Vinter

by Jon Fosse

Møte på ein benk

Ei kvinne og ein mann møtest tilfeldig i ein park. Dei set seg på same benken. Ho er lettkledd, medfaren og rusa. Han er ein velkledd familiefar som er i byen for å ha nokre møte. Kvinna blir med han på hotellrommet. To menneske møtest, og mannen gjev etter kvart opp heile sitt tidlegare liv. Vinter hadde urpremiere hausten 2000 på Rogaland Teater i Stavanger. Sidan den gong har Vinter nærast reist verda rundt. Stykket har vorte spelt mellom anna i Argentina, Armenia, Brasil, Canada, Hongkong, USA og ei rekkje stader i Europa.

Genres: Plays

111 pages, Paperback

First published January 1, 2000

About the author

Jon Olav Fosse was born in Haugesund, Norway and currently lives in Bergen. He debuted in 1983 with the novel Raudt, svart (Red, black). His first play, Og aldri skal vi skiljast, was performed and published in 1994. Jon Fosse has written novels, short stories, poetry, children's books, essays and plays. His works have been translated into more than forty languages. He is widely considered as one of the world's greatest contemporary playwrights. Fosse was made a chevalier of the Ordre national du Mérite of France in 2007. Fosse also has been ranked number 83 on the list of the Top 100 living geniuses by The Daily Telegraph.

He was awarded The Nobel Prize in Literature 2023 "for his innovative plays and prose which give voice to the unsayable".

Since 2011, Fosse has been granted the Grotten, an honorary residence owned by the Norwegian state and located on the premises of the Royal Palace in the city centre of Oslo. The Grotten is given as a permanent residence to a person specifically bestowed this honour by the King of Norway for their contributions to Norwegian arts and culture.

Reviews

[Paula Mota · Rating 2 out of 5]

Edição portuguesa: Inverno, Livrinhos de Teatro, Cotovia

Aprecio o absurdo, mas quando um texto se torna totalmente incompreensível, passa a ser uma simples algaraviada. Uma mulher mete conversa com um homem de negócios num parque, como se o conhecesse, e estabelece-se um enigmático diálogo constituído basicamente por monossílabos e dissílabos, interrupções e pausas, que poderiam até apontar para Harold Pinter, se isso trouxesse alguma tensão ou conflito. Talvez em palco resulte melhor, mas no papel é incongruente.

A MULHER
Continua a frase
E foi culpa minha
Claro
Pois claro

O HOMEM
Não é nada de importante
só que
Interrompe-se

A MULHER
Não
Pausa

O HOMEM
Agora tens frio

A MULHER
Não

O HOMEM
Estás melhor

A MULHER
Sim
Não estiveste para te maçar

O HOMEM
A reunião
Não
Não valia nada

A MULHER
Não

[Vetle mk]

Min første Fosse, og potensielt min siste

[dina tallerud · Rating 4 out of 5]

Leste hele på en benk under en time, på Blindern med sola i trynet. Godt første inntrykk av Fosse

[Didrik Nordtveit · Rating 4 out of 5]

Ein intimitet, og ein avstand, som oppstår mellom to menneskjer i ein relasjon som veldig treffande skildre den ubeskrivelige kjærligheten, og kanskje like mye begjæret.

Grafisk, banning, og bare de aller snobbete ser/leser dette stykke uten å le litt i noen sekvenser.

Tragikomisk som kun Fosse klare!

[Simon Moritz · Rating 1 out of 5]

Jeg bryr meg helt ærlig ikke om den bakomliggende betydningen av verket.. Når man trenger såpass mye synsing for å få med seg betydningen og budskapet, så blir det bare tull. Det handler på det meste om en kar som er utro mot sin kone og barn. Jeg tør ikke å tenke meg hvor pompøse og snobbete folkene som sitter og leser i den nobelkomiteen må være...

[Themis Drakontis · Rating 4 out of 5]

Σαρκαστικό και επίκαιρο!
Ο Jon Fosse σε μία απλή ιστορία περικλείει την ανάγκη δύο ανθρώπων να ξεφύγουν από την τετριμμένη πραγματικότητα της σύγχρονης εποχής.

[Reader · Rating 3 out of 5]

vet du ka, æ like den