Arbeidarhjerte bok 2 er ei utviding og forlenging av forteljinga om Trond: ein middelaldrande mann frå Namsos som ikkje kjenner seg sjølv eller landet han kjem frå igjen. Det er forteljinga om eit fall, og om ein mogleg veg tilbake.
Trond prøver å få livet på rett kjøl igjen. Han søker ny jobb, prøver å reparere forholdet til kona, og dottera har blitt sjuk. Samstundes ser han tilbake - han prøver å forstå seg sjølv og samfunnet han er ein del av, han prøver å finne si eiga forteljing.
Romanen handlar om det norske klassesamfunnet. Det er ei ukunstla og djupt humanistisk forteljing om fellesskap i alle former - sosiale, politiske, nasjonale. Fellesskap som går i oppløysing, men òg om kva som skal til for å byggje dei opp att. Med bok 2 er Arbeidarhjerte eit fullenda romanverk: Carl Frode Tiller har skrive eit norsk liv.
Carl Frode Tiller is a author, historian and musician. His works are in Nynorsk (lit. "New Norwegian"), one of the two official Norwegian standard languages . Tiller debuted in 2001 with the novel Skråninga (Downward Slope), which was recognized as the best initial work of the year with the Tarjei Vesaas' Debute Prize . Downward Slope was nominated for the Brageprisen (the Brage Prize is a juried award). In November 2007 Tiller was awarded the Brageprisen for his novel Innsirkling (Encirclement). In the fall of 2007 Innsirkling received the Norwegian Critics Prize for Literature and was nominated for the premiere Scandinavian literature prize, the Nordic Council's Literature Prize .
Om klassekamp og opprør mot faren og hans politiske syn. Denne oppvekstromanen tar for seg hvordan Trond, som nå er midt i livet, strever med både jobb og ekteskap. Han har det med å plumpe ut med upassende ting, og dermed mister han jobben. Dessuten er han så redd for å miste kona, Therese, igjen at han nesten sørger for at det skjer.
Det er mange tilbakeblikk til episoder fra barndommen og ungdomstida. Foreldrene, særlig faren, var en aktiv kommunist og var opptatt av å diskutere politikk. Trond sjøl begynner å studere, og den klassereisa han tar, gjør at det blir stor avstand mellom han og faren. Faren jobba på sagbruk og var stolt av dette. Det er flere steder gjengitt diskusjoner fra ulike tidsplan. Trond irriterer seg over at faren alltid forklarer problemer med at det er kapitalismen som rår. For ham er sosialismen løsningen. Det viser seg at faren var uglesett på mange måter.
Det er også et oppgjør med 68-generasjonen. Foreldrene til kona, Therese, er høyt utdanna hippier. Mora sier mye som er sårende for barn og barnebarn. .
Woke fører ikke så mye bra med seg for Trond. Han prøver seg på selvsensur i undervisninga, men får et slags Elias-Rukla-øyeblikk da en elev ikke vil si et tysk ord høyt som delvis høres ut som n-ordet. Oppførselen hans i klasserommet og det faktum at han lukter alkohol, gjør at han blir ufordragelig og upålitelig.
Boka er interessant på mange måter. Det viser samfunnsutviklinga siden 1980-tallet fram til i dag. Det sier noe om sosiale klasser, skam, tilhørighet og opprør. Sammen med bind 1 utgjør den en veldig god framstilling av Norge. Det er ikke så mange samtidsromaner som er politiske, men denne er det, og det synes jeg er ekstra interessant.
Skulle ønske jeg hadde lest denne alene istedenfor innimellom alt annet... veldig interessante perspektiver på det norske samfunnet og utviklingen fra 70-tallet og fram til i dag. Mye å tygge på.
Historielærer Trond fortsetter sin klassereise og med god hjelp av noen halvlitere får både nye og gamle generasjoner høre det. Joda, det knyter seg godt i magen i Tillers siste også.
Etter å ha gått på en woke-smell i klasserommet, begynner nettet å snøre seg sammen rundt Trond. De pilsene han bruker om kveldene for å roe ned og rette lekseprøver, begynner å smitte over på arbeidsdagen etter. Lunta blir kortere, men ikke bare hans.
Tiller er jo ekspert på å skildre det som hender når lunta blir kort, men han har roet seg ned i denne Arbeidarhjerte-serien. Noen situasjoner er nærmere "Curb your enthusiasm" enn Tillers tidligere bøker, uten å påstå at dette har noe med humor å gjøre.
Ellers flyr vi frem og tilbake i historien hvor Trond må forholde seg til alt fra NKP-bevegelsens paranoia til middelklassens frihetssøkende rotløshet. Også Trond selv sliter med å slå rot i det han beveger seg gjennom studiene og ut i arbeidet for UD.
Som vanlig når Tiller gir ut en ny bok, er det om mulig det beste han har skrevet. Så er det bonus at temaet er gjenkjennelig for meg selv. Hvertfall har jeg ikke noe problem med å gi absolutt topp-karakter Schibsted-style, altså fem av seks hjerter.
Arbeidarhjarte 2 er andre bind i Carl Frode Tillers selvbiografisk pregede trilogi om oppvekst, familie og klassebakgrunn i Trøndelag. I boka følger vi fortelleren gjennom minner fra barndom, ungdomstid og voksenliv, der forholdet til foreldrene – særlig faren – står sentralt. Historien beveger seg fram og tilbake i tid, og Tiller skildrer både arbeidermiljøet han vokste opp i og hvordan erfaringene derfra har preget livet og identiteten hans senere.
Boka har etter min mening et fint driv i starten frem mot litt over midten av boka. Skildringene av miljø og oppvekst er ofte både varme og treffende. Etter hvert opplevde jeg imidlertid at tempoet falt, og at fortellingen ble mer og mer langdryg. Jeg mistet gradvis interessen mot slutten.
En utfordring for meg var også vekslingene mellom de ulike tidene historien hopper mellom. Selv om dette nok er ment å gi dybde til fortellingen, syntes jeg dette førte til at det ble vanskelig å holde følge med hvor vi var på tidslinja. I tillegg opplevde jeg persongalleriet som noe svakt. Flere av karakterene fikk ikke helt nok tyngde til å gjøre like stort inntrykk på meg.
Nok et mesterverk fra Tiller. Litt usikker på hva denne ga utover det som kom fram i bind 1. Men, Tiller har en enestående evne til å beskrive personenes følelsesliv. Hoved personen er født ca 10 år før undertegnede, men beskrivelsene av tidsbildet er likevel veldig gjenkjennbart. Fascinerende hvor ofte folks handlinger er i motsetning til hva de tenker som viser at følelseslivet er paradoksalt, det drar i mange retninger.
Utruleg treffande samfunnsanalyse av Noreg dei siste 40 åra. Tiller er en meister til å skildre dei sosiale og kulturelle klasseskilla, fordjupingar mellom generasjonar og den generelle samfunnsutviklinga. Protagonisten Trond er dessutan akkurat riktig mengde gubbe for min smak.