Jeg vet ikke, jeg var ikke der

by Andreas Øverland

Synes du kanskje

det var litt vakkert

å oppleve noe så viktig

som gjensidig destruksjon

sammen med en du var glad i

du også?

En mor går metodisk til grunne i sitt eget hjem, med sønnen som eneste vitne. Jeg vet ikke, jeg var ikke der er en sjangeroverskridende tekst full av sårbarhet og kraft. En fortelling fra en lys leilighet på Haugerud som gradvis blir mørkere.

Genres: Poetry

Hardcover

First published August 20, 2025

Reviews

[M. · Rating 4 out of 5]

[4.0 / 5.0] ★★★★✩
Ebok, Norsk (Bokmål), Bookbites/Biblioteket

[Mak · Rating 5 out of 5]

Det er kanskje sånn eit knust liv ser ut, eitt som er så tungt å leve at ikkje eingong fleire hender kan hjelpe å bære det uten å få arr.

Ønska meg først ein meir satt ramme og mindre poetisk preg eller ka det heiter, men jo meir eg tenker på det så syns eg det berre skal være sånn 5 star bra jobba

[Vilde Sofie · Rating 4 out of 5]

Vil gi den et sted mellom 3,5-4⭐
God med ord!

[Eirin · Rating 4 out of 5]

Veldig vakker, veldig trist

«12.

Jeg tror det var en kikkhullsoperasjon
for hvis de hadde åpnet henne
ville de vel gjort noe med
grusen i lungene
eller kokosoljen i blodet
eller sagflisen og sponplatene
og kjøttdeigen
der nyrer og lever og milt
skulle vært»

💔

[Erika Hagen · Rating 4 out of 5]

God bok med vakker og poetisk fortellerform. Mange av tekstene er særdeles skarpe og gode, og det gjøre at noen av de andre føles litt ujevne og svakere. Men utrolig sterk bok og historie!

[Anna Lyche · Rating 4 out of 5]

Jeg plukket opp denne boka av to grunner: den er satt på Haugerud og den har utrolig kult omslag.

Jeg elsket beskrivelsene av Haugerud og at jeg lett kunne kjenne meg igjen, men det var også kult å se et sted jeg kjenner så godt gjennom nye øyne. Og selv om jeg aldri har opplevd noe liknende den situasjonen Øverland skriver om, gjør han det lett å forestille seg hvordan en slik oppvekst (og forsåvidt voksenliv) kan ha vært.

Et sitat fra boka jeg syns passet bra:
‘Hele livet hadde mannen
jobbet målrettet for
å være i fred
men så fort han døde
ødela noen det også’

Og et jeg likte ekstra godt:
‘Til å være så skråsikker på gjenoppstandelse
synes jeg hun har holdt seg
oppsiktsvekkende passiv’

[cassandra · Rating 3 out of 5]

2,5⭐️ Veldig fint da han pratet om leiligheten som om den var en person. « jeg var kanskje tre eller fire år og våknet av at lyset fra flammene slo innover senga mi (…) jeg har googlet brann Haugerud gård igjen og igjen Men der akkurat som om de aldri har funnet et sted». Vakkert. Det var mange bra sitater, men ekke alltid så glad i sånne type poetiske bøker.

[Andrea Kramer · Rating 3 out of 5]

Sleit litt me å forstå, men egentlig ganske fin når eg kom meg over kneiken:)

[Magnus Meling · Rating 4 out of 5]

Sterk kost. Utrolig sårt og vanskelige skildringer som i tillegg skaper bekmørk humor. Også veldig gjenkjennelig og svært inspirerende.

Det er visst hardt på Rødtvet. Og jeg var der. Fra tid til annen.

[Hanna Bruvik · Rating 3 out of 5]

Tok meg en time å lese gjennom, Lettlest og enkel å følge handlingen, spesielt flink på å sette bilder i hodet mitt. Men ikke helt min type bok rett og slett.

[Frida Tollås · Rating 3 out of 5]

3,5 ⭐️

[Marius Paulsen · Rating 4 out of 5]

4.75

[Morten Einungbrekke · Rating 2 out of 5]

Jeg ville aldri lest denne boken hadde det ikke vært for at den er på pensum, og det er like greit.

