Ruby er nitten år og har nettopp flyttet sammen med Jonas. Det er den første høsten i voksenlivet, og de skal bli frie og skape en ny verden sammen: ha god sex og drikke god vin i en stue full av gode venner. Men noe butter. For hvor kommer Rubys umettelige bekreftelsesbehov fra?
Moren hennes har en gang sagt: Lov meg at du aldri feiker en orgasme. Og den dagen Ruby gjør nettopp det, er det noe som for alvor revner i selvforståelsen hennes.
Det som er bra med boka er uten sammenligning språket!!! Jeg har lest noen av de andre anmeldelsene her på Goodreads og jeg er helt uenig i at det er for mange språklige bilder. Det er det ikke!!! Men nesten bedre enn språket er den tydelige jeg-fortelleren, Ruby. Man kommer skikkelig inn under huden på henne og hun representerer en fase mange av oss har vært i, og jeg tror alle vil gjenkjenne seg litt i hva det er Ruby «sliter» med. Jeg synes også det var jævlig hyggelig å lese en bok om å være ungdom i Oslo, det har jo jeg også vært en gang. Synes også Oslo var nøyaktig og godt karakterisert. Jeg er usikker på hva jeg tenker om slutten. Jeg har forsøkt å sove på det. Jeg tenker at det er uten tvil mange grunner til at Ruby har det som hun har det, og at det er klart at faren ikke kan fremstå som noen syndebukk. Men om avslutningen legger opp til at faren ER en syndebukk, det er jeg litt usikker på. Ja, siste scene er jo ganske brutal mot faren, men det er jo også viktig at den er brutal for det er en slags advarsel også i det, som jeg ikke synes man skal undervurdere. Så ja jeg har blandede følelser om avslutningen. Men jeg synes den scenen hvor hun suger pikken hans på do og begynner å gråte var skikkelig godt skrevet og en veldig godt skrevet konklusjon på forholdet mellom Jonas/Ruby. En ting til jeg har blandede følelser om er at noen av karakterene som omringer Ruby, altså venner kjærester osv er litt enfoldig skrevet, særlig mennene synes jeg. Men - det er jo en jeg - forteller og det ville vært merkelig hvis jeg-fortelleren kunne SE OG FORSTÅ absolutt alle menneskene rundt seg, så kanskje det er greit at Ruby ser Jonas litt endimensjonelt? Så ja - jeg vet ikke.
Alt i alt synes jeg det var en strålende bok, mye bedre enn mye annet av det som utgis og jeg gleder meg masse masse til å se hva mer April kan komme med og gleder meg til å følge et forhåpentligvis langt forfatterskap!!!! ❣️
This entire review has been hidden because of spoilers.
Slukte denne på en dag på sal 13 på juridisk fakultet mens jeg ventet på at macen min skulle tørke etter en tragisk ulykke forårsaket av min elendige vannflaske fra Lovdata pro. Oser av talent, sidene ryker til tider. Følte at mange av referansene var skrevet bare til meg. Det trekker selvsagt opp. Fine skildringer av hovedstaden, nå lengter jeg hjem. Utrolig morsom og godt språk, skarpt. Synes imidlertid at det kunne bli litt vel mye språklige bilder, men det funker som oftest bra! Men likevel føles det tidvis kunstig når alt skal besjeles og metaforiseres. Veldig grove og ektefølte skildringer som bare rådville, sultne og fryktelig usikre tenåringer kan kjenne seg igjen i. Takknemmelig også for de grusomme erfaringene jeg IKKE har hatt med jevnaldrende gutter. Tidvis litt for preget av at det er lett å skylde på pappa for alle ens mangler og lyter, og hovedkarakteren har godt av litt selvransakelse. Dette trekker noe ned. Likevel en utrolig sterk debut! Blir spennende å følge med på videre forfatterskap
3.5 stjerner Jeg synes det er vanskelig å vurdere denne boken. Det er ingen tvil om at April Alexandersdottir er et enormt kommende talent, og skrivelysten og fortellerlysten skriker i hver eneste setning. Boken inneholder noen særdeles gode beskrivelser og observasjoner om å være ung i dag, samt sterke skildringer rundt seksualitet og kjærlighet i en generasjon preget av pornokultur. Tidvis oppleves det likevel, som at fortellerbehovet er så stort at det blir for mye av det gode, for mange kunstneriske skrivegrep. Overskuddet føles dermed noen ganger overdøvende for det som faktisk er kjernen i det forfatter ønsker å uttrykke.
