Eg hatar det når folk spør kvifor eg haltar. «Har du skada foten? Er det ein fotballskade?» Så må eg seie at det er lenge sidan, og spørsmåla tar aldri slutt. Dei siste åra har eg begynt å seie ja. Ja, eg har skada meg, og når dei ser på meg og ventar på meir info, seier eg ingenting. Eit ja er alt dei får. Eg drit i om dei føler seg dumme. Eg føler meg uansett dummast. Styggast. Handikappast.
Miriam har levd med skada fot sidan ho var to år gammal. Ho haltar og har store smerter. Då ho fyller seksten, får ho beskjed frå legane på sjukehuset om at ho må amputere foten. Kort tid før operasjonen møter Miriam den kjekke guten Torjus, som ho blir hovudstups forelska i. Kan ho greie å fortelje han kva ho skal gå gjennom på sjukehuset? Og kva vil han seie når han får vite sanninga om kroppen hennar?
På ein skala frå éin til ti er ei sterk og personleg historie om kroppskompleks, om å kjenne seg annleis. Samstundes er det ei forteljing om å overvinne frykta for å seie sanninga og om å kome seg vidare i livet.
En sterk fortelling om tenåringsjenta Miriam som prøver å manøvrere tenåringslivet med en funksjonsnedsettelse og komplikasjonene det medfører. Heldigvis har hun god støtte i familien, og et veldig godt vennskap med tvillingsøsteren, Malin. Likevel er det mange vonde følelser og såre tanker Miriam holder inni seg.
Dette var rørende og sterk lesing, jeg var på gråten flere ganger i løpet lesingen. Boken er lettlest og relativt kort, men tematikken er alvorlig. En god bok som gir leseren mulighet til å leve noen timer i hodet til Miriam, og kanskje få et litt bedre innblikk og forståelse for hvordan livet med en funksjonsnedsettelse kan være. Historien føles veldig realistisk, og det er kanskje ikke så rart når forfatteren har skrevet om et tema hun har god kjennskap til. Boken rommer med andre ord mye, ikke minst behovet for å føle tilhørighet og ha noen som forstår deg.
Jeg håper virkelig på flere bøker fra forfatteren!
Denne har jeg gledet meg lenge til å lese, og jeg klarte ikke å vente på om jeg fikk den tilsendt i posten, så jeg leste den like godt på bookbites forrige helg! Dette var en veldig god leseopplevelse, og jeg slukte den på bare to dager.
Den beste litteraturen er den som kan gi meg nye perspektiver og muligheten til å kunne sette meg inn i andre folks liv og følelser. Jeg har ingen forutsetninger til å kunne forstå hvordan det er å måtte amputere en fot, men denne boka viser hvordan det kan føles. Boka er sår, vond og fin og har et godt driv.
Kjære Ann Helen, Biblioteksentralen brukte nesten tre måneder for å sende boken. Nå har jeg lest det i på en kveld. Takk for historien din! Og unnskyld for at jeg også sa at du er tøff. Nå skal jeg ta med boken din og lese for mine elever. Selv om jeg ikke klarer mer dialekten på ordentlig 😉. Håper vi sees!
Kolås Ingebrigtsen seiler opp til å bli en favorittforfatter. Denne er sterk. Denne og. Nok et viktig tema. Sitter med tårer i øynene og tenker at jeg vet hva niesa mi skal få i julegave.
Likte denne såå godt! Kjempefin bok om å føle seg annerledes og hvordan det er å være tenåring med alt det medfører. Heier skikkelig på Miriam, hun har guts!
Denne boka likte jeg så godt. Alt føltes så ekte og ærlig. Språket er helt perfekt til målgruppa. Jeg trekker litt på at jeg synes boka skulle fått 100 sider mer til å dra ting litt mer ut og ikke minst blitt litt bedre kjent med karakterene, slik at en fikk blitt litt mer emosjonelt invistert. Jeg var det nå også, men det var veldig mye ubrukt potensiale her også. Den hadde truffet hardere da, nå ble den litt overfladisk. Men én av de bedre bøkene til ungdom jeg har lest på en stund.
Miriam er 16 år og haltar. Foten blei skadd da ho var lita. Ho ventar på operasjon, men det viser seg at det må gjerast meir enn å operere. Det er vanskeleg å sjå på alle rundt ho med fine, vanlege bein. Ho slit med å finne klede som passar. Timen ho får på sjukehuset er under skolestart. Det er ikkje godt å vere utanfor det vanlege livet.
Trass i kompleksa ho har, har ho ein fin familie, ein god tvillingsøster og gode venner. Så blir ho saman med Torjus, ein skikkeleg kjekk gutt ho møter på ein fest. Ho vil ikkje at han skal vite om foten hennar. Men det er ikkje til å unngå, han må jo det.
Forelsking, handicap, familie og sjølvkjensle .... boka handlar om korleis ein kan ta ein håplaus situasjon og gjere noko positivt ut av det.
Fin ungvoksen bok, om det å leve med en kropp som ikke spiller helt på lag, det uforutsette det følger med, det tankemessige utfordrende kommer godt frem her. Aksepten som er så vanskelit får du også føle litt på. En bok som trengs for mange i denne alderen tror jeg. Traff nok ikke meg så godt, men jeg er heller ikke målgruppen, men ett nytt perspektiv takker jeg aldri nei til!