Tok meg under en time å lese hele greia, og selv om det handler om noe trist, så får du innblikk i hvorfor det egentlig ikke er så trist. Det var faktisk på tide.
Det er jo greit det, men det er skrevet som en gjenfortelling av hendelser, og selv om jeg liker hoppene i tid frem og tilbake og at han klarer å skrive det sånn at man ikke trenger en dato hver gang, så synes jeg det var kjedelig å lese. Det gikk fort nok og det er jo så vidt skrift på sidene til at jeg ikke la fra meg boken, men handlingsforløpet var ikke engasjerende. Han klarte forøvrig å sette bilder i hodet mitt, og gjøre meg interessert i visse sider, men dette kunne vært en kommentartråd på twitter eller noe lignende. Det er tydelig at forfatteren har opplevd og følt disse tingene, og det oser ut av alle setningene, men det er også tydelig at dette er hans første verk.
Det er skrivefeil rundt om i boken og en del gjentagelser (jeg snakker da ikke om gjentakelser på samme side, det er brukt for å fremheve. Jeg snakker detmed om at flere tider så tar han opp det samme, men med litt andre ord) og slutten er veldig strekt ut. Slutten er nesten halve boken og gir veldig lite til fortellingen.
Det er tydelig at dette er en tankestrøm han har hatt og skrevet det ned slik han tenkte det, og da blir den lang og gjentagende.

Dette er sikkert en bok som traff noen. Den traff bare ikke meg, premisset er ikke noe jeg har opplevd og dermed ikke kan sette meg selv inn i. Boken er sikkert bedre eignet forde som den er ment for, men jeg vet ikke, jeg var ikke der.

[Merete Bratsberg Aae]

En bok med korte tekster, som ligner prosadikt, men som utgjør en fortelling. Det er sønn som forteller om hvordan mora går til grunne. Hun bor i en blokkleilighet på Haugerud. Det er piller, isolasjon, psykisk uhelse. Sønnen kan ikke gjøre noe. Han slipper nesten ikke inn. Lukta der inne skildres som ufattelig, den "tar fra deg språket". Det er rot og søppel overalt.

Tekstene er en bruddstykker av opplevelser fra nåtid og fortid, refleksjoner og blant annet en boligannonse. Når man setter sammen bildene, blir det en grusom skildring av en menneskelig ruin. S 77, i begravelsen byttes ordet "ruin" med "liv". Det er en erstatning. Andre stikkord for handlinga hovemod, spott og selvmedlidenhet. Å være pårørende er vanskelig. Han forslår andre begrep: medskyldig, sammensvoren, konspiratør, implisert.

Å, dette er så vondt å lese! Sterk bok av en debutant.

[Helle Hoås · Rating 5 out of 5]

Små gløtt inn i to liv, som blir stor historiefortelling om det å være pårørende. Fra en ung manns perspektiv, om hva som skjer når omsorgsrollen snur fra mor til sønn, fra sønn til mor, fra far til datter.

Alvoret er alvorlig, men ispedd skjeer med humor. Ærlig, men ikke bebreidende. Dette er det som er og var.

Øverland evner å fortelle noe nytt om det å leve i Norge, på en ny måte. Anbefales varmt.

[Kine Albrigtsen · Rating 5 out of 5]

Nydelig og universelt om livet til noen som kanskje har sett meg gå forbi utenfor med bikkja mi, igjen og igjen. Det er noe spesielt med å få innblikk i livene til de naboene man aldri ser. For det er faktisk mulig å stenge verden helt ute og deg selv helt inne. Det er i hvert fall lov å prøve.

[Marianne Barron · Rating 4 out of 5]

Denne traff meg. Virkelig.

[Anne Bredrup · Rating 4 out of 5]

Poem in Norwegian:

Synonym

Kanskje medskyldig
eller medsammensvoren
eller konspiratør
eller implisert
er mer presist
enn
pårørende

[Sigrid · Rating 4 out of 5]

Sterk og brutal fortelling om morens forfall og død. Imponerende hvor mye som blir sagt med veldig få ord.