Likevel, dette er en modig, grov og særdeles sterk debut av en så ung forfatter! Og jeg gleder meg til å følge reisen deres videre.
Liker de sinnssykt detaljerte skildringene og viktige temaer, men kan kanskje bli liiiiitt vel mye spice av og til?🫣 Glad ingen kunne se hva jeg leste om på hytta til svigers👍🏻
Vil meddele at i tillegg til denne boka har eg ogso i det siste lese ferdig Det finst eit fjell av Signe Seim, men den er ikkje på Goodreads. Berre sånn viss nokon lurte.
Bokhandleren som solgte meg denne kunne ikke ha skrytt mer av den, da han praktisk talt stappa den i hendene mine og erklærte forfatteren som den neste store norske forfatteren. Ganske overbevisende pitch, det skal jeg innrømme!
Jeg vet ikke om jeg forsto meg helt på Ruby, litt på linje med at hun ikke helt virker til å forstå seg selv. Det gjør ikke boken til mindre av en skikkelig snack, snarere tvert i mot! Stemningsfullt språk, bisarr til tider og rå og ekte til andre. Namnam!
bare en 19 åring kan ha disse tankene og gjøre disse handlingene. Hva skjer når behovet for å bli betraktet veier tyngre enn å bli elsket? Alt stammer vel fra forholdet med faren - og treffer meg mitt i datter-hjertet.
lovee when a book takes place in the neighbourhood. cool and chic and sincere debut, even though i find the concept of 04s having conscious, reflective thoughts kinda scary
Jeg har litt delte følelser rundt denne boka. I utgangspunktet liker jeg skrivestilen, språket og temaene denne boka tar for seg. Mye er veldig bra og gjenkjenbart. Likevel er det noen ting som gjør dette til en middelmådig leseropplevelse. Jeg irriterte meg dessverre såpass mye over hovedkarakteren at jeg ikke klarte å synes historien var spesielt interessant mot slutten. I tillegg blir språket til tider så overdrevent kreativt at det føles litt try hard. Selv om mye av boka handlet om ung seksualitet så ble beskrivelsene, sammenligningene og metaforene som til enhver tid skulle peke mot noe seksuelt, til slutt veldig slitsomt. Til tross for dette ser jeg et enormt potensiale i forfatteren og hjerte i boka. Forfatteren klarer å få tak i noe utrolig sårt og vondt i det å være ung og ikke helt vite hva man vil eller hvem man er.
Begjær, blikk og bomullstruser: En sylskarp og sårbar debut I April Alexandersdottirs debutroman Ruby baby (2025) møter vi nitten år gamle Ruby i det som må kalles et eksistensielt og kroppslig nullpunkt. Hun har flyttet sammen med kjæresten Jonas, men mentalt er hun allerede på vei ut døra. Det som starter med en feik orgasme, utspiller seg som en dirrende og dypt ærlig utforskning av hva det vil si å navigere i en ung kvinnekropp i en tid der grensene mellom egne lyster og pornoindustriens estetikk føles mer flytende enn noen gang.
Mellom sårbarhet og satire Det som gjør Ruby baby til en så medrivende leseopplevelse, er balansen mellom det dypt såre og det befriende morsomme. Alexandersdottir skriver frem en generasjon som krever å bli sett, men som samtidig kjemper en utmattende kamp mot «det mannlige blikket». Inspirasjonen fra størrelser som Margaret Atwood og Virginie Despentes er tydelig, men Alexandersdottir tilfører en helt egen, moderne friskhet.
