Mine fem år som far

by Bjarte Breiteig

Martin ligner en hvilken som helst far. Han har to sønner i barnehagealder og er gift med den ambisiøse Gina. Han er deltagende, følsom og tenksom, og gjør mer enn sine påkrevde plikter hjemme. På fritida tar han seg også av sin nedbrutte ungdomskjæreste og hennes datter Selma.
En ettermiddag kommer politiet hjem til ham. Selma kan ha vært utsatt for et overgrep. Martin er mistenkt. Gradvis avdekkes et liv helt annerledes enn hva overflaten viser.
Med ømhet og innsikt undersøker romanen skremmende avgrunner i det tilsynelatende trygge.

"Romanen er helstøpt, det særegne språket maner frem karakterer som både er høyst levende og skremmende alminnelige - særlig når leseren må myse gjennom hovedpersonens mentale briller. Komposisjonen er intrikat uten å bli overlesset, og vitner om en stø og nennsom forfatterhånd."
May Grethe Lerum, VG (terningkast 5)

"Det er en vanskelig balanseøvelse Breiteig har gitt seg ut på, den mellom sympati og antipati for helten, mellom å skrive om en (mulig? ) overgriper, og å rettferdiggjøre det han har gjort. Men han vakler aldri. Styrer tvert imot leseren inn i spennende og innsiktsgivende kroker av Martins sjel og hukommelse. (...) Bjarte Breiteig er allerede en feiret novelleforfatter, og mottaker av flere litterære priser. «Mine fem år som far» er en strålende entré inn i langprosaistenes rekker."
Gerd Elin Stava Sandve, Dagsavisen

Genres: Fiction, Contemporary

304 pages, Hardcover

First published October 2, 2014

About the author

Bjarte Breiteig er fra Kristiansand, født 1974. Han studerte fysikk ved NTNU i Trondheim i to år før han begynte på litteraturvitenskap og deretter på Skrivekunstakademiet i Hordaland. Han tok mellomfag i litteraturvitenskap ved Universitetet i Bergen.

Breiteig er blant landets mest kritikerroste novelleforfattere og utropt til en av de viktigste yngre litterære stemmene fra det siste tiåret. Han har skrevet tre novellesamlinger -"Fantomsmerter" (1998), "Surrogater" (2000) og "Folk har begynt å banke på" (2006). Alle er blitt rost av et samlet kritikerkorps. Debuten fra 1998 ble honorert med Aschehougs debutantstipend, i 2000 ble han nominert til Brageprisen, i 2003 ble han utpekt til Bjørnsonfestivalens representant i det europeiske festivalsamarbeidet Scritture Giovani, i 2004 fikk han Anders Jahres pris for yngre kunstnere, og han er tildelt Mads Wiel Nygaards legat 2006. Med "Mine fem år som far" (2014) skrev han sin første roman, som han har fått svært gode kritikker for. Boken var nominert til P2-lytternes romanpris.

Reviews

[Ida Jackson · Rating 2 out of 5]

Åh, Bjarte Breiteig. Det var jo masse fine ting i denne boka her, det er virkelig det. Dette er en av de beste norske romanene jeg har lest om livet med små barn, om å bære babyer i bæreseler og varme tåteflasker med melk, jeg likte tettheten på familie-kroppene. Og jeg likte trekant-dramaet i sentrum av fortellingen. Jeg tror på hovedpersonen når han har sex med både den ambisiøse samboeren og den kronisk sykmeldte eksen, jeg tror på kjærlighetsforhold med dårlige grenser, der ingen helt klarer å gjøre det slutt.

Men dette er en bok om overgrep mot barn, og den biten er både 1. provoserende, 2. spekulativ og 3. umulig å tro på, fra etterforskningsscenene til hovedpersonens psykologiske grunner til å forgripe seg på en unge. Mange av anmelderne har skrytt av hvor nær og allmenn Breiteig gjør overgriperen, men jeg vil argumentere for at det er fordi hovedpersonen er en helt urealistisk pedo. Nei, takke meg til gode, gamle Humbert Humbert i Lolita.

