En kvinde er forsvundet, og det trækker tråde til en gammel drabssag, som involverede en gruppe nynazister. Afdelingsleder i Kripos, Agnete Ness, bliver bedt om at varetage efterforskningen, fordi den ellers højprofilerede sag skal holdes hemmelig. Hun har kun lov til at informere sin bedste efterforsker, Ulf Sommer.
Det bliver et hæsblæsende opgør med tidligere tider for alle involverede, da tråde fra Agnetes egen barske fortid danner et kvælende net om hende og hendes nærmeste.
Mange har noget at skjule, og farerne bliver hurtigt håndgribelige i et kapløb med mordere og egne traumer. Der lurer noget mørkt under den polerede overflade.
Første bok i serien med følgende hovedpersoner: Ulf Sommer og Agnete Ness. En bra bok dette, spennede og godt plott. En småbarnsmor forsvinner og en gammel historie kommer frem i lyset. Her har vi nynazister og en morder som ikke skur noen midler. Trusler og eks samboere som gjør livet kjipt for hovedpersonen.
En dag skal du dø är en välskriven och lättläst deckare. Jag gillar uppbyggnaden av historien, och de relativt korta kapitlen med olika perspektiv, det skapar ett bra tempo i berättelsen. Det är både en psykologisk thriller och en polisroman. I grunden är det en intressant historia, med många moraliska frågetecken för läsaren att fundera över. Kan man ändra sig? Kan man sona sina brott? Är det mindre hemskt när någon som begått ett fruktansvärt brott och saknar moralisk kompass råkar illa ut? Kan man ta ställning för en mördare? Men tyvärr så överskuggas en del av det positiva för min del av sådant som inte funkar för mig.
Det första av mina problem är karaktärerna i En dag skal du dø. Det är tragiskt att läsa om Camillas man, en karaktär som jag gärna hade velat veta mer om. Några fler sådana personer förekommer som bikaraktärer. Men En dag skal du dø är också en polisroman, och de olika poliserna/efterforskarna får ta stor plats, även på ett personligt plan. Jag har väldigt svårt för Agnete, hon beter sig illa mot människorna runtomkring sig, och agerar oprofessionellt hela tiden. Hennes attityd till sitt äktenskap och till andra män har jag svårt för. Och jo, jag hade tyckt samma om det hade varit en man som beskrevs. Hon verkar också aningslös med tanke på sina hemska erfarenheter och sitt yrke, hon tar märkliga beslut. Ulf framstår som en något bättre polis, om det inte vore för hans inställning till Agnete. Och så alla dessa poliser som struntar i regler… Nej, jag är så less på dem.
Mörka och/eller fördomsfulla karaktärer har jag stött på i tidigare böcker av Gard Sveen och det intresserar mig hur man kan skriva om sådana personer, inte minst sådana som har ett mörker inom sig. När jag träffade honom på Svenska Deckarfestivalen 2016 var det just en av sakerna vi pratade om.
Det andra problemet jag har är att historien i En dag skal du dø är alldeles för våldsam, och brotten groteska. Eftersom det i mångt och mycket handlar om våldsbrott och personer som har sadistiska drag så förstår jag att det förekommer. Men det går alldeles överstyr på alla sätt. Och i det tappar i alla fall jag bort vad som är motivet i grunden.
Jag kommer med stor sannolikhet fortsätta att läsa böcker av Gard Sveen.
Greit nok at det er dystert og bekmørkt med vold og kynisme og ingen personer i handlingsgalleriet som blir beskrevet sympatisk.
Tidvise hopp inn i tankeverdenen til gjerningsmannen som gir kun bruddstykker, ut fra intet. For å dramatisere, særdeles kunstig.
Kripos-elite som springer rundt som patetiske fjols og hudfletter hverandre verbalt på annenhver side.
Mistanken som bevisst flyttes fra den ene til den andre til den tredje og så videre på slutten, alt mens Kripos-folka er dypt overbeviste (helt uten tekniske bevis) at den de har fokus på akkurat nå, er psykopaten.
Et lite plusspoeng for at psykopaten bevarer snev av menneskelighet, og ikke blir overdrevet langt inn i fantasiland, slik som ofte kan skje i nordisk krim. Med et forbehold her, de to siste drapene var så usaklige at jeg ikke lot meg berøre. Et plusspoeng til for at det sjeldent var direkte kjedelig, selv i verste klisjédunsten.
Gard Sveen sine bøker skal få ligge ei stund, for min del. Alle andre skandinaviske krimforfattere har rykka foran i køen.
Hørte på lydbok. Litt forvirrende da det var mye frem og tilbake i historiene til de forskjellige karakterene i boken. MEN veldig spennende og ganske ekkel..
Et plot så spændende sammensat med en levende og realistisk fortælling, så man har svært ved at slippe den. Personligheder som kommer ud over siderne, og et tempo der øges hen over plottets udfoldelse med en sag bagved, der trækker en ondskab fra den menneskelige side frem, som får hårene til at rejse sig.