Ruby er en karakter mange vil kjenne seg igjen i. Mens vennene har begynt på studier og lagt planer for fremtiden, står hun fast i en hverdag preget av lavstatusjobb og dagdrømmer om kollegaen Iver. Hennes behov for å bli bekreftet i en seksuell setting skildres ikke som en svakhet, men som en kompleks respons på en verden som konstant objektiverer henne.
Et språk som gnistrer Det er umulig å snakke om denne boka uten å nevne språket. Alexandersdottir skriver med et enormt overskudd. Teksten formelig vibrerer av treffsikre observasjoner og lekne bilder. Et eksempel er scenen der Ruby forsøker å gjemme seg i sin egen skam etter at kjæresten har gjennomskuet hennes «pornostønn»:
«Jeg ville ta form som et av plaggene. Vinterkåpa, sommerkjolen. En truse, en ullsokk. Død materie som ingen forventa noe av.»
Her fanger forfatteren den akutte følelsen av å ville forsvinne når man blir fersket i sin egen iscenesettelse. Det er rått, det er flaut, og det er utrolig godt fortalt. Språket minner om Maria Kjos Fonn.
En viktig stemme for vår tid Selv om boka tidvis er mettet med kunstneriske skrivegrep og metaforer, føles dette aldri, for meg, som staffasje. Snarere speiler det det intense informasjonstrykket og de estetiske kravene karakterene lever under. Alexandersdottir tør å dvelen ved det ubehagelige – skammen, den simulerte nytelsen og tomrommet etterpå – uten å miste den varme og menneskelige kontakten med sin protagonist.
Ruby baby er mer enn bare en bok om sex og kjærlighet; det er et modig portrett av en ung kvinne som prøver å finne ut hvor hun slutter og verden begynner. Det er en bok som både provoserer, rører og får deg til å le. April Alexandersdottir har levert en debut som føles brennaktuell, og som tvinger oss til å se på vår tids pornokultur og kvinnerolle med nye, klarere øyne.
Dette er en bok som ikke bare bør leses av nittenåringer, men av alle som ønsker å forstå kompleksiteten i dagens unge voksne. En imponerende og vital start på et forfatterskap vi garantert vil høre mer fra.
Synes det er en bra skrevet bok, men jeg er nok ikke helt målgruppen for den. Det var noen setninger som traff meg veldig, og andre øyeblikk i boken som jeg helt ærlig synes var ubehagelige å lese. Hadde kanskje likt den bedre om jeg var litt yngre
En bok om å være ung voksen, i Oslo, usikker på hva hun vil med livet. Mens mange andre studere, jobber hun på Kaffebrenneriet. Hun har en samboer, men flørter med andre. Boka handler mye om hennes eget blikk på seg sjøl. Hun trenger mye bekreftelse. Hva er ekte og hva er ikke?
Etter å ha stått på venteliste på biblioteket i nesten et år, hadde jeg bygget opp en del forventninger. Så ble litt skuffa. Mye gøy og fint i boka, men jeg klarer ikke helt språket med så mye beskrivelser. Kan fint se hvis andre digger den!
Svimlende. Ganske ujevn, men den har en vanvittig energi. Jeg var med fra start til slutt. Jeg tror mange kan kjenne seg igjen i bekreftelsesbehovet til hovedpersonen, så jeg stusser litt på at hun tilsynelatende er den eneste karakteren som har et forvirret forhold til sex. Hun sneier så vidt innom en fyr som speiler begjæret hennes, men menneskene (spesielt mennene) rundt henne er nok litt for skikkelige. Den serverer kanskje også litt for klare svar på hvorfor hun er sånn. Man kan skylde på daddy issues, kjønnsroller, drifter osv., men når man konkluderer, sitter man igjen med en bok man ikke egentlig trenger å tolke, så kanskje det hadde vært mer spennende hvis det ble hengende i luften?
