Oscar Wildes heis: noveller

by Lars Saabye Christensen

Du trenger ikke reise langt for å finne et univers. Og du trenger ikke lese en hel roman for å besøke det. Noen ganger kan en god novelle være nok.

Novellene i Lars Saabye Christensens nye samling spenner over et vidt register når det gjelder tid, stemning og stil. De fleste foregår i Oslo, forfatterens Oslo, et umiskjennelig univers der leseren blir plassert fra første stund. Det er både 60-tall, 70-tall og vår egen tid. Det er høy temperatur og mye humør. Barn er hovedpersoner i flere av novellene - midt i opplevelser de siden alltid skal komme til å huske.

I tittelnovellen er en gift mann på hemmelig tur til Paris, til hotellet der Oscar Wilde døde og der en skjebnesvanger scene nå utspiller seg. Nytt i denne samlingen er flere samtidsfortellinger, der vi aner en skarpere og mer åpenhjertig forfatter, for eksempel i en politisk kommentar om kristendom og islam, og i en skildring av den suksess-rike forfatterens rolle. Ellers blant annet: et flygel som ramler ned en trapp, en morder som kommer hjem, et fly som er like ved å styrte, en heis som stanser mellom to etasjer. Med andre ord: 12 noveller om fallhøyde og kunsten å overleve.

Innhold:
01. Radio
02. Morderne
03. Grisen
04. Djevelens intervall
05. Gjesten
06. Pretty Things
07. Gjensynet
08. Hvilestedet
09. Hjælpemannen
10. Oscar Wildes heis
11. Gaven
12. Såmannen

Genres: Short Stories, Fiction, Scandinavian Literature

190 pages, Paperback

First published January 1, 2004

About the author

Lars Saabye Christensen is a gifted storyteller, a narrator who is imaginative, but equally down to earth. His realism alternates between poetic image and ingenious incident, conveyed in supple metropolitan language and slang that never smacks of the artificial or forced. His heroes possess a good deal of self-irony. Indeed, critics have drawn parallels with the black humour of Woody Allen. But beneath the liveliness of his portrayal melancholy always lurks in the books.
Since his début in 1976 Saabye Christensen has written ten collections of poetry, five collections of short stories and twelve novels. His great break through came with the novel Beatles in 1984. The book store sale of over 200,000 copies of the Norwegian edition has made this one of the greatest commercial successes in Norway, and it was voted the best novel of the last 25 years by Dagbladet's readers in 2006.

Reviews

[Nina (ninjasbooks) · Rating 5 out of 5]

Ingen skriv som denne mannen. Desse novellene ga gjenklang!

[Thomas Løge · Rating 4 out of 5]

1. «Radio». Da tre gutter tar seg til nye rampestreker for å drepe kjedsomheten, brer panikken seg blant folket. Enkel, finurlig og søt. Terningkast: ***

2. «Morderne» er om et kortvarig vennskap. Jeg likte det såre i novella. Terningkast: *****

3. «Grisen» er et godt eksempel på fordommer mange i samfunnet gjerne har. En elev av meg har for øvrig lest denne på oppfordring fra meg, og nå blir den tolket i fordypningsoppgaven tip denne eleven. Terningkast: *****

4. «Djevelens intervall» falt ikke helt i smak. Terningkast: **

5. «Gjesten» er tankevekkende novelle om en gutt som har måttet reise fra alt kjent og nært. Denne engasjerte flere av elevene mine på ungdomsskolen. Terningkast: *****

6. «Pretty things». Terningkast: ***

7. «Gjensynet». Ikke les denne om du har flyskrekk. Jeg satt i et fly da jeg leste historien, og ble med der samme glad for at nervene ikke lar seg påvirke av maskineriet turbulens. Terningkast: ***

8. «Hvilestedet». Terningkast: ***

9. «Hjælpemannen» er en artig historie som fikk meg til å smile. Hjælpemannens tanker når han og de andre flyttegutta mener det er umulig å få et Steinway-piano ned i kjellerstua til en anerkjent pianist: «Hva ville Dostojevskij gjort? Dette tenkte jeg på. Han ville sprengt en tunnel fra svømmebassenget til kjelleren og forsøkt å smyge flygelet inn derfra. Ibsen ville skrudd hele instrumentet fra hverandre, båret hver enkelt del ned i kjelleren og satt det sammen der. Hamsun hadde tatt pianotimer på Klaverakademiet i stedet og James Joyce ville i hvert fall gått seg en jævla lang tur først. Men Obstfelder, han hadde bare fortsatt å skrive om feil klode og Jan Erik Vold ville lest høyt for oss alle flygel, gylfel, flyelg, ylgelf». Terningkast: *****

