«… en erupsjon – én eneste – og den kommer fra ens eget indre». Novellen som eier «den egenart at den bærer en sterkere indre spenning i sin form enn annen prosa (dramatikk unntatt)».
Ordene er Johan Borgens – når han karakteriserer novellen. Det er med elskerens hete ord han beskriver novellen som litterær genre,
I hans eget forfatterskap står novellen kanskje høyest. Da Evard Beyer skulle beskrive et tidligere utvalg av hans noveller, lød det: «Disse novellene gir et imponerende inntrykk av bredde og variasjon, rikdom og selvfornyende evne, men først og sist av kunstnerisk kvalitet. Samlingen slår ettertrykkelig fast at Johan Borgen hører blant de meget få novellister av første rang i norsk litteratur».
Dette utvalget er delvis forfatteren eget, han arbeidet med det da han døde høsten -79. Tidligere har Bokklubben utgitt en rekke av Borgens bøker. Vi vet at han var ekstra glad for å nå vår store leserkrets med et nobelt utvalg av sine beste noveller. Aller en gang beviser han at han er en ordets trollmann.
Norwegian author, journalist and critic. He was married to Annemarta Borgen. Under the pseudonym of Mumle Gåsegg (Mumble Goose-egg) he wrote shorter articles in the newspaper Dagbladet, particularly during World War II. His articles were ironic and derogatory of the Nazi government, and he kept this up for a long time before being found out. In the end though, he was caught and sent to the prison camp Grini. His best known work is the novel Lillelord (1955). Borgen was editor of the literary magazine Vinduet ("The Window") 1954-1959.