Jump to ratings and reviews
Rate this book

Velkommen til oss

Rate this book
Hvordan sørge i skyggen av en nasjonal sorg? I Velkommen til oss møter vi Arild og Sella, som på hver sine måter forholder seg til å ha mistet sønnen i en fergeulykke. Det er åtte år siden det skjedde, men etter 22. juli 2011 vekkes sorgen til live igjen. Velkommen til oss er en roman om menneskene som står i utkanten av den nasjonale katastrofen, men allikevel dras inn i det emosjonelle dragsuget. Den er også en kjærlighetshistorie om to mennesker som tvinges til å ta de valgene som holder dem i live.

232 pages, Paperback

First published December 9, 2014

1 person is currently reading
50 people want to read

About the author

Eivind Hofstad Evjemo

17 books9 followers
Eivind Hofstad Evjemo (f. 1983) kommer fra Levanger, men bor i Oslo.

For debutromanen Vekk meg hvis jeg sovner (2009) mottok han Tarjei Vesaas' debutantpris. For sin andre roman, Det siste du skal se er et ansikt av kjærlighet (2012), mottok han blant annet Ungdommens kritikerpris. I 2014 kom Velkommen til oss, som var en av de første romanene som tematiserte og bearbeidet avtrykket etter terrorkatastrofen 22. juli skjønnlitterært. Romanen ble nominert til den prestisjefylte Prix Femina i Frankrike (utgitt på Éditions Grasset). I 2016 kom Evjemos første diktsamling, Kvelningsminner, som mottok svært gode kritikker. I 2022 kom landbruksromanen Den nye årstiden – også den en kritikerfavoritt.

Eivind Hofstad Evjemo ble i 2015 kåret til en av de ti beste norske forfattere under 35 år i en kåring i samarbeid med avisen Morgenbladet og Norsk Litteraturfestival. Han har vært redaktør for boken Det felles eide ­­– forfattere om kunst i offentlig rom (2018) og Rikdommens språk – nye tekster om oljefondet (2022) og mangeårig redaktør for debutantantologien Signaler.

Ratings & Reviews

What do you think?
Rate this book

Friends & Following

Create a free account to discover what your friends think of this book!

Community Reviews

5 stars
11 (13%)
4 stars
31 (37%)
3 stars
30 (36%)
2 stars
10 (12%)
1 star
0 (0%)
Displaying 1 - 7 of 7 reviews
8 reviews
September 21, 2025
C’est peut être la traduction, mais j’ai recommencé à trois reprises ce livre, et je n’arrive tout simplement pas à progresser au delà d’une trentaine de pages. Le style n’est pas particulièrement difficile mais rien dans ces premières pages ne vous attrape. J’abandonne peut être la lecture d’un livre tous les deux /trois ans. Et c’est celui là.
Profile Image for Ragnhild.
51 reviews1 follower
January 4, 2022
Denne ble dessverre kjedelig for meg. Narrativet er gjennom en 50 år gammel dames treige liv, og mesteparten av tiden snorket jeg meg igjennom overdrevent intrikate og dyptgående skildringer av det norske hverdagslivet. Jeg skjønner at den skal reflektere rundt sorg og barndom på en vakker måte, men det traff ikke helt her.
Profile Image for Mélanie.
912 reviews188 followers
January 2, 2021
Avec pour toile de fond le traumatisme que constitua en Norvège la tuerie d'Oslo et d'Utoya en 2011, l'auteur tisse une roman émouvant sur la résilience et le deuil. Un texte vibrant qui, à l'image de son superbe titre, oscille constamment entre ombre et lumière.
Profile Image for Sophie Rendolet.
17 reviews1 follower
January 2, 2019
J'ai mis du temps à rentrer dans le livre mais ce qu'il dit du deuil est profond et poignant.
Profile Image for Bodil Hernesvold.
5 reviews
August 1, 2021
Dette er ei nydelig bok som beskriver sorg, helt uten klisjeer og selvfølgeligheter. Her er rom til å tenke. Hva er historien om ditt liv? Kanskje har du mange historier?
Profile Image for Jan.
11 reviews
February 28, 2022
Der Klappentext ist leicht irreführend. Während die Anschläge in Oslo und auf Utøya die Handlung zwar rahmen, geht es vor allem um die Tragödie einer anderen Familie. Der auf dem Einband stehende Satz "Von oben sieht es aus, als sei gar nichts passiert." dagegen trifft sehr gut zu. Es geht um den alltäglichen Umgang mit Trauer und wie Verluste auch Jahre später noch das Leben prägen. Einfühlsam und traurig und vor allem sehr ruhig, eben "fast ereignislos" (Klappentext).
Mich hat es nicht mitgerissen, aber an vielen Stellen bewegt und ich konnte mich selbst, Freund_innen oder Familienmitglieder wiederfinden. Mir ist bewusst, dass es gerade nicht um die politische Dimension von Verlust und Anschlägen geht, aber ich hatte das Gefühl, die Anschläge 2011 wurden dadurch seltsam entpolitisiert, die Opfer insbesondere auf Utøya zu zufälligen Opfern eines Terrorakts, statt eines gezielten Anschlags.
Displaying 1 - 7 of 7 reviews

Can't find what you're looking for?

Get help and learn more about the design.