Hjelpeløst nordaførr handler om å forlate for å slippe å bli forlatt, om å reise nordover og hjem, og om at fortida banker på, selv om døra ble lukka for lenge siden.
Frida tar fly til Bodø for å feire at broren Mads fyller 40 år. Barndomshjemmet står forlatt, fylt av oppvekst, og Mads mener de må rydde. Faren er på et hjem for demente, og mora er på besøk i byen mange år etter at hun splitta familien og fikk seg ny mann i Tromsø. Frida går på byen og møter Stian som har en øl og en slags invitasjon.
Nede i Oslo sitter samboer Jostein og er skikkelig sint. Han vil ikke komme til Bodø eller bursdagen de er invitert i. Hva er det Frida har gjort?
Nordavinden tar meg imot utafor flyplassen, smyger seg innunder øyelokka til tårer som ikke bunner i noe legger seg i store dråper.
Ebba Eiring (f. 1994) har vokst opp i Bodø og Stavanger, og er utdannet tekstforfatter. I 2021 utga hun ungdomsromanen Alt er OK, og i 2022 debuterte hun som voksenbokforfatter med novellesamlingen Ego. Våren 2025 utkommer romanen Hjelpeløst nordaførr.
En bok satt til Bodø!! Det er ikke hverdagskost. Jeg har aldri bodd der, men jeg har vært der flere ganger i året hele livet, så jeg tror jeg tok de fleste referansene;)
Likte boka godt! Kanskje ingen ny favoritt, men fint språk og gjenkjennelige mennesker og situasjoner.
Det er langt mellom de litterære gjengivelsene av Bodø, men endelig har vi utflyttere i Johan Arnt-Strøm-generasjonen fått ei fjellstø og god voksenbok. Massevis av gjenkjennelig, morsom og sår Bodø-lore, og en god historie i bunn som likevel kjennes litt uforløst.
Ingen kan skildre indre liv og relasjoner slik som Eiring - hun greier å lage historier ut av små hendelser på en måte som åpner hele indre verdener. Anbefaler denne boken på det sterkeste og gleder meg til å lese mer av Eiring.
Om komplekse familieforhold og relasjoner. Jeg ble etter hvert trukket inn i Fridas vanskelige følelsesliv og refleksjonene hun gjør seg når foreldrehuset i Bodø må ryddes etter at faren blir dement.
Fantastisk bok som er veldig godt skrevet. Føler med og blir frustrert over hovedpersonen på samme tid. God balanse mellom tilbakeblikk og nåtid. Jeg lo, gråt og reiv meg i håret. Slukte den! Anbefales VELDIG ❤️