkelig god beskrivelse av begjær, og hvordan skamfult begjær kan oppleves. Ville anbefalt alle som er opptatt av moderne skandinaviske beskrivelser av kvinnelig begjær å lese denne. Den beskriver "motpolene" begjær og hat veldig godt. Beskriver også anoreksia og maktrusen jeg innbiller meg det kan gi på en givende måte. Derfor er det masse i teksten som er givende.
Grunnen til at jeg ser meg nødt til å gi den en dårlig rating er at den forblir for lenge i beskrivelsene av hat og begjær. Det er som om verket, på nesten 200 sider, ikke kan bevege seg ut av å beskrive hat, ondskap, begjær. En ting jeg ikke synes fungerte var særlig moren som beskrives. Jeg er ikke i tvil om at det finnes mødre som kan gjøre så forferdelige ting som det hun kan, men det at hun beskrives ensformigt i sin ondskap fra perspektivet til datteren synes jeg blir unyansert og dårlig. Jeg synes også framblikket mot 2037 (?) var litt kleint og delvis unødvendig, synes det tok mer fra teksten enn det det ga.
This entire review has been hidden because of spoilers.
Slugte den her meget klamme bog, der bestemt ikke er for sarte sjæle. Den er skrevet rigtig rigtig godt, poetisk og symbolsk uden at blive for meget. Mine eneste lille problem var at den godt kunne blive en smule staccato og at nogle af hændelserne var liiidt langt ud, så det ødelagde lidt de ellers ubehagelige realitetsnære emner.
Lowkey havde ikke regnet med at kunne lide denne bog. Men den var ret god. Sætter virkelig tankerne i gang i forhold til opfattelsen af unge kvinder i samfundet og hvordan de opfatter sig selv. Kvinder i forhold til mænd og til andre kvinder.
“you think control is perfection, and you think perfection is anything nearly dead. a ghostlike figure. light steps in the snow. as if what it means to be a girl is to be a warm and quivering corpse. be an image. you want to be an image. you want to be seen. appreciated. like an altar. like art. like you’re better than the rest. like it’s easier to pick you up from the ground the closer you are to the stars. it’s time to put down roots, sara, be a tree, a rose, just? stay in the soil, and drink. the rain is falling.”
Hørt som lydbog oplæst af Stine Stengade, hvilket er anbefalelsesværdigt.
Eksplosiv bog om magt mellem venner, om at være teenager, ung, smuk, at begære, at være begæret og at være syg og ikke blive passet på. Om at have forældre og voksne, der ikke tager ansvar i den vilde og formende tid, som teenageårene virkelig kan udvikle sig til i takt med, at ens selvbillede udvikler sig.
Bogen er absolut ikke hyggelig eller behagelig læsning, og fortællingen er for mig nok ikke specielt spændende - deraf tre hjerter, men jeg anerkender og forstår godt, hvorfor bogen ellers lader til at være mere velanmeldt. Jeg må se, om jeg finder anledning til at læse Bristefærdig, som jeg har set, er velanmeldt.
Hvis man tør og vil udfordres og kan klare Cecilie Linds (seksuelle) beskrivelse af relationen mellem en ung kvinde og ældre mænd, og vil læse om en ung pige, der (for) tidligt mister forståelsen for, hvad der efter gængse normer er rigtigt og forkert, og som ikke bliver grebet i denne vildfarelse, så skal man læse denne bog.