10. «Oscar Wildes heis» har en overraskende og deilig slutt. Denne likte jeg! Terningkast: *****

11. «Gaven» er en fin novelle om det å få, det å gi og hvordan forventningene kan spille oss et puss. Terningkast: ****

12. «Såmannen» er en nostalgisk liten historie om hvordan et maleri kan vekke minnene til live. Terningkast: *****

[Rasma Haidri · Rating 5 out of 5]

Reading these stories reminds me why the genre short story exists. They do what a short story must and no other form can do. It can't be described or defined, only recognized when it hits you, like the whack of a friendly foam rubber hammer on your third eye, and you reel back, blinking, smiling, and startled into remembering something that eludes words, but for which you are very, very grateful.

[Merete Bratsberg Aae]

Jeg hørte boka som lydbok, med flott innlesing av Kim Haugen. Ved siden av hadde jeg papirboka, så jeg har lest delvis mens jeg har lytta. Jeg kommer til å huske novella Radio aller best. En guttegjeng kjeder seg og sparker en ball på taket av NRK Marienlyst. Det fører til forstyrrelser i sending fra Store studio, og det fører til overdimensjonert frykt hos folk (både i NRK og lytterne) fordi handlinga er fra den kalde krigen. Det er så fin kontrast mellom guttene som bare leker seg og de alvorlige bekymringene det fører til. Det er en lett tone, og språket til Lars Saabye Christensen er fullt av underfundige formuleringer. Man humorer og ler av skildringene.
Ellers handler novellene om å skulle flytte et stort piano (en umulighet som man må gjennomføre), utroskap, støtende tegninger av gris på en rom på sykehuset og mer. Liker du stilen til Lars Saabye Christensen, vil du garantert like denne.
Jeg vurderer å bruke denne i leseringen min. Anbefales!

[Juliane Heide · Rating 3 out of 5]

Noen veldig gode noveller, mens andre var meh

Morderen, radio og Oscar Wildes heis var absolutte favoritter.

[Evan · Rating 3 out of 5]

"Oscar Wildes heis" motbeviser alt det norsklæreren din fortalte deg da de lærte deg å skrive noveller. Ja, det er frampek, og til dels åpne slutter - Men for Christensen ser alt ut til å handle om å skildre en følelse, eller en stemning.
Historiene er korte, og selv om ikke alle var interessante, var det en slags absurdhet rundt det hele som fikk meg til å lese videre.
Om du skal lese én historie fra denne samlingen, skal du lese selveste "Oscar Wildes Heis". Den finner du mot slutten, og er definitivt den beste. "Stolen" kan du derimot hoppe over. Tre stjerner, takk til den store forskjellen i kvaliteten på novellene.

[Matre]

Radio: artig konspirerende paranoia
Morderne: barnlig kjært vennskap
Grisen: ingen kommentar
Djevelens intervall: kritikk av oppdragelse? Satt ikkje djupe spor
Gjesten: det surrealistiske søskenbarnet
Pretty things: vil aldri aspirere mot faren sin arbeidsmoral
Gjensynet: forsøk på triller? Funka heilt ok
Hvilestedet: eg trur og eg hadde kjøpt ein stol på IKEA og kun referert til stolen som Reidar.
Hjælpemannen: les denna om du ska velga ei novella i denna samlinga
Oscar Wildes heis: ikkje stor tilhenger av utroskap forsvar. Veldig deprimerande skildring av ekteskap.
Gaven: i mitt håve e hovudpersonen Erlend Mørch som barn
Såmannen: fin. Må respektera ein mann me eit mål.

[Jonas · Rating 3 out of 5]

En blanding av enkelte jordnære og andre mer drømmeaktige fortellinger. Kjenner igjen noen detaljer og personligheter fra andre historier av Saabye Christensen. Grei, og underholdende samling med enkelte gullkorn.

