Kjersti Bjørkmos dikt preges av et stort lyrisk overskudd. Diktene har et overraskende og sterkt billedspråk, som utvider erkjennelsesrommet og gir en nostalgisk følelse av poetisk fryd. Jeg har prøvd å bli venn med dyrene er poesi-poesi på den gode måten, hvor bildene er uventede og vektige, morsomme og talende.
Klodens ensomme rotasjon i alt jeg gjør. Menneskene bøyer hodene mot hverandre. Gatelysene drypper sin omsorg over fortauene. Byen foran meg ligger utspent, som huden fra en tusenarmet gud.
-------------------------------------------------
En paraply med brukne spiler ligger i portrommet. Jeg går forbi, og den skjelver i en vinge. Inne i meg står en kjærlighet og slamrer. Det har nettopp begynt. Et uendelig barn bøyer seg, folder meg ut med en pinne.
-------------------------------------------------
Morgenlyset vil gjøre meg myk eller grusom. Jeg er fire-fem år og sitter ved vinduet og tegner En dame med svanehals til spaserstokk går forbi. Om hun klemmer på den, skriker den.
-------------------------------------------------
Det er ikke et hjerte, men en kjolekledd tigger som klapper i brystet mitt. Taktfast, med magre hender pumper hun ut mørk sult ut til kroppen. Hun hvisker i suset jeg bærer på. Det samme suset som parkene har om nettene. Med den samme hviskingen mellom greinene: Bli her. Ikke gå, ikke gå, ikke gå.
E-bok. eBokBib. Norsk, bokmål. Kjersti er allerede venn med ordene og og prøver å blir venn med dyrene. 2 gangs lesing, første i e-bok. Veldig bra, denne skal leses mange ganger.
E-book. eBokBib. Norwegian Bokmål. Kjersti is already friends with the words and trives to befriend the animals. Second reading, first in e-book. Very good, I will read this one many, many times.