What do you think?
Rate this book
Den andre sida av elva
Når Karnanne sitt liv i Oslo raknar, dreg ho frå ektemannen og attende til bygda ho kjem frå. Den same staden ho rømte frå 16 år gamal, etter at systera Alicia vart funnen død i elva.
Ho flyttar inn i faren sitt hus og tek opp att forskinga ho la bort for lenge sidan, ein doktorgrad på gamle segn om ungjenter som vart tatt av berget. Men såra frå fortida opnar seg på nytt. Karnanne anar etterkvart at fleire veit meir om dødsfallet enn kva dei har sagt. Kanskje var ikkje systera sin død eit uhell. Folk i bygda er fortsatt prega av det som hendte med Alicia, og ikkje alle liker at Karnanne er tilbake. Finst det nokon ho kan stole på?
Ho flyttar inn i faren sitt hus og tek opp att forskinga ho la bort for lenge sidan, ein doktorgrad på gamle segn om ungjenter som vart tatt av berget. Men såra frå fortida opnar seg på nytt. Karnanne anar etterkvart at fleire veit meir om dødsfallet enn kva dei har sagt. Kanskje var ikkje systera sin død eit uhell. Folk i bygda er fortsatt prega av det som hendte med Alicia, og ikkje alle liker at Karnanne er tilbake. Finst det nokon ho kan stole på?
412 pages, Hardcover
First published January 15, 2026
Ratings & Reviews
Friends & Following
Create a free account to discover what your friends think of this book!
Community Reviews
Displaying 1 - 6 of 6 reviews
Read
July 26, 2026Ein nydeleg og trist bok. Eg likte veldig godt skrivemåten. Handlinga går sakte fram, og det er eit element av krim. Sakte skjønner vi kva som har hendt. Boka er delt inn dagar frå laurdag til mandag. Ramma er knytt til eit samlivsbrot og til ei vond oppleving i ungdommen. Hovudpersonen, Karnanne (Karen Anne) drar tilbake til bygda for å fullføre eit hovudfag om gamle segner om bergtaking. Desse jentene som gjennom historia blei borte (og av til kom tilbake) ber på ein viktig bodskap i boka. Unge jenter er sårbare og kan fort bli utnytta. "Ver på vakt" som det står på s 242.
Karnanne ber på ei stor sorg, og det er at systera hennar blei funne død i elva 30 år før notidplanet i boka. Gjennom stadige vekslingar får vi høyre kva som skjedde. Det er ikkje ei enkel historie. Det er mange personar innblanda. Handlinga er lagt til Tverrbygda, som liknar på dei som ligg i Gudbrandsdalen. Det er lett å sjå av dialekta. Språket i boka er levande og stemningsskapande. Det er ein blanding av mystikk, mistankar og rykter. Det er sjalusi, fløring og festing. Alicia var populær. Ho likte å tøye grensene og rota seg inn i trøbbel. Ho blir ikkje tatt inn i fjellet akkurat, men felemusikken på santhanskvelden skapar ei spesiell stemning. Det er andre døme på at å køyre i en tunnel, og drøyme seg bort på ei forelesning. "Kva impulsar gjer at ei styrer i eine retninga og ikkje den andre?" Dette tenker ho på. (s 244).
Karnanne nøstar opp trådar og spolar seg tilbake til sanninga. Historia er ikkje svart-kvit. Nokre er aller mest onde, men dei fleste er ein blanding. Kven har skulda? Kven må ta skulda? Det er eit stort alvor og mykje dramatikk. Karnanne ber på eit traume. Kjensler og minner vekslar med det verkelege. Bygda snakkar i kursiv. "Oss" veit mykje. Ansikt i fjell, gamle historier og alt det som menneska opplever blandast saman og gir ein uhyggeleg stemning.
Eg blei sugd inn i boka frå side ein. Siste del av boka las eg på ein biltur opp gjennom Gudbrandsdalen. Det ga ei ekstra fin ramme.
God bok! Les ho!
Karnanne ber på ei stor sorg, og det er at systera hennar blei funne død i elva 30 år før notidplanet i boka. Gjennom stadige vekslingar får vi høyre kva som skjedde. Det er ikkje ei enkel historie. Det er mange personar innblanda. Handlinga er lagt til Tverrbygda, som liknar på dei som ligg i Gudbrandsdalen. Det er lett å sjå av dialekta. Språket i boka er levande og stemningsskapande. Det er ein blanding av mystikk, mistankar og rykter. Det er sjalusi, fløring og festing. Alicia var populær. Ho likte å tøye grensene og rota seg inn i trøbbel. Ho blir ikkje tatt inn i fjellet akkurat, men felemusikken på santhanskvelden skapar ei spesiell stemning. Det er andre døme på at å køyre i en tunnel, og drøyme seg bort på ei forelesning. "Kva impulsar gjer at ei styrer i eine retninga og ikkje den andre?" Dette tenker ho på. (s 244).
Karnanne nøstar opp trådar og spolar seg tilbake til sanninga. Historia er ikkje svart-kvit. Nokre er aller mest onde, men dei fleste er ein blanding. Kven har skulda? Kven må ta skulda? Det er eit stort alvor og mykje dramatikk. Karnanne ber på eit traume. Kjensler og minner vekslar med det verkelege. Bygda snakkar i kursiv. "Oss" veit mykje. Ansikt i fjell, gamle historier og alt det som menneska opplever blandast saman og gir ein uhyggeleg stemning.
Eg blei sugd inn i boka frå side ein. Siste del av boka las eg på ein biltur opp gjennom Gudbrandsdalen. Det ga ei ekstra fin ramme.