Det er altså to ting som ødelegger romanen for meg: Overgrepsplottet og måten kjønnsdynamikken spilles ut på mellom far og mor i fortellingen. Hovedpersonen er en klassisk myk mann med en ambisiøs dame, og jeg klarer ikke fri meg for at mykheten er en del av det som visstnok skal gjøre ham til overgriper. Det er mer creepy enn det usannsynlige overgrepsplottet i seg selv, spør du meg.

[Lese lust · Rating 1 out of 5]

Ein seltsames Buch..... dessen weinerlicher Tonfall mich nicht gerade begeistert hat. Ein Familienvater erhält eines Abends Besuch von der Polizei - was genau ihm vorgeworfen wird, erfährt man erst nicht. Nur, dass es um ein vierjähriges Mädchen geht.....
Dann wird langatmig erzählt, wie die Beziehungsverhältnisse entstanden sind, was den Erzähler an- und umtreibt, seine Eifersucht, seine Schreibambitionen, sein Verhältnis zu Frauen und Kindern.
Trotz der Detailreiche blieb dieser Erzähler mir völlig fremd und vor allem zutiefst unsympathisch.

Der eigentliche Aufhänger des Buches, der Missbrauch, wird kaum thematisiert. Das Warum bleibt im Nebel....

Ich habe keine Ahnung mehr, wie ich auf dieses Buch aufmerksam wurde, hatte mir jedoch mehr davon versprochen.

[Renate · Rating 2 out of 5]

It promised to "paint a portrett of a man filled with love, but also darkness", but I don't agree. The dark side is always in the background, not really explored as I expected. It feels like a story of his life up until the point everything changed, more than an exploration of how he changed.

[Magnhild Uglem · Rating 3 out of 5]

Roman som aldri virkelig berører om temaet seksuelt misbruk av barn, men bare skraper i overflaten.

[Tobias Langhoff · Rating 4 out of 5]

Jeg er usikker på hva denne boka vil være. En norsk blanding av Lolita og Forbrytelse og straff? Halvparten av denne boka er utrolig fin, godt skrevet, gjenkjennelig. Man lærer å kjenne en mann som har et rikt indre liv på en interessant måte. Den andre halvparten er jævlig, overhodet ikke gjenkjennelig (både for hovedpersonen og, får vi håpe, leseren), og ganske uforståelig. Hovedpersonen er en klassisk «unreliable narrator», som ikke vet selv hvem han er, og endrer syn på verden kontinuerlig mens han lever gjennom den. Han vil veldig gjerne være en aktiv deltaker i sitt eget liv, og prøver på det på ymse måter, inkludert ved å begå seksuelt overgrep på et barn. Likevel virker det som han står utenfor seg selv og er en passiv tilskuer til ikke bare hva som skjer med ham, men også valgene han tar. Vi får aldri noe ordentlig innblikk i hvorfor han ender opp med å gjøre noe av det verste man kan gjøre, og det er lite refleksjon etterpå. Den delen av boka var rystende å lese, og det står i så sterk kontrast til resten av boka, som var engasjerende og vakker.

[Eliška Krohová · Rating 3 out of 5]

Vlastne nevim co si myslet, ano prevaluje se sympatie a nesympatie k hlavninu hrdinovi, ale totez plati i u knihy....

[Tine Sundal · Rating 3 out of 5]

Grei roman, men den gjorde ikke så sterkt inntrykk

[Hanne Eide · Rating 3 out of 5]

Denne hadde overraskende nok funket veldig mye bedre uten overgrepstematikken, som sikkert i følge forfatteren er hovedpoenget.

[Andreaks · Rating 4 out of 5]

I find it a bit difficult to review this book. It was an interesting portrait of the main character, but you never get any answers. Why did he do it? What did he do? What happened to his victims after it was over? Also I find it a bit strange how so much of the book is about the other guy's novel and his problems writing it. It was a bit of an odd book, but I still "enjoyed" it.

[Henriette Kvaalshagen · Rating 2 out of 5]

Det positive først: Breiteig skriver godt, gode beskrivelser og formuleringer.
Men, det negative overstyrer følelsen jeg sitter igjen med. En bok om en pedofil mann. Motbydelig og kvalmt.