1. Radio ***
2. Morderne ****
3. Grisen ****
4. Djevelens intervall ***
5. Gjesten **
6. Pretty Things **
7. Gjensynet ***
8. Hvilestedet ***
9. Hjælpemannen **
10. Oscar Wildes heis ****
11. Gaven ****
12. Såmannen ***

[Bodil Sixhøj · Rating 5 out of 5]

12 dejlige noveller med den særlige Lars Saabye Christensenske stemning med en underliggende melankoli, men ellers fyldt med humoristiske situationer. Novellerne handler om både boldspillende drenge, der forstyrrer Rikkringkastingens transmissioner, unge studerende med sommerferiejobs i flyttebranchen, forårskoncerter i klaverakademiet, der går helt galt, det skuffede fødselsdagsbarn, der ellers mente at mestre den ædle kunst at skrive virksomme ønskesedler, den rebelske ungersvend med den regelrette far i herreekviperingsbranchen, som ikke accepterer sønnens oprør og har det anstrengt med søn nr. 2, som sidder i kørestol og om den midaldrende hobbybogsredaktør, der rejser til Paris for at mødes med sin tiltrækkende korrekturlæser og fanges i Oscar Wildes elevator. Man er altid i godt selskab med Lars Saabye og hans karakterer!

[Kristian Alm · Rating 3 out of 5]

Starten är magnifik i denna novellsamling av succeförfattaren Saaby Christenssen, kanske mest känd för den filmatiserade Halvbrodern. Även novell 2 och 3 är fina men sen tycker jag det spårar ur och berättelserna blir ofullgågna.

[Ken Jensen · Rating 3 out of 5]

Tolv helt greie noveller. Saabye Christensen på det jevne. Mer er det i grunnen ikke å si.

[Karl-Erik Tande Bjerkaas · Rating 4 out of 5]

Ofte badar Christensen i ord i dei omfangsrike romanane sine. Her er orda presise og forteljingane velbygde.

[Anetq · Rating 4 out of 5]

Fine noveller - havde ikke læst Saabye før, men sku høre ham live, så skete det...

[ingrid · Rating 4 out of 5]

like særlig de to siste

[David Bramslev · Rating 3 out of 5]

Lydbok: noen utrolige sterke historier, andre etter min mening betydelig svakere. Kult med Oslo skildringer.

[Herdis Marie · Rating 4 out of 5]

Det er bare et eller annet med Lars Saabye Christensens skrivestil som gjør meg dypt lykkelig.

Jeg har aldri vært spesielt glad i noveller, rett og slett fordi formatet aldri har appellert til meg, men jeg bestemte meg for en stund tilbake at jeg skulle gi sjangeren en ny sjanse og prøve å sette meg litt inn i den.

Jeg husker vi lærte på skolen at noveller skulle være korte fortellinger som ofte hadde et eller annet "poeng" på slutten, gjerne noe som brøt med resten av fortellingen og overrasket leseren.

Saabye Christensen gjør dette ... noen ganger.

Resten av tiden virker det som om han er mer interessert i å skildre et øyeblikk enn å overraske eller komme med store poenger.

Jeg synes det er helt fantastisk, og jeg merker at jeg engasjerer meg i alle disse små situasjonene som beskrives, i alle disse ofte dagligdagse tingene.

Lars Saabye Christensen har også en måte å beskrive det indre liv på som viser stor innsikt i hvordan mennesker kan føle, kanskje spesielt de av oss som har følt oss litt utenfor, litt spesielle. Du merker så godt når du leser disse småfortellingene, at Christensen ikke bare dikter vilt, men tar utgangspunkt i egne erfaringer, spesielt eget følelsesliv, for jeg tror ikke noen kan beskrive sånn som han gjør uten å ha kjent på det han beskriver selv.

[erle · Rating 3 out of 5]

3.5!!

[elisa · Rating 3 out of 5]

04.05.21

3.5*

‘’når mødrene våre gråt ble vi porselen.’’

01.09.21
jeg leste denne boka for fire måneder siden og jeg klarer fortsatt ikke slutte å tenke på tittel novellen. for et uventet inntrykk denne lille samlingen satte.

[Neda Alaei · Rating 3 out of 5]

Jeg har alltid likt Lars Saabye Christensen godt, og jeg gledet meg veldig til å lese denne novellesamlingen. Da det var over innså jeg at jeg leste 12 noveller, alle med menn i hovedrollen. Meh.

[Isabella · Rating 5 out of 5]

Extremely charming, capturing and well-written.