En middelaldrende mann ligger våken i en stor seng i Texas, fanget i sine egne kvernende tanker. Kona har forlatt ham, men det er ikke det som plager ham. Han har mer enn nok med businessen han har bygd opp, reisen han akkurat har vært på i hjemlandet Norge, og ikke minst yngstedatteren, hans øyensten. Men jo mer han kverner, jo mer hisser han seg opp: over alle som skuffer ham, den åndsforlatte ekskona, den kristne eldstedatteren og etter hvert som formiddagen skrider frem, den nye kompisen fra Oslo og alle som ikke forstår seg på forretninger og det som er viktig i livet.
Bok 23/25: Blant de mest usmakelige hovedkarakterene jeg har sett skrevet. Hovedkarakteren Steve er en vellykket norsk businessmann i Texas som vi følger i et halvt døgns tid etter at konen har forlatt han hvor han grubler og knaker over livet, relasjoner og hvor rett han stort sett har. Han skyter i alle (!) retninger, på sin stusselige hjemmeværende kone, sin kjedelige kristne eldstedatter og det sidrumpa sosialdemokratiske Norge (og ikke minst Erik som han nylig har truffet i Norge). Jeg tror grunnen til at boken blir så bra selv om vi hele tiden er i hodet på en ganske selvrettferdig, selvhøytidelig og usmakelig fyr er at han skrives så godt at en bare blir fanget i sinnet hans og hans refleksjoner. Det skrives frem en rekke interessante forhold han har med andre som er forskjellige fra hverandre og gjør at Steve ikke blir en flat karakter. Selv om Steve er outrert fremstår han ikke urealistisk. Forholdet med favorittdatteren er kanskje der nerven i boken er mest til stede. Forholdet skildres vekslende varmt og avkjølt med (dare I say) incestuøse insinuasjoner. Litt minus fordi vekslingen mellom norsk og tidvis engelsk monolog ikke fungerer helt. Språket flyter ikke likt på engelsk og det blir litt stokkete. Oppsummert en veldig sterk firer til en bok proppfull av interessante figurer, relasjoner og godt språk. Nokså egenartet.