Ari Mikael Behn was a Norwegian author and husband of Princess Märtha Louise of Norway. He has written three novels, two collections of short stories and a book about his wedding. His 1999 short stories collection Trist som faen ("Sad as hell") was very well received and received several favourable reviews. The first printing sold out within a week.
Dette kan ikke sies å være stor litteratur, men jeg tror at jeg kan se noe av det som virket i forfatteren da han skrev disse fortellingene. Mange har beskrevet dem som korte stemningsbilder, men jeg vil legge til at stemningen kan oppsummeres i et Oscar Wilde-sitat: "We are all in the gutter, but some of us are looking at the stars."
Fortellingene handler om mennesker som prøver å finne mening i livet på ulike måter, men som mislykkes. Enten det er fotball, ski eller fisking - det må da finnes noe viktigere enn slike interesser? Mange av karakterene bruker sterkere midler, sex og til dels narkotika, men også dette kommer til kort.
Det finnes et tomrom i disse karakterene, et hull i festningsmuren som de ikke greier å fylle. Når de blir gamle, mister jobben eller mister kona, blir det vanskelig for dem å se noen grunn til å leve videre. De mangler ett eller annet grunnleggende som gjør at de ikke klarer å glede seg over de små tingene i livet - som å sjonglere med steiner.
"Vinnere og tapere" handler om en mann som besøker Las Vegas og spør ei jente han møter: "Vet du hvor jeg finner lykken?" Hun sier ja, og han følger etter henne. Men den tomme nytelsen han opplever - i strid med alle moralske regler - gjør bare at livet virker enda mer meningsløst.
I tittelfortellingen "Trist som faen" møter vi en mann som fantaserer om å ha sex med ei fremmed kvinne på kjøpesenteret - helt uten forpliktelser. Når han får høre at slike ting ikke skjer i virkeligheten, kommenterer han at det er trist. Men det triste er at den ultimate fantasien hans er noe som aldri kommer til å gjøre ham lykkelig.
Som C.S. Lewis skriver i The Weight of Glory: "We are half-hearted creatures, fooling about with drink and sex and ambition when infinite joy is offered us, like an ignorant child who wants to go on making mud pies in a slum because he cannot imagine what is meant by the offer of a holiday at the sea. We are far too easily pleased."
Som nevnt er det nettopp slik at karakterene i disse fortellingene ikke blir tilfredsstilt av ting på denne jorden. Men det finnes hint om at begjæret deres peker oppover mot noe større. Enten det er fjellene som "vokser helt inn i himmelen" eller laserstrålen på toppen av en pyramide som "forsvinner opp i himmelen" - jeg får i hvert fall følelsen av at det som skjer i rennesteinen har ett eller annet med stjernene å gjøre.
Hmm.. denne likte jeg faktisk. Ikke som en 6'er som resten av Norges aviser da novellesamlingen kom ut i 1999, men en veldig god tre'er - kanskje rett oppunder fire'rn skal den få, når stjernene kun går til 5 og ikke 6. Komprimert stil, men Ari Behn får sagt mye med få ord. Favoritten? Definitivt Nachspiel! Han tar tidligere sjømenn på kornet, og jeg vet hva jeg snakker om -)
Ser for meg norsklærere landet over ville elsket den for alle dens åpne slutter. Alt en kan tolke ut av de få ordene som faktisk er skrevet. For min del er det tynn suppe. Jeg ble ikke mett, og innser etter "måltidet" at jeg egentlig ikke likte det heller.
En veldig rar bok. Noen fortellinger er spennende, andre er utrolig merkelig og du sitter med følelsen av å ikke forstå noen ting. Dette er nok en bok som har blitt kjent på grunn av Ari Behns navn og mindre på grunn av bokens kvalitet i seg selv.
Noen av historiene som: "Fattern og jeg", "muren", "Nachspiel" og "vinnere og tapere" er veldig tydelige, triste historier hvor handlingen snakker for seg selv, og hvor de tomme, tabubelagte og negative tematikkene skildres mellom linjene eller rett ut i stor grad.
Men jeg må si at fortellingen "Det er meg de snakker om" var den historien som traff meg mest.
Her kommer den brutale realiteten om menneskelige opplevelser best frem. For selv om en gjør alt riktig, jobber uten å dra på snarveier, har gode relasjoner med medarbeidere - rett og slett er en god fyr, så kan en like fort som en er på en god bølge (fått ny jobb og gode medarbeidere), miste alt.
Hovedkarakteren for denne fortellingen responderer på denne motgangen ved å gjøre det han virker å like godt - nemlig å fiske. Og på denne tiden av året var det høytid for det.
Fortellingen avsluttes med en indre monolog der han forestiller seg at fiskene snakker om ham.
Jeg ser på reaksjonen hans ved å ikke nevne det å spontant miste jobben og det nye miljøet sitt, men å fortsette (bevisst eller ubevisst) med planen om å fiske som både en form for forsvarsmekanisme og en slags livsfilosofi: For hva hjelper det å tære på noe det ikke kan gjøres noe med?
Men er dette sunt? Burde han ikke få lov til å kjenne på skuffelse eller frustrasjon?
Eller er dette feigt? Denne beskjeden har faktisk en livsforandrende effekt.
Ari Behn lar disse spørsmålene, som jeg har valgt å tolke ut fra historien, henge - og lar oss som lesere vurdere situasjonen som om vi selv sto i dem. Og det er nettopp det som gjør de fleste historiene så sterke: De setter oss midt inn i handlingen – som karakter, flue på veggen eller den moralske dommeren.
That's pretty much the reaction most people have had to this book here on GoodReads. One wonders if the professional reviewers and lit critics had a case of The Emporers New Clothes when they were reviewing this book. Most here didn't "Get it". I'm not saying I did either. But 3 of these short stories were deeply moving, and held the same tempo and "tip of the iceberg" style of writing that reminded me of Hemingway. The jaded young man that doesn't see the point of much of anything, much like Hemingway's early works. There are some clever literature tricks, the meaning is up to the reader to infer, and for that I immensely appreciated these little morsels. Other stories in this collection seemed banal and spoiled, again, much like some of Hemingway's early works.
If you are a dedicated fan of the short story format of writing, this book will be a treasure for you. If you dive into this book because everyone else liked it... you might be disappointed. It was a struggle for Behn in this book to see anything beyond his limited world view, and when he tried to expand beyond that, the stories fell flat. But what a view he had to share, and easily he was able to carry the reader with him.
Man kan spore et forfattertalent her - tonen er konsekvent, språket er ledig og ubesværet -, men utover det forteller disse korte skrivestykkene ikke så meget. De blir for korte til at de ordentlig kan granske noe tema, og blir istedet som så mye av den moderne litteratur bare korte stemningsbilder.
Synes ikke det er noe direkte galt med fortellingene, men det er sannsynligvis fordi de var så korte og enkle at jeg egentlig ikke rakk å komme inn i handlingen før de var slutt. Var heller ikke noe dypere poeng, mer stemningsbeskrivelser enn noe annet. Føltes mer som å lese en samling norsk tentamener på ungdomsskolenivå enn en utgitt bok.