Denne romanen handler om en ung mann som bærer med seg et traume han kaller hendelsen. Han er en overlevende, men føler seg som en levende død. Døden har inntatt ham, og han later som om han mestrer livet. Når natten kommer, gjennomlever han hendelsen, natt etter natt. Om dagen dater han aktivt, selv om han ikke har tro på kjærligheten. Eller finnes det et menneske der ute som kan holde natten borte? Kjære natt er en dypt rystende roman om å leve og elske etter terrorangrepet på Utøya.
Viktig med tydelige stemmer om langtidsvirkningene overlevende etter 22.juli fortsatt sliter med. De må vi prøve å forstå og ikke glemme! Som roman var denne imidlertid ikke særlig god, karikert, klisjéfylt og forutsigbart.
17 i 2025: Viktig og vond bok om å karre seg tilbake til livet etter å ha overlevd Utøya. Skildrer traumene på en veldig god måte, og jeg fikk skikkelig vondt av hovedpersonen.
Øystein Skotheim overlevde Utøya. Kjære natt prøver å sette ord på hvordan det kan oppleves å prøve å skape seg et liv etter et slikt traume. Når marerittene kommer på høylys dag, når du opplever ting rundt deg ingen andre ser. Når du må koble av alle følelser bare for å eksistere. Når opplevelsen av å se barn bli skutt ned går på repeat i hjernen din, og du kan ikke slå det av når det kommer. Å være et medmenneske er å lese denne boka og prøve å være til stede for mennesker som daglig går gjennom lignende traumer, skapt av terror, vold og krig. Dette er litteratur som åpner for forståelse, den setter ord på det unevnelige. Det gjør vondt å lese, når man forstår hvor vondt det er for Jeg-personen å leve. Fortjener et bredt og stort publikum.
Bok 17/25 fra 2025: Mørk, vond og tidvis god bok om en 22.juli-overlevende. Selv om det er fint at denne boken kommer og bør nok leses av mange har jeg noen problemer. Enkelte scener er skrevet dårlig (særlig dialog og generelt det minst interne) og tar leseren helt ut av boken, scenen på fotballbanen burde ikke vært i boken. I tillegg fremstår «date-sekvensen» relativt tidlig mer som en egenstående novelle og blir en litt rar bro mellom alenefasen og parfasen. Det beste med boken er beskrivelsen av angst og de vonde tidene, i tillegg til beskrivelsen av tvedtydigheten i forholdet. Særlig følelsen av å «narre» partneren sin mot slutten av boken funker godt. Alt i alt blandet drops, usikker på om dette nødvendigvis måtte være en roman, men fint at boken er skrevet.
Kort og fragmentert bok om tiden etter. Hvordan leve videre. Den er dermed lettlest og har høyt tempo. Jeg synes beskrivelsene av nummenheten var givende. Ellers synes jeg mye var vagt og noen formuleringer var av de oppbrukte, som fjernet følelses av genuinitet for meg. Forholdsaspektet var interessant, men ble igjen for overfladisk.