Jaka jest różnica między Bogiem a neurochirurgiem? Bóg nie jest neurochirurgiem.
Mathias pełni samotny nocny dyżur, kiedy na izbę przyjęć przywożą pacjenta. Niedoświadczone ręce chirurga drżą. Młody człowiek na noszach doznał poważnych urazów głowy i bez operacji niechybnie umrze. Mathias musi się wykazać, dzięki czemu zapewni sobie jedną z trzech stałych posad na Oddziale Neurochirurgii. Kiedy delikatnie unosi płytkę kostną, którą wyciął z czaszki mężczyzny, jego ręce przestają drżeć. Wychodząc z sali operacyjnej, czuje się mistrzem świata - aż do następnego ranka, kiedy dowiaduje się, że liczbę posad zredukowano. Troje młodych chirurgów musi walczyć o dwa stanowiska. Troje młodych chirurgów, z których każde ma swojego mentora - mentora z własnymi planami... i gigantyczną samooceną.
' Białe kruki' to ksiazka którą czyta sie lekko. Opowiada historie trójki chirurgów Mathiasa, Thei i Wernera których marzeniem jest zdobycie posady neurochirurga. Każde z nich ma doświadczenie i ambicje ale stanowiska sa tylko dwa. I tu zaczyna sie rywalizacja. Zmagając sie z codziennym życiem i własnymi problemami dążą do upragnionego celu niekoniecznie stosując zasady fair play. Bohaterowie zapadają w pamięć i sprawiają ze od ksiazki trudno jest sie oderwać. Polecam
Fornøyeleg bok å lese av så mange grunnar. Om det tøffe sjukehusmiljøet som ikkje berre gjeld kirurgiske fag, sjølv om det nok er meire krav til albogar og meir konkurranse der enn i nokre andre spesialitetar. Her er det nok også representantar frå ein utdøyande generasjon. Etiske problemstillingar når det gjeld forsking, samliv, kollegialitet, meetoo med meir. Gøy at det er Nevrokirurgisk avdeling på Haukeland som er den fiktive avdelinga med mange referansar frå Bergen. Studerte med Christer så det gjer det jo også interessant, og eg fekk låne boka då eg vart innlagt med nevrologiske utfall. Trengte ikkje nevrokirurg. Liker også hyggeleg slutt.
Spennende fra start til slutt. Boken er en emosjonell berg-og-dal-bane hvor vi følger flere karakterer, men forfatteren klarer likevel å runde av historien til en over gjennomsnittet tilfredsstillende slutt.
Karakterene er relaterbare, og boken får fram flere sider ved det menneskelige psyke - på godt og vondt.