En tankevekkende og sjeldent ærlig innsideberetning om diplomatiets usynlige rolle på verdensscenen.
I denne boken tar toppdiplomaten Kåre Reidar Aas leseren med inn i noen av de mest aktuelle konfliktene i verden i dag: fra Afghanistan via Midtøsten til USA blir du med på innsiden av det internasjonale maktspillet.
Kåre Reidar Aas forteller om Norges rolle i de krevende forhandlingene med Taliban, om forholdet til NATO, håndtering av terrortrusler, og diplomatisk spill i Midtøsten og på Balkan – og ikke minst får du et innblikk i forholdet til USA. Hvordan Norge manøvrerte for å sikre sine interesser da Donald Trump var president første gang, er nå mer relevant enn noen gang.
Boken gir deg en personlig fortelling fra global politikk og maktkamper og skildrer hvordan internasjonale ledere tenker og agerer. Hva kan Norge gjøre for å balansere sin posisjon i en verden i rask endring?
Kåre Reidar Aas (født 1955 i Oslo) er en norsk diplomat og strategisk rådgiver. Han har vært politisk direktør i Utenriksdepartementet, og norsk ambassadør i USA, Afghanistan og Israel.
En god del som er interessant i denne boka, men det blir litt for mye "se på meg og hva jeg har fått til' for min del. Og de fleste av de konfliktene han skriver om er større nå enn på veldig lang tid.
Pluss - gir interessant innblikk i hvordan diplomatiet fungerer i praksis - gode eksempler fra virkelige hendelser - beskriver hvordan norsk utenrikspolitikk setter Norge på kartet i internasjonal sammenheng
Minus - gir til tider høyt blodtrykk av å lese hvor rigid UD og ambassadene fremstår - norsk involvering i Midtøsten fremstår som et sløseri av ressurser uten sidestykke - operativ ledelse i tøffe situasjoner fremstår som mangelvare eller i beste fall puslete
Takk til forfatteren for at han deler sine historier og tanker
Som ambassadør til Afghanistan, USA og Israel har Kåre Aas hatt en ekstraordinær karriere i den norske utenrikstjenesten.
Dessverre er karrieren hans mer spennende enn boken. Boken inneholder få grundige analyser av norsk utenrikspolitikk og personbeskrivelsene er så overfladiske at jeg som leser aldri blir ordentlig kjent med verken Aas eller noen av dem han omgås med gjennom årene.
Det jeg synes var mest interessant med boken var hvor opphengt Aas var i nettverksbygging og viktigheten av å skaffe seg gode kontakter i landene han tjenestegjorde. Dette ga i hvert fall meg et nytt innblikk i hvordan norsk diplomati på toppnivå fungerer i praksis.