Slukte den, og kjente meg igjen. I overkant mange beskrivelser og språklige bilder, men også mange fine setninger – som et varmt, oppkastaktig utbrudd fra en skjør, fyllesyk nittenåring etter en altfor hard fest. Litt billig avslutning; jeg sitter igjen og ønsker meg en del 2 av denne jeg-fortelleren, som har gått enda dypere i seg selv uten å skylde på fraværet av en farsrolle.
Som å lese min egen dagbok fra mitt første år i Oslo, som en ensom, begjærsyk nittenåring. En tid jeg virkelig ikke savner. Gleder meg til fortsettelsen av dette forfatterskapet!
Min samling av setning-skatter! "En perle gjemt i østerskjøttet." (7) "Vi var nok tusenvis, en hel armé som stønna og vred seg i påtatt grensesprengende ekstase." (8) "Hvordan er det å bo sånn inni blikket til en mann?" (12) "Kjenne tanken gro hurtig som ugress gjennom kroppen og ut." (18) "Alle hverdagsrekvisittene våre." (19) "Hvem trenger pupper når man har øyne det gnistrer i?" (32) "Jeg vil be ham ramse opp alt han elska ved meg, og avgi grundig forklaring på hvorfor han elska akkurat dette. Jeg ville be ham vurdere meg, kommentere hver millimeter, fra hårfestet til haka til brystvortene til navlen til fitta." (39) (Om sin første kjøpte vinflaske): "Hennie sa jeg burde spare på flaska så jeg kunne putte stearinlys i den etterpå." (46) Hele side 62, spesielt: "Du er denne svulsten, du er denne verkebyllen, denne revnen som pusser så kraftig at alle kan lukte det. Ikke tro at du kan gjemme deg her." "Hva visste han om trangen til å følge impulsen, som døser rastløst, men alltid streber etter å våkne. Som vil kråle raskere enn fornuft og forstand, trenge gjennom hinnen og åpenbare seg som det riktige valget. Hva visste Jonas om å følge en tankerekke hele veien? Helt til endepunktet, uansett hva som fantes der." (65) De indre monologene skrevet i store bokstaver og kursiv, som tvangstanker og selvhat dagen derpå! Om sin første orgasme: "Jeg var overraska over hvor intuitivt det fungerte, som om jeg hadde funnet frem til en ny naturlov." (69) Elsker avslutningen på s. 72, og overgangen til en ny verden i Rubys liv på 73! Om farens plutselige fravær: "Hvor drar han når han drar fra meg?" (75) Om en fremmed: "Han kunne jeg sikkert blitt glad i om jeg hadde forsøkt." (80) Dialogen med moren på s. 88-89. "Kontaktsøkende er jo bare et dekknavn for en grusom kvinnesykdom vi lider av i vår familie. Et pulserende gangsår i livmoren." (88). "Og så er det gjort. Jeg er ikke menneske mer, jeg er kropp. Jeg er ikke datter, jeg er skall og skorpe. En kropp som blør gjennom lakenet om natta." (92) "Jeg så meg rundt, lette etter noe, etter noen. Hvordan går man inn i et rom uten den intensjonen?" (107) "Uten Jonas som en rekvisitt ved siden av meg ble jeg med ett rakere i ryggen, penere og morsommere". (110) "Rusen gjorde alt så akutt, og fikk meg til å hviske til Jonas at han kunne få gjøre hva han ville med meg. Forsto han ikke hvor heldig han var? Jeg var ikke som andre jenter". (112) "Jeg ville ha to kropper, en god og en dårlig en", og resten av avsnittet på s. 113! Dialogene med moren!! "Du er din egen jævla overgriper, skjønner du ikke det?" (164) "Dette farlige i meg, som jeg ellers var så god til å holde i sjakk, hadde rent over og dryppet på ham. Ikke dryppet, men fosset. Skylt over og gjort ham gjennomvåt". (184). "Jeg var ikke en som mista selvkontrollen på den måten. Jeg kunne oppføre meg, jeg kunne holde tilbake. Jo da, jeg kunne være vill og gal, men på den tempererte måten, den forsvarlige måten." (185). "Pappa klemte meg på den obligatoriske måten sin". (188)