God bok! Les ho!
February 14, 2026
På den andre sida av elva er en bok som overrasket meg. Jeg gikk inn i den og tenkte at dette var krim, men det føles egentlig mer som en roman med et mysterium i bakgrunnen. Det er ikke jakten på svar som driver boka fram, men menneskene og historiene deres. Det synes jeg er veldig positivt – krimsjangeren er der, men den tar aldri over.
Måten boka er skrevet på kan minne litt om Valérie Perrin – med varme, ro og et godt blikk for detaljer i hverdagslivet. Forfatteren skriver på nynorsk og bruker dialekt, og det gjør noe med hele leseopplevelsen. Det føles ekte og nært, som om man faktisk er til stede i miljøet sammen med karakterene.
Språket flyter utrolig godt. Det er lett å lese, men samtidig rikt og nyansert. Jeg merket at jeg ble ordentlig glad i flere av personene underveis. Det er et sterkt persongalleri, og karakterene oppleves som troverdige og sammensatte – med både feil, styrker og sårbarhet.
Boka tar opp vanskelige temaer, men gjør det på en sår og fin måte. Den går tett på det som gjør vondt, uten at det blir for mye eller dramatisk. I stedet dras man stille, men sikkert, inn i handlingen.
Dette er rett og slett en bok som blir værende hos deg etter at du har lest den ferdig – mer en varm og menneskelig fortelling enn en typisk krim.
Måten boka er skrevet på kan minne litt om Valérie Perrin – med varme, ro og et godt blikk for detaljer i hverdagslivet. Forfatteren skriver på nynorsk og bruker dialekt, og det gjør noe med hele leseopplevelsen. Det føles ekte og nært, som om man faktisk er til stede i miljøet sammen med karakterene.
Språket flyter utrolig godt. Det er lett å lese, men samtidig rikt og nyansert. Jeg merket at jeg ble ordentlig glad i flere av personene underveis. Det er et sterkt persongalleri, og karakterene oppleves som troverdige og sammensatte – med både feil, styrker og sårbarhet.
Boka tar opp vanskelige temaer, men gjør det på en sår og fin måte. Den går tett på det som gjør vondt, uten at det blir for mye eller dramatisk. I stedet dras man stille, men sikkert, inn i handlingen.
Dette er rett og slett en bok som blir værende hos deg etter at du har lest den ferdig – mer en varm og menneskelig fortelling enn en typisk krim.
October 2, 2026
Enda en strålende bok med handling fra bygde-Norge. Det er ikke lenge siden jeg leste Tyra Tronstads "Folk som hater lokalhistorie" og Kyrre Andreassens "Ikke mennesker jeg kan regne med" er fortsatt friskt i minne. Men bortsett fra at bygda er en fellesnevner, er det egentlig irrelevant å sammenligne. Therese Tungens bok lever sitt eget liv med sin språklige originalitet. Den er rørende, den er spennende, den har noen interessante tilnærminger til horrorsjangeren og den er en "pageturner" gjennom sine drøyt 400 sider. Det går veldig fint å forholde seg til forfatterens gudbrandsdalsdialekt og de kontinuerlige hoppene mellom nåtid og 30 år tilbake i tid, bidrar til det jeg opplever som et suverent driv. Et tragisk dødsfall på hovedpersonens storesøster skal oppklares i nåtid, samtidig som lillesøsterens indre demoner får en full utlufting når hun igjen møter den giftige bygdekulturen som hun vendte ryggen til mange år tidligere.
October 29, 2026
Ei svært bra bok frå Gudbrandsdalen! Den går ikkje heilt til topps hos meg, Knut-karakteren gir meg ingenting. Og eg synst det er litt lettvint at ho skal finne ut alt på ei veke etter 30 år. Men eg tilrår boka ja.
This entire review has been hidden because of spoilers.
March 26, 2026
Jeg vil trekke frem noen ting jeg likte godt:
Boka er veldig god på både ytre og indre drama. Jeg ble godt kjent med hovudpersonens følelsesliv uten at det blir påtatt eller kleint. Det er mye mørke og dystre tema, men samtidig mye lys og varme som gjør boka til en god opplevelse.
Bruken av dialekt er veldig god! Slikt kunne fort blitt internt for de som kjenner dialekta, men for meg som er fra en helt annen del av landet, bare beriket det språket og utgjorde en viktig del av bygdemiljøet i boka. Det er en vanskelig balanse som forfatteren mestret godt.
Boka er veldig god på både ytre og indre drama. Jeg ble godt kjent med hovudpersonens følelsesliv uten at det blir påtatt eller kleint. Det er mye mørke og dystre tema, men samtidig mye lys og varme som gjør boka til en god opplevelse.
Bruken av dialekt er veldig god! Slikt kunne fort blitt internt for de som kjenner dialekta, men for meg som er fra en helt annen del av landet, bare beriket det språket og utgjorde en viktig del av bygdemiljøet i boka. Det er en vanskelig balanse som forfatteren mestret godt.
September 26, 2026
Gamle segn er ikke mi greie egentlig, men i Den andre sida av elva gjør de god nytte for seg.
Men kunne godt hatt trigger warning for vold og voldtekt, og en god påminner om hvor mange liv som ødelegges, hvor mange familier som splittes og hvor kjipe noen med makt over andre kan være, kanskje særlig i et lite bygdesamfunn.
Men kunne godt hatt trigger warning for vold og voldtekt, og en god påminner om hvor mange liv som ødelegges, hvor mange familier som splittes og hvor kjipe noen med makt over andre kan være, kanskje særlig i et lite bygdesamfunn.
Displaying 1 - 6 of 6 reviews