«Lenge trodde de voksne at fornuften hadde vunnet. At krig tilhørte fortida. At fremtid automatisk betød demokrati, frihet og fred. De voksne har fortalt oss at verden blir bedre av seg selv. Den idéen er grenseløst naiv. Og den har kostet vår generasjon dyrt,» sier Gaute Børstad Skjervø. Han var 16 år da han måtte gjemme seg for terroristen i en fjellsprekk på Utøya. «Du som er yngst, må legge deg innerst», sa 20-åringen som hjalp ham. Senere svømte de for livet, vekk fra skuddene.
Etter 22. juli 2011 ble Skjervø ufrivillig ekspert på ekstremisme og fascisme. AUF-lederen har fortsatt et sinne i seg som han vil bruke til å kjempe mot kreftene som tok livet av vennene hans, og for fellesskapet. Dette er hans personlige historie, en ung manns politiske oppvåkning og Skjervøs klare svar til ungdom og foreldre som bekymrer seg for morgendagen: «Jeg har sett det mørkeste i mennesker, men også det lyseste.»
Gaute Skjervø skriver om fascisme, dens uttrykk i vår tid, hvordan den igjen har fått fotfeste og til en viss grad blitt normalisert. Han gir også presise beskrivelser av samtiden og av hva som preger dagens unge generasjoner.
Han peker på hvordan støy, falske nyheter og forvirring brukes bevisst for å svekke motstandskraften mot fascistiske krefter. I kaoset er det viktig å bli minnet om at det fortsatt finnes rett og galt, demokrati og diktatur, fellesskap og splittelse.
Han trekker også paralleller til fascismens fremvekst før andre verdenskrig og løfter fram motstandshistorier som er viktige å huske på. Dette treffer meg, fordi det minner meg om det besteforeldrene mine, som opplevde andre verdenskrig, alltid gjentok: at vi aldri må glemme historien og at disse kreftene finnes – for når de får rom, kan det ende i katastrofe.
Skjervø får en helt spesiell troverdighet fordi han selv opplevde fascismen og terroren på Utøya. De sidene ga meg frysninger.
Gaute forteller godt og lettlest om svært vanskelige følelser og hendelser. Han gir gode analyser, beskrivelser og refleksjoner om fascisme, verdens utvikling de siste tiårene og kanskje viktigst: Om håp, sunt sinne og fellesskap. Jeg tror på at sammen kan vi gjøre fremtiden lysere enn den ellers ville vært.
En sterk og viktig bok, som burde leses av mange. Litt ustrukturert - det virker som om Skjervø skriver i den rekkefølgen tankene hans går. Men det gjør ingenting, det får bare boka til å føles mer personlig - som et vitnesbyrd, noe den vel også er.
Og det er sant: kampen mot ondskapen tar aldri slutt.
En god bok til ettertanke. Den gir oss en tydelig påminnelse om at alle har et ansvar: et ansvar for å unngå at fascismens tankegods og verdier får rot i vårt demokratiske samfunn.