Skjebnedøgn er bok nummer 14 (15 dersom du inkluderer 'det sorte fåret') i denne briljante serien til Jørgen Jæger om Ole Vik og Cecilie Hopen.
Jeg har vært gjennom alle sammen og vil si at denne nyeste tilføringen til samlingen ikke er blant Jægers beste (som f.eks. 'Stemmen' og 'Ridderkorset'), ei heller er den en av de svakeste (Det er 'Karma', 'Sorte Fåret' og 'Judasskuddet'). Den er midt på treet, i en svært god serie. Dette er serien jeg alltid anbefaler til nye krimlesere. Plottet er ofte ukomplisert og enkelt å følge med på. Det er en jevn strøm med handling og fremdrift i historien. Det er ofte gode historier, og cliffhangers på mange kapitler - som gjør det gøy å fortsette å lese. Den virkelig store styrken med denne serien er de særdeles sympatiske etterforskerne. I en rekke krimbøker er en del av spenningen at etterforskerne har psykososiale problemer, er kronisk utro eller kåte, har sår fra barndommen som ignoreres og ties i hjel av alkohol eller dop. Det blir ofte far-fetched og uinteressant. Jeg foretrekker Jørgen Jægers taktikk, nemlig å konstruere hovedpersoner man blir glad i, med et samspill som får deg til å smile, og få stor sympati med. Når man leser bøkene blir man nesten litt snurt for at Cecilie Hopen og Ole Vik ikke er virkelige personer.
Så over til selve boken:
Svindelofferet Susanne Skogens hjem blir oppsøkt og brutt inn mens sønnen hennes er alene hjemme - men det viser seg å ikke være hennes "stalker", den psykisk ustabile Johannes Moe. Hvem er det da som vil ta seg inn i huset, og hvorfor? Samtidig blir en ung miljøforkjemper skutt og drept mens han holdt et flammende innlegg på Eidsvoll plass, like fremfor stortinget. Det blir mye å gjøre for Fjellberghavn, og Borg-politiet når flere døde personer begynner å dukke opp ulike plasser. Hvem står bak? Noen som er truet av miljøbevegelsen? Den psykotiske stalkeren Johannes Moe? Mannen som svindlet Susanne Skogen for millioner av kroner?
Samtidig som gjerningsmannen/gjerningsmennene jaktes, følger man også det private dramaet til den permitterte politimester Ole Vik.
Boken er god. Det er det den er; god. Ikke fantastisk, ikke heseblesende strålende, men god. Jeg liker uforutsigbarheten og den nevnte varmen i karakterene. Historien er bare halvveis fengende, men gode cliffhangers og fint driv gjør at du har ingen problemer med å bla videre.
Kommer til å fortsette å lese bøkene i denne serien.