Med sin andre novellesamling, som utkom første gang i 1994, markerte Ingvar Ambjørnsen seg også som en stor novellist. Novellene handler om menneskets ensomhet, om den avgrunnen vi alle bærer i oss. I et korthugget språk, der alt vesentlig er ryddet til side, fremstår portretter og indre landskaper som noe både gjenkjennelig og urovekkende.
Ingvar Even Ambjørnsen-Haefs (1956-2025) was a Norwegian writer. He is best known for his "Elling" tetralogy: Utsikt til paradiset (1993), Fugledansen (1995), Brødre i blodet (1996), and Elsk meg i morgen (1999).
Brødre i blodet ("Blood brothers") was turned into a successful movie, entitled Elling, which received an Oscar nomination in the Best Foreign Film category in 2001. The English translation of the novel is called Beyond the Great Indoors.
His debut novel was a semi-autobiography called 23-salen ("The 23rd Row"), in which he criticized Norway's efforts to take care of psychically challenged individuals. In all his novels he has spoken the outsiders' cause, as he did in his break-through novel Hvite Niggere ("White Niggers") in 1986. The novel is about a young man who leads a life somewhat on the edges of normal society.
He is also known for the youth's book series "Pelle og Proffen" which circles around two detective teenagers, getting involved in all kinds of mysteries or crimes involving drugs, pollution and neo-Nazism among other things. He started this project after having read some of Franklin W. Dixon's books about The Hardy Boys. The books Døden på Oslo S, Giftige Løgner, and De Blå Ulvene of this series were also turned into successful movies. In 2005 the book Drapene i Barkvik ("The murders in Barkvik") appeared, about the teenager Fillip Moberg attempting to solve an axe murder in a small Norwegian village.
Ambjørnsen has received many prizes for his writing. Among them is the prize for the 80s best book for children and young adults (Pelle and Proffen books), the Tabu prize in 2001, Telenor Culture Award 2002, and the Brage Prize 1995.
His three Samson and Roberto books have become particularly popular in Russia, in part due to the illustrations by Nikolai Vorontsov, which also contribute carefully orchestrated local Russian-related colloquialisms to the stories.
Forbannet bra bok. Aldri vært så glad i noveller, men heller aldri prøvd så mye. Veldig atmosfærisk. Trekker en stjerne fordi det noen ganger er litt vel kortfattet.
En veldig annerledes bok for meg. Jeg leser "aldri" novellesamlinger og husket ikke engang jeg hadde denne i bokhylla, men etter en fantasybok på 1000 sider ønsker jeg meg noe helt annet og da var en liten bok på rett over 100 perfekt. Jeg har lest den sånn litt og litt i løpet av et døgn og den ga meg noe. Den er veldig lite handlingdrevet og ofte satt jeg igjen med langt flere spørsmål enn svar når novellene var slutt, men det er en følelse i det Ambjørnsen skriver her som er noe for seg selv. Jeg kan ikke si jeg koste meg med den, til det var det altfor mørkt, men jeg er glad jeg leste den.